De siste årene er det gjort store fremskritt innen tidligdiagnostikk av brystkreft, og stadig flere kvinner lever lenge med denne sykdommen. Likevel har man ikke klart å redusere brystkreftdødsfallene i noen vesentlig grad, og over 600 kvinner dør årlig av brystkreft i Norge.
Livsforlengende behandling
Det finnes i dag ingen helbredende behandling for brystkreft med fjernspredning, såkalt metastatisk brystkreft. Ved metastatisk brystkreft har kreftcellene spredt seg via blodbanene og lymfesystemet og dannet nye svulster, ofte i skjelett, lever eller lunger. Behandlingen retter seg mot å begrense og lindre sykdommen for å forlenge levetid og bedre livskvaliteten. Den vanligste behandlingen som tilbys er stråling, cellegift og hormonbehandling.
Målet for prosjektet er å finne nye strategier for å bremse eller forhindre at kreftceller sprer seg og fører til metastatisk brystkreft hos pasientene.
Viktige funn
I 2019 publiserte studien sine foreløpige funn som viser at BMP-antagonisten GREM1 har sammenheng med utviklingen av metastaser, og gir dårlig prognose for pasienter som har ikke-hormonsensitiv brystkreft (ER-negativ brystkreft). Her kan du lese artikkelen.
Videre funn i prosjektet åpner for ny og bedre diagnostikk av brystkreft. Studien har funnet en "gen-signatur", som er et sett av 16 gener, der høyt uttrykk korrelerer med dårlig prognose.
Funnene kan få stor nytteverdi for mange kvinner med brystkreft, og kan ha overføringsverdi også til andre kreftformer. I tilllegg kan denne nye diagnostiske muligheten føre til mer personaltilpasset behandling der færre utvikler senskader.
Resultat
Prosjektet har kombinert celle- og genetiske undersøkelser av en brystkreftmodell med analyser av store databaser over genetiske endringer i brystkreftpasienter. Ett av de interessante funnene er at aggressive kreftceller skiller ut stoffer som tiltrekker seg immunceller med immundempende egenskaper. Disse hemmende immuncellene demper frastøtningsreaksjoner i svulsten og bidrar til å danne et mikromiljø som fremmer vekst og spredning. Infiltrering av slike hemmende immunceller er et tegn på dårlig prognose for pasienten. Videre forskning er nødvendig for å finne behandlingsmetoder som blokkerer infiltrering eller effekten av slike immunceller i svulster. Et annet viktig funn i prosjektet åpner for ny og bedre diagnostikk av brystkreft. Ved å identifisere gener som er aktivert i aggressive brystkreftceller og -svulster har vi påvist et sett av totalt 16 gener, der høyt uttrykk korrelerer med dårlig prognose. Denne gen-signaturen er nå patentert og vi arbeider for at denne nye diagnostiske muligheten skal tas i bruk og føre til mer persontilpasset behandling der færre utvikler senskader.