Det er manglende kunnskap om typiske kvinnesykdommer og kunnskap om kjønn og kvinnehelse i sykdommer som rammer flest kvinner. Kvinner får heller ikke alltid like god diagnostisering og behandling for sykdommer som rammer begge kjønn. Mye medisinsk kunnskap bygger i stor grad på mannskroppen som universal for begge kjønn. Derfor krever vi at øremerkede offentlige bevilgninger til forskning må økes for å rette opp skjevhetene. Vi jobber med å få til dette, ved å være i dialog med politikerne og gi tydelige innspill til årlig statsbudsjett. Vi krever økt satsning som konsekvens av den nye NOUen på kvinnehelse.
Kunnskapshullene innen kvinnehelse er godt dokumentert blant annet i Hva vet vi om kvinners helse?, i rapport fra FHI Forskningskart om behandling av sykdommer hos kvinner, samt SSB s rapport Kvinners liv og helse de siste 20 år. Vi mener derfor det trengs flere tiltak for å tette hullene:
- Økte offentlige midler til et eget offentlig forskningsprogram for kvinnehelse med årlige øremerkede midler til Forskningsrådet på 100 millioner.
- Samtidig er det viktig at det finnes andre forskningsaktører som kan supplere Forskningsrådet, for eksempel ideelle forskningsaktører. Vi har vært en forskningsaktør siden 1916. Spesielt de 10 siste årene har vi bidratt til å fylle viktige kunnskapshull som ikke dekkes av det offentlige. Vi ber om 10 millioner til å dekke kunnskapshull knyttet til underprioritert kvinnehelseforskning, og til sykdommer med lav status.
- Økt støtte til Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, som er et kvinnehelseforskningssenter ved Oslo universitetssykehus.
Vi tar tak og skaffer penger til kvinnehelseforsking for å bøte på det som mangler. Hvert år selger vi fastelavnsris for 10-12 millioner kroner til kvinnehelseforskning. 30 000 ris finansierer én doktorgrad som kan bidra til å dekke viktige kunnskapshull. Kjøp et ris du også eller gi en gave til vårt forskningsarbeid. Ved å være medlem, støtter du oss i denne kampen. Bli medlem her!