Et flertall av somaliske kvinner ønsker å få flere barn og deres forståelse av moderne prevensjonsmidler er lav. Prevensjonsmidler er knyttet til mange myter og misoppfatninger som gjør at mange kvinner har manglende har tillit. Dette gjelder også somaliske kvinner som ikke ønsker å bli gravide. Somaliske kvinner i Europa og Nord-Amerika rapporterer også om lav bruk av moderne prevensjon. Forskning på fruktbarhetspreferanser, holdninger og bruk av moderne prevensjonsmidler en derfor av avgjørende betydning for å forbedre tilgangen til reproduktiv helseinformasjon og tjenester for innvandrerkvinner av somalisk opprinnelse i Norge.
Sammenlignet kvinner i Oslo og Mogadishu
I lys av dette har forskningsgruppen gjennomført en studie som kombinerer kvantitative og kvalitative metoder for å undersøke fruktbarhetspreferanser, holdninger og praksis knyttet til familieplanlegging og moderne prevensjonsmidler blant somaliske kvinner. Studien har sammenlignet somaliske innvandrere i Oslo og Akershus med deres opprinnelige befolkning i Mogadishu. Forskningsgruppen brukte «respondent driven sampling» (RDS) for å rekruttere kvinner i Norge og i Somalia, i tillegg til «purposive sampling» for deltakerne i den kvalitative delen av studien. Resultatet av denne studien vil øke kunnskapen om reproduktive helsebehov hos innvandrerkvinner.
Flere barrierer
Resultatene viser at de fleste somalisk kvinner ikke bruker moderne prevensjonsmidler til tross for at behovet er stort. Studien fant flere barrierer som hindrer kvinner fra prevensjonsbruk. Disse inkluderer mangel på informasjon, språkproblem, religiøse årsaker, sosialt press og kjønnsroller.
Resultater og gjennomføring
Kunnskapen fra forskningsprosjektet skal brukes til å forbedre tilgang til reproduktive helsetjenester blant somaliske kvinner. Resultatene har blitt publisert i flere internasjonale tidsskrift. Videre har funnene blitt presentert på nasjonale og internasjonale konferanser, samt på informasjonsmøter og seminarer for somaliere i Norge. Studien ble utført i samarbeid med brukere og deres anbefalinger er inkludert i prosjektet.
Forskningsprosjektet ble gjennomført ved det som tidligere het Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse. Senteret ble integrert i Folkehelseinstituttet i 2018.
Du kan lese artiklene som ble publisert her.
