I en tid der kvinner hadde få eller ingen muligheter til å påvirke samfunnsutviklingen, ble Sanitetskvinnenes grunnlegger Fredrikke Marie Qvam en av de fremste forkjemperne for kvinners rettigheter. Fredrikke kom fra et hjem der politiske diskusjoner gikk livlig for seg, og var fra tidlige år interessert i politikk. Som ung kone og mor fikk hun føle på kroppen hvor begrensende det var å være kvinne, og da hun hadde fylt femti tok hun i bruk sitt politiske engasjement for å kjempe for at kvinner skulle få de samme rettighetene som menn.
Aktiv barndom
Fredrikke Marie Qvam ble født i Trondheim 31. mai 1843. Da Fredrikke var blitt seks år flyttet familien til den gamle slektsgården By i Egge i Nord-Trøndelag. Her vokste hun opp omgitt av kunnskap og kultur. Etter samtidens standard hadde foreldrene et radikalt syn på oppdragelse. De mente det ikke skulle bli gjort så stor forskjell på gutter og jenter, og at også jenter skulle få opplæring i mer enn huslige sysler. Fredrikke gikk på ski og skøyter, og hun likte å ri. Alle barna fikk undervisning hjemme av dyktige huslærere. En av huslærerne, Ole Anton Qvam, skulle også vise seg å bli Fredrikkes ektemann. Han kom til By gård i 1857og den unge Fredrikke ble snart forelsket. Følelsene var gjensidige, og paret var hemmelig forlovet inntil Fredrikke var i en passende alder til å gifte seg.
Mistet fire barn
Fredrikke og Ole Anton flyttet til Gjævran gård i nærheten av Fredrikkes barndomshjem. Paret fikk til sammen fem barn, to av barna døde som små og kun den eldste datteren overlevde foreldrene. Ole Anton var aktiv i politikken og var mye borte. Fredrikke var da alene på gården med barna. Livet alene på gården var tøft og ikke slik Fredrikke hadde ønsket det. Hun ville delta i samfunnslivet, men samtidens kvinnerolle tillot det ikke.
«Korridorenes dronning»
I 1880-årene flyttet hun og barna med Ole Anton til Kristiania, og dermed fikk Fredrikke nærmere kontakt med det politiske livet. Familien hadde ofte besøk og flere sentrale politikere var blant gjestene. Fredrikke benyttet seg av sjansen dette ga til å skaffe seg kontakter i viktige posisjoner. Etter hvert fikk hun inngående kunnskap om politikken. Fredrikke Marie Qvam benyttet de mulighetene hun hadde for å kjempe for de sakene hun trodde på. Hun satt ofte på galleriet under stortingsdebatter, og tok kontakt med politikere etterpå for å få dem til å stemme slik hun ønsket. Hun visste også å legge press på politikernes koner, for at de igjen skulle overtale sine ektemenn. På bakgrunn av sin utstrakte lobbyvirksomhet fikk Fredrikke tilnavnet «korridorenes dronning».
«Alle tråder løper sammen hos fru Qvam»
Fredrikke Marie Qvam ble raskt en del av det voksende kvinnesaksmiljøet i hovedstaden. På grunn av den sentrale posisjonen hun skaffet seg ble det sagt at «alle tråder løper sammen hos fru Qvam». Da Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet i 1896 ble Fredrikke valgt til formann, et verv hun beholdt i hele 37 år. I 1898 ble hun valgt til leder for Landskvinnestemmerettsforeningen, og året etter for Kvinnesaksforeningen. I forbindelse med Unionsoppløsningen med Sverige organiserte kvinneorganisasjonene Fredrikke ledet en underskriftaksjon som bredde seg over hele Norge. Nesten 300 000 kvinnelige underskrifter ble samlet inn til støtte for unionsoppløsningen. Aksjonen blir sett på som et viktig skritt i kampen for kvinners stemmerett.
Hjerte for Sanitetskvinnene
I 1911 mottok Fredrikke Marie Qvam kong Haakons VIIs fortjenestemedalje i gull, og i 1915 ble hun ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for allmennyttig virksomhet. Også etter at stemmeretten var vunnet, fortsatte Fredrikke sin aktive deltakelse i foreningslivet. Hjertet hennes fortsatte å banke for Norske Kvinners Sanitetsforening livet ut. Hun ble sittende som formann til 1933. Fem år senere døde hun hjemme på Gjævran gård, 95 år gammel.