Multippel sklerose (MS) er en autoimmun sykdom som er en samlebetegnelse for sykdommer hvor kroppens forsvarssystem feilaktig angriper friske celler. Ved MS angripes isolasjonslaget rundt hjernen og ryggmargen, noe som fører til skade på nervetrådene. Symptomene kan variere sterkt mellom pasienter, men sykdommen kan komme til uttrykk ved blant annet synsforstyrrelser, balanseproblemer, nedsatt kraft i armer og ben samt forstyrrelser i vannlatings- og seksualfunksjon.
Sykdomsaktivitet og B-celler
Ved MS ser såkalte T-celler og B-celler, som er en viktig del av immunsystemet i kroppen, ut til å være involvert. Tidligere forskning viser at sykdomsaktiviteten går ned om man dreper B-cellene.
Forskningsgruppen har nylig vist at B-celler i spinalvæsken til pasienter med MS har helt bestemte egenskaper som gjør at de gjenkjenner noe og går til angrep på dette. Hva de angriper er ukjent, men det kan være snakk om et protein som finnes naturlig i hjernen. Hvis forskningsgruppen finner ut av dette, vil det være et gjennombrudd for MS-forskningen som kan lede til bedre og mer målrettet behandling.
Bedre diagnostiske verktøy
Vi vet foreløpig ikke hvorfor og hvordan noen utvikler MS. Studien har potensiale til å identifisere sykdommens årsak. Bedre kunnskap om disse B- og T-celler vil også kunne gi bedre mulighet for å utvikle spesifikke diagnostiske tester, noe vi ikke har i dag.
Nye funn
Det er kjent fra tidligere studier at MS-pasienter som blir behandlet med Dimethyl fumarate (DMF) har lavere antall B-celler i blodet. Nye funn fra denne studien publisert i tidsskriftet MULTIPLE SCLEROSIS and related disorders viser at MS-pasienter som blir behandlet med Dimethyl fumarate (DMF) også har lavere antall B-celler i ryggmargsvæsken, og at antallet synker i takt med lengden på behandlingen.
Veileder for prosjektet, Andreas Lossius, mottok forskningsprisen for multippel sklerose under Nevrodagene i 2019 for sin forskning på B-celler.