Litt over 100 kvinner i Norge får påvist kreft i vulva (de ytre kjønnsorganene) hvert år. Dette er en sjelden, men økende kreftform. Det er en smertefull og tabubelagt sykdom, med begrensede behandlingsmuligheter. Fem år etter diagnose er 4 av 10 døde av sykdommen. Kunnskapen fra denne doktorgraden kan nå hjelpe leger med å gi bedre behandling tilpasset den enkelte pasient.
Rammah Elnour kan fortelle at forskergruppen lyktes med å lage små «mini-svulster» i laboratoriet for å teste medisiner. De brukte levende celler fra pasienter og menneskelig vev til å få celler til å vokse i en tredimensjonal struktur, slik at vev kunne dyrkes utenfor kroppen. På denne måten har de laget et modellsystem som kan brukes til å teste ut ulike medisiner i laboratoriet.
Elnour har også utviklet en klassifisering av undertyper av vulvakreft, som kan gi pasienter tilpasset behandling.
Viktig gjennombrudd
Da jeg snakket med farmasøyt Rammah Elnour første gang i 2022, hadde han akkurat begynt på forskningsprosjektet ved Universitetet i Bergen med støtte fra Sanitetskvinnene. Da hørtes det ut som science fiction, nå er det virkelighet.
Våre resultater viser at modellsystemet kan brukes til å finne nye legemidler som er effektive mot vulvakreft. I vår modell er kreften omgitt av egenutviklet gel dyrket fram av menneskelig vulvavev. Slike modeller har vært forsøkt med dyrebasert gel tidligere, men vår modell er mye mer realistisk og gir bedre resultater, forteller Elnour.
De første testene av 24 ulike medisiner er allerede gjort. De viste at enkelte medikamenter som er i bruk mot andre kreftformer, blant annet en medisin mot lungekreft, kan hemme vekst og invasjon av vulvakreftcellene. Arbeidet gir ny innsikt i biologien bak vulvakreft.
Elnour forklarer at «minisvulster» løser et stort problem i kreftforskningen; at det ofte er stor forskjell på resultatene av medisintester i laboratoriet og medisinens effekt på pasienter. Kreftceller dyrket i skåler eller svulster i mus i laboratoriet, reagerer annerledes enn en kreftsvulst i en menneskekropp.
Mange medisiner har gitt håp etter gode resultater i laboratoriet, men har ikke fungert da de ble testet på mennesker. Det er det flere grunner til; kreftceller i kroppen ikke er isolert som i en petriskål, og de påvirker omgivelsene rundt seg. De er blant annet omgitt av bindevev, immunceller og annet som gir økt resistens mot legemidler. Ved å skape mini-svulster med vev rundt, som ligner mest mulig på vulvakreft slik den er i kroppen, kan medisiner testes mye mer realistisk.
HPV spiller en rolle
Sykdommen deles i to grupper; en relatert til infeksjon med HPV-virus, og en relatert til inflammasjon, for eksempel sykdommen lichen sclerosus. De to sykdomsgruppene har ulike molekylære profiler. Ved analyse av svulstprøver fra pasienter med vulvakreft fant Elnour at HPV-status påvirket overlevelse.
Han utviklet også en såkalt immunoscore, som måler hvor sterkt kroppens immunforsvar reagerer på vulvakreftsvulsten. Den beregnes basert på hvor mange og hvilke typer immunceller kroppen reagerer med i og rundt svulsten.
Immunoscoren kan brukes til å si noe om pasientens prognose og hvilken type behandling som er best. Forskningsgruppen vil nå også analysere om immunoscoren kan identifisere pasienter som kan ha nytte av immunterapi, en typ av behandling som har stor effekt på andre krefttyper.
Støtt viktig forskning på kvinners helse
Kan være viktig for andre krefttyper
Gjennombruddet med tilpassede «mini-svulster» i laboratoriet kan også få betydning for andre typer kreft, forteller Elnour.
Vårt konsept med ”mini-svulster” omgitt av menneskelig vev kan i framtiden brukes for å teste medisiner også for andre krefttyper. Forskerne må tilpasse modellen for hver krefttype, og dyrke fram riktig type vev, forklarer han.
Noe av det mest overraskende han fant var hvor stor betydning vevstypen hadde for hvor realistisk medisintestene var. I framtiden kan modellene til og med bli tilpasset den enkelte pasient.
Vi vil også undersøke om vår mini-svulstmodell kan brukes til presisjonsmedisin. Målet er å utvikle en pasientspesifikk modell og teste ulike legemidler i laboratoriet for å forutsi hvilken behandling som fungerer best for hver enkelt pasient.
Rammah Elnour er utdannet farmasøyt. Doktorgradsarbeidet er gjennomført ved Centre for Cancer Biomarkers CCBIO, ved Universitetet i Bergen og heter Advancing Translational Approaches in Vulvar Squamous Cell Carcinoma.
Prosjektet har fått støtte fra Sanitetskvinnene, Helse Vest RHF og Norges Forskningsråd. Hovedveileder har vært postdoktor Harsh Nitin Dongre, mens Daniela Elena Costea, Line Bjørge og Ahmad Rashad har vært medveiledere.