Beredskap i kriser og ulykker

Omsorgsberedskap

Vi har Omsorgsberedskapsgrupper i 150 kommuner med formaliserte avtaler som beskriver samarbeidet. Vi har 3500 beredskapsfrivillige, og nasjonale samarbeidsavtaler med DSB, Politidirektoratet og Helsedirektoratet. Sanitetskvinnene har en plass i Landsrådet for Heimevernet og har representanter i alle 11 distriktsråd i HV. Vi er representert i 5 fylkesberedskapsråd og i mange kommunale beredskapsråd.

Omsorgsberedskapsgruppene har lagt ned mange hundre tusen frivilligtimer under pandemien. Vi har bistått kommuner og avlastet helsepersonell, både med smittevern, logistikk, observasjon etter vaksine, testing, og transport av eldre til og fra testing og vaksinering.

Da innsatsen mot pandemien avtok våren 2022, ble mange av våre beredskapsfrivillige involvert i innsatsen for ukrainske flyktninger. Vi har bistått kommuner og mottak på forespørsel, både med sosiale møteplasser og kontakt, mat og hygieneartikler. Under ekstremværet "Hans" rykket våre frivillige ut igjen. 

Sanitetskvinnene har avtale med kommunene, så i utgangspunktet er det de som utkaller oss. Men det kan også skje gjennom Heimevernet, Sivilforsvaret, brannvesen eller gjennom samarbeid med andre frivillige organisasjoner som eksempelvis Røde Kors og Norsk Folkehjelp.

Vi mener:

• Myndighetene må anerkjenne at omsorgsberedskap er en viktig del av totalberedskapen og må derfor sikre finansiering på linje med øvrige beredskapsorganisasjoner.
• Statsforvalter/fylkesberedskapsjef bør ha en tydeligere rolle for å sikre god informasjonsflyt som involverer frivillige organisasjoner og sikrer samvirke på tvers.
• I føringene i forskrift om kommunal beredskapsplikt er kommunene oppfordret til å samarbeide med private aktører. Innunder her hører frivillige organisasjoner, og det må ivaretas gjennom kommunale samarbeidsavtaler og plass i kommunale beredskapsråd.

I tråd med Frivillighet Norge mener vi:

• Det må legges til rette for at organisasjonenes tid brukes mest mulig til trening og innsats, og minst mulig til byråkrati.
• Det offentlige må i større grad forplikte seg til å ivareta frivillige ressurser som brukes i beredskapsarbeid, blant annet gjennom støtte til trening, øvelser, vedlikehold og oppdatering av utstyr.
• Lokale og nasjonale myndigheter må i større grad inkludere relevante frivillige aktører i beredskapsøvelser.