Mellom 2017 og 2019 ble det gjennomført et pilotprosjekt om fødselsstøtte til etniske minoritetskvinner ved Oslo Universitetssykehus. Dette prosjektet er en videreføring og utvidelse av pilotprosjektet.
Ulik tilgang til helsetjenester
Personer med etnisk minoritetsbakgrunn oppsøker sjeldnere helsetjenester enn etnisk norske nordmenn. På grunn av språklige og kulturelle barrierer, manglende kunnskap om systemet eller egen kropp, utgjør de en særlig sårbar gruppe. Dette fører til ulikhet i helse og ulik tilgang til helsetjenester.
Tidligere traumer
Innenfor reproduktiv helse og kvinners rett til å gjennomføre svangerskap og fødsel slik de selv ønsker, er det spesielt tydelige ulikheter. Innvandrerkvinner som har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep eller kjønnslemlestelse i hjemlandet er mer utsatt for både fødselskomplikasjoner og svangerskapsdepresjon som følge av de tidligere fysiske og psykiske traumene.
Trygghet og støtte under svangerskap, fødsel og barseltid
En flerkulturell doula har etnisk minoritetsbakgrunn, og har selv innvandret til Norge og født barn her. Doulaen skal møte den gravide kvinnen i løpet av svangerskapet og snakke med henne om eventuelle engstelser og forventninger til fødselen. Doulaen skal gi informasjon om svangerskapsomsorg og helsesystemet i Norge, og bistå med å kontakte riktig instans dersom det er behov for eksperthjelp. Hun skal være tilstede under fødselen og møte familien 1-2 ganger i barseltiden. Tilbudet skal ikke erstatte ordinær oppfølging i helsevesenet, men komme i tillegg. I løpet av prosjektperioden skal 30 nye doulaer læres opp, og målet er at 300 kvinner skal motta tilbudet ved 9 sykehus spredt over hele landet.
Mål for prosjektet
For kvinner som tidligere er blitt fratatt kontroll over egen kropp og utsatt for vold og seksuelle overgrep, kan tap av kontroll under svangerskap og fødsel være en spesielt kraftig påkjenning. Mange minoritetskvinner er vant til at kvinnelige familiemedlemmer er tett på under fødsel, og flere føler seg alene og sårbare når de skal få barn i Norge. Med støtte av en flerkulturell doula som trygger den gravide, er det grunn til å tro at tapet av kontroll kan virke noe mindre belastende, og at fødekvinnen får en bedre start som mor.
«Hun ble som et familiemedlem, som en søster, en mor. Jeg hadde smerter, hun var tilstede og hjalp meg. Hun trøstet meg, rørte på meg og sa at det går bra.» -Fødekvinne i pilotprosjektet
Resultater
De flerkulturelle doulene har bidratt med nyttig erfaring med å være ny i et fremmed land med ukjent helsesystem, kultur og språk. De avdekker behov i egne nettverk som de bringer videre inn i workshoper, oppfriskningskurs, og erfaringsutveksling- og kompetansedelingsmøter. Sammen med tolker, jordmødre og annet helsepersonell er de er med på å videreutvikle og drive prosjektet fremover. De flerkulturelle doulaene fikk styrket sin tilknytning til arbeidslivet, og det har gitt en tilleggsgevinst i form av integreringseffekt og styrket selvfølelse. Flere av de som har tatt kurs i prosjektperioden har begynt på annen utdanning etter prosjektoppstart. Det at en får anerkjennelse for den viktige jobben en bidrar med som flerkulturell doula er utrolig viktig. 10 De eneste kriteriene for å søke om å bli flerkulturell doula er at vedkommende har født egne barn i Norge, kjenner det norske helsesystemet og har en genuin interesse for å støtte fødekvinnen og hennes partner. For noen kan doula-oppdragene bli den første linjen i CV-en med arbeidserfaring fra Norge, og de får referanser og kompetanse de kan vise til ved videre jobbsøking. De flerkulturelle doulane har blitt viktige brobyggere mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Deres tilstedeværelse før og under fødsel fører til at ansatte i helsevesenet får økt forståelse for hva som kan være krevende for nyankomne gravide minoritetskvinner, og de ser at kompetanse innen flerkulturell kommunikasjon har en stressreduserende og helsefremmende effekt for pasienten og familien.