Mathistorier fra sykehjemmet

Mathistorier fra sykehjemmet

På FNs internasjonale dag for menneskerettigheter lanserte Sanitetskvinnene og FIAN rapporten Min mathistorie, der sykehjemsbeboere forteller hva de synes om maten de får servert. Helt ærlig – uten å pynte tallerkenen.

Min mathistorie handler om retten til fullgod mat og ernæring på sykehjem, og er et samarbeidsprosjekt mellom FIAN Norge – (FIAN er en uavhengig internasjonal menneskerettighetsorganisasjon) og Sanitetskvinnene. Prosjektet er finansiert av ExtraStiftelsen.

- Før levde vi i sirka syv år etter at vi gikk av med pensjon. I dag lever man i 24 år. Mat er viktig for helsa. N.K.S. er Norges største kvinneorganisasjon, med formål om å fremme kvinners helse og livsvilkår. Med vårt sterke engasjement for eldre og ernæring er Sanitetskvinnene en naturlig og viktig samarbeidspartner i dette prosjektet. FIAN arbeider både nasjonalt og internasjonalt for å fremme folks rett til fullgod mat og ernæring, sa generalsekretær Grete Herlofson, og understreket at ved N.K.S. egne institusjoner som NKS Olaviken, lages maten fra bunnen av.


Feil- og
underernærte

Av landets 41 000 sykehjemsbeboere er opptil 60 % feil- og underernærte eller står i fare for å bli det. En av tre eldre som er risikosonen har heller ikke fått utarbeidet en ernæringsplan.

Tilbudet som eldre mottar preges altfor ofte av tilfeldigheter. Det er sjelden de eldre er med når menyer og planer skal lages, eller at eldre brukes som kilder til å kartlegge situasjonen på norske sykehjem.

Som en av beboerne selv sier: «Når byrådspolitikerne kommer på besøk og spør oss om vi likte lunsjen, da svarer vi alle i kor ja. Det er ingen som vil klage. Men får du de på tomannshånd sier de meningen sin».


Hvis eldre selv
kunne velge

De eldre etterlyser sunn og vellaget mat, som ser inn bydende ut.

-Maten gir kraft til å leve og vi trenger vitaminer og mineraler. Jeg liker pasta, men det er lettlaget mat som ikke inneholder nok næring. Jeg spiser om kvelden selv om jeg ikke er sulten, slik at jeg klarer å holde meg i de tolv timene det går til neste gang jeg får mat, fortalte Arild (89).

Både han og de andre eldre som deler sine mathistorier, som også skal vises i sosiale medier, har bak seg et liv der de har vært opptatt av god mat. Foruten manglende smak og utseende på maten, er de også bekymret for alt matsvinnet de er vitne til.

-Nå er jeg med i et råd der jeg bor, og har sagt ifra det jeg mener om maten. Den har fortsatt et potensiale til å bli bedre. Blant annet vil vi ha mere grønnsaker, fastslo 85-åringen.


Eldre har rett
på sunn mat

 -Eldre kan ha helseproblemer som gjør det vanskelig å spise, og det kan være medisiner som virker inn på appetitten. Dette setter ekstra krav til maten som skal serveres, da det er behov for kompetanse og kunnskap, sa Liv Elin Torheim, professor ved OsloMet og leder av Nasjonalt råd for ernæring.

Hun påpekte at mat også er medisin.

 

Ros fra
byrådet

Byrådet for eldre, helse og arbeid i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap) roste rapporten for at den gir de eldre en stemme.

- Også eldre skal få være sjef i eget liv. Mennesker forandrer seg ikke bare fordi de kommer på et sykehjem, og mange av dem har vært opptatt av et sunt kosthold gjennom hele livet. Sykehjemmet er det siste hjemmet de har. Tilgang på ernæringsrik mat er en menneskerettighet, understreket Tellevik Dahl.

Fem råd

 Rapporten konkluderer med følgende fem anbefalinger:

• Beboere på sykehjem må involveres og få formidlet sine synspunkt

• Lang nattefaste og kort tid mellom lunsj og middag må unngås

• Måltidet som sosial aktivitet har stor betydning og må vektlegges

• Mat må presenteres på en appetittvekkende måte

• Ansattes kapasitet og ernæringskompetanse må styrkes

Billedtekst (fv): Generalsekretær Grete Herlofson, Marit Erdal (FIAN) og Arild (85)

 

 

 

 

 

 

Kvinnehelse
Et aktivt publikum på Kvinnehelsedagen 2012.

Kvinnehelse

Det er i mange sammenhenger nødvendig å tenke kjønnsspesifikt når vi snakker om helse. Vårt arbeid med kvinnehelse er fundert på kunnskap om jenters og kvinners helse.

Norske kvinner har mange gode forutsetninger for å ha god helse. Likevel møter de en rekke utfordringer på helsefronten.

Diffuse kroniske sykdommer rammer i større grad kvinner enn menn, disse sykdommene har dessverre lav status i medisinske fagmiljøer. Konsekvenser av dette kan være mangel på kunnskap, dårligere diagnostikk og sviktende behandling.

Vil øke kunnskapen

Sanitetskvinnene vil bidra til å fjerne de kjønnsmessige skjevhetene innen helseområdet og øke kunnskapen om kvinners helse i samfunnet.

N.K.S. holder et våkent øye med utviklingen innen kvinnehelseområdet og er vaktbikkje, pådriver og bidragsyter i dette arbeidet. Vår rolle som samfunnsaktør utøves blant annet gjennom aktiv deltakelse i sentrale fora, som  høringsinstans, kunnskapsformidler samt konkrete og praktiske tiltak.


Kvinners helse i et livsløpsperspektiv

Kvinner har ulike helseutfordringer gjennom livet. Derfor har Sanitetskvinnene ulike tiltak rettet mot ulike aldersgrupper.

Blant jenter opp til 12 år fokuserer vi særlig på forebyggende helsearbeid knyttet til ernæring og fysisk aktivitet. Overfor tenåringsjenter har vi tiltak for å bedre unge jenters selvbilde og skape trygghet for egne valg samt aktiviteter som skal gi økt kunnskap om seksuell og reproduktiv helse.

Blant voksne kvinner er økt kunnskap om svangerskap, fødsel og barsel blant våre fokusområder, sammen med overgangsalder og forebygging av livsstilssykdommer.

Overfor seniorene arbeider vi for økt kunnskap om voksne og eldre kvinners helseplager. Samtidig vil vi synliggjøre kvinners betydning som ressurs i samfunnet og muligheten for en aktiv pensjonisttilværelse.


Fokus på kvinnehelse

Sanitetskvinnene arrangerer konferanser og temamøter med fokus på kvinnehelse der målgruppen er egne medlemmer og opinionen. Vi arrangerer også nasjonale konferanser for fagfolk der vi setter kvinnehelsespørsmål på dagsorden.


Les aktuelle saker om kvinnehelse