Sanitetskvinner mener vi trenger en samtykkelov. Voldtektsbestemmelsene i straffelovens paragraf om seksuallovbrudd slik den i dag, er ikke er egnet til å fange opp hvordan voldtekter faktisk foregår og hvordan kvinner oftest reagerer på overgrep.
1 av 5 jenter i Norge utsettes for voldtekt, og ca. 50% av disse skjer før de fyller 18 år. I de fleste tilfeller kjenner offer og gjerningsperson hverandre fra før, de er under 25 år og voldtekten skjer på fest.
I dag blir 8 av 10 anmeldte voldtektssaker henlagt. De aller fleste saker blir aldri anmeldt. Voldteksutvalget finner at de kvinnene som anmelder og ender i retten opplever straffesaken som krevende, og føler seg dårlig ivaretatt under etterforskningen. Det er vanlig at jenter blir anbefalt å ikke anmelde av hjelpeapparatet, fordi sannsynligheten for å vinne gjennom er så liten, og belastningen er for stor.
16 av de 31 europeiske landene (EØS-området + Sveits) som er vurdert av Amnesty International har lover som definerer voldtekt som sex uten samtykke: Belgia, Danmark, Finland, Hellas, Irland, Island, Kroatia, Kypros, Luxembourg, Malta, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige og Tyskland. Etter at også Nederland vedtok en samtykkebasert voldtektsbestemmelse i mars 2024 er det nå til sammen 17 land i EØS-området som har en samtykkebasert voldtektsbestemmelse.
Et regjeringsutnevnt voldtektsutvalg konkluderte i 2024 med at arbeidet mot voldtekt ikke er prioritert i dag, verken innen forebygging, i helsetjenesten eller i politiet og påtalemyndighetene. Utvalget konkluderte med at voldtekt er et folkehelseproblem, på grunn av det store omfanget og de alvorlige konsekvensene det har for de som blir utsatt.
Det er rapportert en økning i omfanget av voldtekter. Overgrepsmottakene beskriver at de ser flere grove voldtekter med kvelning og vold, oftere inkluderer flere gjerningsmenn og at de utsatte er yngre enn før.
Hva sier loven i dag
I dag er den norske loven om voldtekt utformet sånn:
§ 291.Voldtekt
Med fengsel inntil 10 år straffes den som:
a. skaffer seg seksuelle omgang ved vold eller truende atferd,
b. har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
c. ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.
I dag er voldtektsloven utformet sånn at det ikke er straffbart å voldta noen dersom de ikke tydelig motsetter seg, såframt de er fysisk i stand til det. Om den utsatte ønsker og har samtykket til sex eller ikke, er ikke relevant.
Voldtektsloven er ikke tilpasset hvordan kvinner reagerer på overgrep
Menneskers stressrespons i en krise er flukt, kamp, frys eller at man føyer seg. I en akutt faresituasjon har man ikke tid til å tenke seg om, men reagerer på instinkt. Kroppen skiller ut hormoner og signalstoffer som setter i gang en stressrespons. Det er kjønnsforskjeller i hvordan vi reagerer på fare. Kvinner går oftere enn menn i frys, eller føyer seg.
En svensk studie av kvinner på overgrepsmottak fant at 7 av 10 voldtatte hadde opplevd å fryse til under overgrepet. Som den norske loven er utformet i dag ville disse kvinnene da ikke ha vært utsatt for noe straffbart. Når kvinner reagerer som de oftest gjør på en voldtekt – ved å fryse, faller voldtekten utenfor straffeloven.
«bare ja er ja»-modell
I en overmaktssituasjon der man åpenbart er den svake part og flukt ikke er mulig, er frysrespons vanlig. Da vil de utsatte ikke ha mulighet til å sette seg til motverge. Mange blir utsatt for voldtekt når de er under 18 år, og mange er ruset.
En foreslått samtykkemodell er «nei er nei». Altså at samtykke til sex kan antas å være gitt om ikke parten har sagt nei. Vi mener denne ikke løser «frys»-problemet fordi det legger ansvaret på at den som blir utsatt for et overgrep må gjøre noe aktivt for å hindre det.
Sanitetskvinnene ønsker en lov som legger ansvaret hos den aktive part, altså at den som tar initiativ til sex skal forsikre seg om at den andre vil. Altså en lov der bare ja er ja.
Skal man skrive kontrakt før man har sex?
Hverdagen er full av situasjoner der vi henter og gir hverandre samtykker. Du er sjelden i tvil om noen har sagt ja eller nei til å sitte på i bilen din, ta en kaffe med deg eller låne bort en drill. Seksuelt samtykke er ikke noe annerledes.
I Danmark for eksempel er den nye voldtektsbestemmelse veldig enkel. Den er sånn: det å ha samleie med en person som ikke har gitt et fritt samtykke, skal straffes som voldtekt.
Hva skjer politisk?
Regjeringen har sagt at de vil komme med et forslag til en ny voldtektlovgivning før påske. Forslaget skal ha en ordlyd som forbyr sex uten samtykke, og det er varslet at det vil være etter «bare ja er ja»-modellen.
Seks av ni landsdekkende politiske partier sier i sitt partiprogram at de støtter en samtykkelov. Frp, Høyre og Sp er partiene som ikke har en avklart posisjon.
Jurisforbundet støtter en samtykkelov basert på «bare ja er ja». Det gjør også Samtykkealliansen som er en sammenslutning av 42 norske frivillige organisasjoner.
Bli medlem i dag
Sanitetskvinnene er et felleskap av sterke og lidenskapelige mennesker som jobber for å bedre kvinners helse og sikre trygge lokalsamfunn.