Prosjektbibliotek

Overvekt og fedme (OOF) , inaktivitet og lite hverdagsaktivitet er økende helseproblemer blant barn og unge i Norge i dag. Råd og veiledning om økt fysisk aktivitet inngår ofte i helsetilbudet til barn og unge med OOF, men kartleggingen og oppfølgingen er skjevfordelt og mangelfull i Norge.

3700 kvinner har fått påvist genfeil i ett av de to bryst-/eggstokkreft-genene BRCA1 og BRCA2, eller i ett av de 4 tarm-/livmorkreft-genene MLH1, MSH2, MSH6 og PMS2 (Lynch Syndrom (LS)). De har høy risiko for å utvikle kreft fra ung voksen alder.

Utvikling av overvekt og fedme starter ofte tidlig i livet, rammer vanligvis etniske minoriteter og grupper med lav sosioøkonomisk status. Fedme øker risiko for diabetes II, og er vanskelig å behandle.

Hjerte- og karsykdom er den vanligste dødsårsaken hos kvinner og sykdommen er ikke tilstrekkelig forsket på - den er underdiagnostisert, underkommunisert og underbehandlet hos kvinner. Studiens engelske navn er HUNT 4- The women`s heart study.

Pasienter med spondylartritt (SpA) har høy forekomst av hjertekarkomplikasjoner. Prosjektet ønsket derfor å undersøke effekten av anti -TNF behandling på hjerte-karkomplikasjoner.  

Systemisk sklerose er en sjelden men svært alvorlig bindevevssykdom forbundet med økt dødelighet. Økende funksjonstap og redusert livskvalitet. Studien ønsket å se på forekomsten, sykdomsutviklingen, dødsårsaker og lungeaffeksjon av systemisk sklerose i Norge.

Matneofobi – motvilje mot å spise og / eller avvisning av ukjente matvarer – er en normal del av toåringers utvikling. Matneofobi er forbundet med lavere kvalitet på kostholdet og går ut over barnas matvariasjon. Studien ønsket å finne en måte som førte til at barn i barnehagen fikk prøve ny mat.

Spiseforstyrrelsene bulimi eller overspisingslidelse vil ofte medføre stor lidelse i form av redusert livskvalitet, depresjon, angst, i tillegg til å gi en økt risiko for alvorlige fysiske lidelser som diabetes- 2, hjerte-karsykdommer eller benskjørhet. I dag er det kognitiv atferdsterapi som er den foretrukne behandling for disse to spiseforstyrrelser. Til tross for å være ansett som beste behandling, er det likevel mer enn 50% som ikke opplever bedring fra denne terapiformen. Studien ønsket derfor å undersøke en alternativ behandlingstilnærming.