Sykdommer som bare rammer kvinner slik som endometriose og adenomyose, har ikke tilstrekkelig behandlingstilbud. Disse sykdommene rammer opptil 10 % av alle kvinner, gir store smerter, kraftige blødninger og kan føre til infertilitet. Vårt krav er at det opprettes et nasjonalt kunnskaps-, kompetanse- og behandlingssenter for de alvorligste tilfellene av alvorlig endometriose og adenomyose, og faglig retningslinje for behandling av disse kvinnene. De som rammes har en gjennomsnittlig ventetid på diagnose på 5-7 år. Dette er kvinner med alvorlige smerter under menstruasjon, store blødninger, kroniske magesmerter, depresjon og vansker med å bli gravid. Endometriose forekommer hos 30-40 prosent av alle barnløse kvinner. På verdens basis sier WHO at 190 millioner kvinner lider. Samfunnskostnadene er estimert til rundt 13 milliarder kroner i året. Lidelsene utgjør et betydelig folkehelseproblem som krever tverrfaglig spisskompetanse.
Vi trenger minst et dedikert senter som kan tilby avansert tverrfaglig behandling for dem med de mest avanserte og kompliserte tilstandene. I Sverige er det fire behandlingssentre, i Norge ingen. Både fagmiljøer, pasientforeninger og Norske Kvinners Sanitetsforening har i årevis etterlyst politisk vilje til å opprette behandlingstilbud i tråd med internasjonale anbefalinger for denne gruppen.
Et annet eksempel er sykdommen lipødem som er en sykelig fettansamling i sete, lår og legger. Dette er en smertefull sykdom forbundet med mye skam og skyldfølelse som anslagsvis rammer så mange som 40 000 kvinner i Norge. Mange søker til private og kostbare tilbud som kirurgisk fettsuging og dyrt kompresjonsutstyr. Det offentlige behandlingstilbudet er begrenset og avhenger av hvilket helseforetak du tilhører. Vi krever et bedre offentlige helsetilbud for å sikre t forsvarlig behandling av disse kvinnene, uavhengig hvor de bor i landet. Vi krever også at lipødem blir en diagnose i WHO sitt klassifikasjonssystem ICD over sykdommer for å sikre at pasienten kan få et offentlig tilbud.
Vulvodyni er sykdommer i ytre kjønnsorganer uten diagnoser og rammer 10-20 % av kvinner, de fleste under 30 år. Mange har ikke gjennomført samleie på flere år og unngår å sitte eller sykle. Dette er tidkrevende og vanskelige pasienter å behandle, og få får det tilbudet de trenger. I Sverige er det én eller flere vulvapoliklinikker i halvparten av fylkene. I Norge har vi tre offentlige vulvapoliklinikker, i Oslo, Trondheim og Tromsø med begrensede åpningstider. Mange kvinner mangler et offentlig tilbud og ventetiden varierer fra seks måneder til tre år.
- Opprettelse av et nasjonalt kompetanse-, kunnskap- og behandlingssenter for alvorlig endometriose og adenomyose.
- Etablering av bedre og flere behandlingstilbud for vulvalidelser.
- Økt kompetanse hos helsepersonell om kjønn, kvinnehelse og migrasjonshelse.
- Finansiering av en kvinnehelseportal på nett.
- Lipødem må anerkjennes som en diagnose og forskning må styrkes.