Vi jobber med innvandrede kvinner gjennom å gi informasjon, opplyse om rettigheter og skaper tillit til helsevesenet og offentlige myndigheter. Vi jobber med å endre strukturer gjennom nyskapende prosjekter i helse- og omsorgstjenesten og gjennom vårt politiske påvirkningsarbeid.

Vi mener:

  • Myndighetene må sikre et tydelig migrasjonshelse- og kjønnsperspektiv i introprogrammet.
  • Vi ønsker en endring i dagens lovverk slik at vi kan etablere et nasjonalt ressursmiljø for helse, integrering og frivillighet. 
  • Myndighetene må utarbeide en tverrdepartemental handlingsplan om migrasjonshelse, som en oppfølging av Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017.
  • Det må sikres systematisk informasjon til kommuner om flyktninger som får innvilget familiegjenforening.

Innvandrere i Norge er mangfoldige. Mange klarer seg fint på egenhånd. For andre kan det være strevsomt å lære seg et nytt språk, få venner, bli kjent med det norske helsevesenet og få seg jobb. Derfor driver vi integreringsaktiviteter. Helsefokuset er sentralt i vårt integreringsarbeid. På overordnet nivå ser vi at innvandrede kvinner integreres senere, har dårligere helse enn innvandrede menn og etnisk norske kvinner og menn, og har få arenaer til å praktisere norsk. Dette har ulike årsaker; mange har en nøkkelrolle i familien og kan mangle et norsk kvinnenettverk, og noen har liten mulighet til å prioritere seg selv, egne interesser og helse. Mange innvandrede kvinner får heller ikke godt nok utbytte av det norske helsesystemet og som kvinnehelseorganisasjon er vi opptatt av å endre dette.

  • På overordnet nivå har innvandrede kvinner dårligere helse enn den øvrige befolkningen
  • Innvandrede kvinner som gruppe har lavest sysselsetting, inntekt, og utdanning, og er mer utsatt for å leve i vedvarende lavinntekt. Dårligere helse er en av årsakene til dette. Gruppen er imidlertid heterogen, og dette gjelder selvsagt ikke alle innvandrerkvinner.
  • Det er flere helserelaterte årsaker til at innvandrede jenter og kvinner er spesielt utsatt. Færre innvandrede jenter tar HPV-vaksinen og færre innvandrede kvinner møter til screening for livmorhals- og brystkreft.
  • Enkelte grupper innvandrede kvinner har høyere risiko for alvorlige komplikasjoner under fødselen, får mindre smertelindring under fødsel, har høyere risiko for dødfødsel og er overrepresentert blant dem med barseldepresjon.

Vi arrangerer aktiviteter for kvinner og barn som bor på asylmottak. Våre politiske innspill er tett knyttet opp til frivilliges erfaringer fra feltet, samt basert på hva andre organisasjoner på asylfeltet prioriterer.  Vi mener: 

  • Alle barn og unge, inkludert de som bor på asylmottak, har rett på tilgang til likeverdige helse og omsorgstjenester. I dag har UDI omsorgsansvaret for barn mellom 15 og 18 år, og dermed bor de på asylmottak og ikke omsorgssenter. Vi mener at omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år må ligge under Bufetat og dermed reguleres av barnevernloven.
  • Myndighetene må sikre at aktivitetsmidlene til barn som bor på mottak økes, og at regelverket endres slik at det blir mulig å søke om støtte til prosjekter over 2 år.
  • Myndighetene må sikre at nivåer på stønader til beboere i mottak økes.
  • Myndighetene bør etablere en uavhengig tilsynsordning for ordinære asylmottak. Statens helsetilsyn bør ha overordnet ansvar for tilsynet.
  • Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket må endres, slik at de som faktisk er i landet, får primærhelsetjenester på linje med andre borgere og at det opprettes en finansieringsordning for behandlere. Personer uten fast opphold i riket må gis tilgang til fastlegeordningen.