Systemisk sklerose er en såkalt autoimmun sykdom hvor kroppens immunsystem feilaktig angriper egne organer. Typisk angripes huden, men også mage og tarm, lunger, hjertet og nyrer kan rammes. Sykdommen kan forløpe på svært ulikt vis hos de som har diagnosen, og alvorlighetsgraden varierer sterkt.
Tilpasset behandling
Behandlingen av systemisk sklerose er utfordrende. Dette skyldes stor variasjon i sykdomsmønstre, men også mangel på kunnskap om hvilke effekter medikamentene faktisk har på sykdommen. Studien ønsker å undersøke effektene av medikamentell behandling, slik at behandlingen i fremtiden kan tilpasses bedre etter pasientenes respons for, og toleranse av, behandlingen. For å finne ut av dette, vil data fra Norsk systemisk bindevevssykdom- og vaskulittregister om komplikasjoner ved sykdommen, kobles med pasientenes medikamentbruk fra sykdomsstart og fremover.
Transplantasjon av tarmflora
Tarmfloraen endres ved systemisk sklerose, og dette kan ha sammenheng med utviklingen av sykdommen. Forskerne i vil gjøre forsøk med transplantasjon av normal tarmflora til pasienter med diagnosen. Gjennom denne prosedyren ønsker de å finne svar på om en eventuell normalisering av tarmfloraen også kan medføre endringer i sykdomsbildet. Dette er banebrytende forskning innen feltet.
Foreløpige forskningsfunn viser at når sykdommen spres til indre organer kan dette ha en kumulativ frekvens. Det vil si at blant de som er rammet i indre organer ofte er rammet i flere organer samtidig. Dette gjelder for flere varianter av systemisk sklerose, og uavhenging av faktorer som mengde antistoffer i blodet og blodtrykk i lungene.