Sanitetskvinnene har tilbudt ordningen Flerkulturell doula siden 2018 til kvinner som skal føde i en ekstremt sårbar livssituasjon. Mange av disse er flyktninger som lever kaotiske liv med små barn og uten partneren eller nettverk. Av de ukrainske flyktningene som er kommet til landet, er så mange som 90% kvinner og barn og noen av kvinnene er gravide.
– For å bistå de mest utsatte av dem, er vi i gang med å utdanne doulaer som selv kommer fra Ukraina og som kan bistå på ukrainsk. Doulaene blir viktige veivisere inn i det norske helsevesenet for en gravid mor som står helt på bar bakke, sier Marit Stene Severinsen. Hun er jordmor og prosjektleder for Flerkulturell Doula i Sanitetskvinnene.
Iryna ønsker å bidra
Iryna Ostapchuk (34) er en av dem som nå skoleres til å bistå de som trenger ekstra hjelp i forbindelse med svangerskap, fødsel og tiden etter. Hun kommer opprinnelig fra Ukraina og bor på Klepp Stasjon i Rogaland med mann og barn.
– Jeg har selv født to barn i Norge og ønsker nå å støtte kvinner fra mitt hjemland som kommer til Norge og samtidig gjøre en samfunnstjeneste, sier hun. Hun har bodd i Norge i åtte år, er utdannet dyrlege fra Ukraina og driver en gård med griser sammen med ektemannen.
Da hun ble mor i Norge, lærte hun mye om forskjellen mellom å være gravid i Norge versus Ukraina.
– I Ukraina er det mer fokus på fysiske tester enn her. Det tas mange blodprøver, ultralydundersøkelser og andre undersøkelser, mens det i Norge legges mer vekt på å snakke med den gravide og høre hvordan hun det. Det synes jeg er veldig positivt og veldig nyttig å informere den gravide om, sier Iryna.
Gjennom sine to barn har hun blitt godt kjent med helsestasjonen, vaksineprogrammet og annen oppfølging. Hennes erfaringer er nyttige i dialogen med en som skal føde her for første gang.
– En annen forskjell er at i Norge blir du ikke nødvendigvis lagt inn på fødeavdelingene med en gang veene starter, mens i Ukraina gjør du det. Akkurat det er en ganske stor forskjell når du føder for første gang og kanskje er litt engstelig, legger hun til.
I tillegg til egne erfaringer, får Iryna opplæring gjennom syv kursdager. I tillegg til henne, er det to andre ukrainske kvinner på samme kurs i Stavanger.
– Jeg gleder meg til å bli godkjent Flerkulturell Doula for å bistå de ukrainske kvinnene som trenger det, av slutter hun.
Flerkulturell doula har sikret drift i 2022
I år vil rundt 160 kvinner få tilbud om flerkulturell fødselsstøtte for å bli trygg på det norske helsevesenet. Bruk av doula kan bidra til en reduksjon i uønskede hendelser som f.eks. akutte keisersnitt, store fødselsrifter og barseldepresjon. Det handler også om å gi mor et godt svangerskap og en trygg fødsel og ikke minst barnet en god start på livet. Innsatsen er knyttet til sykehus i Bergen, Kristiansand, Trondheim, Drammen, Viken, og Stavanger. Når det gjelder Oslo er det en dialog i gang for å få dette på plass.
Ikke sikret drift i 2023
Sanitetskvinnene er glade for at dagens regjering med bred politisk støtte har erklært at de vil satse på en helhetlig svangerskap-, fødsel- og barselomsorg. Det er en ny Stortingsmelding på gang som vil legge langsiktige strategier. Det er bred politisk enighet at dette tilbudet om Flerkulturell doula er viktig og har livets rett.
– Vi forventer at utfordringen for sårbare innvandrerkvinner å føde i et nytt land, blir belyst og satset på, og at tilbudet om Flerkulturell doula kommer med på statsbudsjettet for 2023. Uten en finansiering på statsbudsjettet vil dette tilbudet legges ned, avslutter Severinsen.
Du kan lese mer om våre aktiviteter for innvandrerkvinner.