SLE (Systemisk lupus erythematosus) er en kronisk og alvorlig sykdom som rammer flere organer i kroppen. Sykdommen er også kjent som Lupus. Den som er rammet kan være plaget av tretthet, svimmelhet, hodepine og smerter. En av hovedutfordringene ved SLE er kraftige betennelser i hud, ledd og indre organer. SLE er en såkalt autoimmun sykdom, som er en samlebetegnelse for sykdommer hvor kroppens eget forsvarssystem angriper friske celler.
Behandling og bivirkninger
For å dempe betennelser og hindre skader på indre organer, behandles SLE med kraftige immundempende medikamenter som for eksempel kortison. Det finnes imidlertid ingen kur mot sykdommen, og målet for behandling er derfor å bremse utviklingen, dempe symptomer og redusere risiko for komplikasjoner, slik som hjerte-kar sykdom og nyrebetennelse. Medikamentell behandling er helt nødvendig, og for mange er dette livreddende. Dessverre kan bivirkningene noen ganger være alvorlige, og effekten er heller ikke alltid så god.
Målsetning for prosjektet
Både arv og miljøfaktorer har betydning for hvorfor noen utvikler SLE, men vi vet ikke hvordan dette skjer. Det finnes heller ingen forklaring på hvorfor 90% av de som får diagnosen er kvinner mellom 15-40 år.
Dette forskningsprosjektet har som mål å øke kunnskapen om legemidlers virkninger og bivirkninger. Forskerne vil undersøke om hormonell prevensjon kan øke risikoen for å utvikle SLE. De ønsker også å finne svar på om det er slik at noen legemidler øker risikoen for å utvikle komplikasjoner som slag, hjerteinfarkt og nyrebetennelse.
For å finne ut av dette vil forskerne sammenlikne medisinbruk med sykdomsutvikling hos 1050 pasienter. Forskningsprosjektet vil benytte seg av informasjon fra Norsk reseptregister, som har oversikt over enkeltpasienters bruk av reseptbelagte medisiner. I tillegg har forskerne laget en oversikt over sykdomsutviklingen til alle som har fått diagnosen mellom 2000-2017 og som er bosatt i Sør-Øst Norge. Oversikten kalles Nor-SLE og er verdens største register over SLE-pasienter.