De fleste som søker helsehjelp relatert til skjæring i kjønnsorganer henvender seg først til kommunehelsetjenesten. Mange steder mangler helsefagfolk erfaring med disse type henvendelser. Dette forskningsprosjektet ønsker å utvikle kunnskap som kan benyttes av fagfolk i møte med sine pasienter, så vel som pasientene selv.
Kulturelle forskjeller
Måten vi tenker rundt ulike inngrep i kjønnsorganer varierer mellom kulturer. For eksempel er det slik at noen grupper kan betrakte en viss type kutting i kjønnsorganer som en bekreftelse på kjønnsidentitet, mens andre ser på det som skadelige inngrep. Forskningsprosjektet tar for seg seks forskjellige måter å skjære i kjønnsorganer på: mannlig omskjæring, kosmetisk intimkirurgi, operasjoner av kjønnsorganer hos intersexbarn, operasjoner av kjønnsorganer hos transpersoner, kvinnelig kjønnslemlestelse, og skjæring i kjønnsorganer som en del av samtykkende erotiske handlinger.
Alle har lik rett til nødvendig behandling, men hva er det?
I Norge har alle rett nødvendige, likeverdige helse- og omsorgstjenester. Det betyr både at alle har lik rett til nødvendig behandling av sykdom, men også at alle skal ha like muligheter til å oppnå så god helse som mulig for den enkelte. Når det gjelder skjæring i kjønnsorganer opplever fagfolk at det er vanskelig å gjøre vurderingen av hva som er likeverdig og nødvendig behandling.
Nytt kunnskapsgrunnlag for fagfolk og pasienter
Dette forskningsprosjektet ønsker å utvikle et kunnskapsgrunnlag til bruk i de kommunale helsetjenestene. Men prosjektet vil også å bidra med kunnskap som gjør at personer som har vært utsatt for skjæring i kjønnsorganene skal forstå erfaringene sine bedre, og at de som ønsker å skjære i kjønnsorganene skal kunne begrunne ønsket sitt.
For de seks typene inngrep vil det bli foretatt tre intervjuer med personer som har gjennomgått inngrepet. Det vil også bli utført intervjuer i Etiopia for å forstå skjæring i deler av innvandrerbefolkningen.