For henne begynte det med et vondt spørsmål. Hun var høygravid og så fram til å bli mamma. På overflaten virket alt bra, så spurte legen: «Har du opplevd overgrep?»
- Da knakk jeg sammen og kunne ikke fungere, forteller Sandra
For henne ble depresjonen aktivert av at hun husket overgrepet - et gammelt traume hun hadde fortrengt, men for mange er det ikke en bestemt grunn til at de utvikler fødselsdepresjon. Sandra tror det handler om at forventningene om lykke er høye, mens det i virkeligheten også er en stor belastning å bli mamma for første gang.
- Hormonendringer og søvnmangel tærer på, og man kan fort føle seg veldig alene. Å ta vare på et barn «takes a village», som ordtaket sier, sier hun.
Selv opplevde Sandra at babyen var vanskelig å trøste. Kolikk, refluks og astma gjorde at det ble lite søvn. Dette gjorde det ekstra tøft. Hun fikk etter hvert hjelp med PTSD fra overgrepet. Hun hadde også veldig god nytte av Mamma Mia-appen som Sanitetskvinnene har vært med å utvikle. Hennes råd til alle som føler seg nedstemt i forbindelse med fødsel og barseltid er klart: Ikke vær redd for å be om hjelp. Tør å være åpen og sårbar, det er viktig. Hun håper det blir mindre tabubelagt å snakke om mental helse i forbindelse med fødsel og barsel.
Omtrent én av ti kvinner i Norge opplever depressive symptomer i forbindelse med graviditet og fødsel, og rundt én av tjue har en mer alvorlig depresjon. Det er store variasjoner i sykdomsbildet. For noen vil det være nok med for eksempel noen ekstra støttesamtaler med helsesykepleier, besøk hos fastlege og deltagelse i barselgrupper. For andre er det nødvendig med langvarig behandling hos psykolog eller psykiater.
Årsaken til fødselsdepresjon er ikke entydig. De fleste forventer lykke og tilfredshet i barseltiden. Men det er mange fysiologiske, sosiale, og psykiske endringer som skjer på en gang. Likevel kan ambivalente og vanskelige følelser være veldig skamfullt.