Helsedirektoratets nasjonale veileder om Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, stadfester at voksne asylsøkere har rett til helsetjenester, men ikke omsorgstjenester. Imidlertid har Enhet for migrasjonshelse ved FHI fått gjentatte bekymringsmeldinger fra helsepersonell om at økonomien til beboere på mottak representerer en barriere for tilgang til likeverdige helsetjenester.
Dette forteller også tilbakemeldinger fra N.K.S.' lokalforeninger. Frivillige oppnår ofte tette relasjoner med kvinner og deres barn gjennom aktiviteter på mottak. De ser hvordan dårlig økonomi fører til at de lar være å oppsøke medisinsk hjelp eller venter alt for lenge.
Dårlig helse kan føre til dårlig integrering
En enslig beboer på mottak mottar 2491 kroner i måneden. Denne summen skal dekke alle utgifter med unntak av husleie. For asylsøkere med endelig avslag er summen enda lavere. Dersom økonomien gjør at de kommer for sent til utredning/behandling, eller ikke har råd til å følge opp de tiltak helsepersonell anbefaler, kan det i det lange løp bli dyrt. Sen igangsetting eller manglende oppfølging av behandling kan medføre økte utgifter, ytterligere skader på helsen samt dårligere prognose. Dårlig helse kan igjen representere en bremsekloss på evnen til integrering og jobb.
Kartlegging
Det vil bli gjennomført intervjuer og fokusgruppeintervjuer med beboere på mottak, kommunalt nybosatte, mottaksansatte, frivillige på mottak fra N.K.S. og helsepersonell. Prosjektet vil kartlegge om, og i hvilken grad, asylsøkeres økonomi representerer en barriere for likeverdig tilgang til helsetjenester, hvilke dilemmaer problemstillingen kan føre med seg, samt mulige løsninger.