Kjønnslemlestelse  - hva trenger kvinnene?

Kjønnslemlestelse - hva trenger kvinnene?

-Kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse har ikke mange tilbud i dag. Vi har gjennom hele vår historie jobbet med å identifisere manglende helsetilbud, sier generalsekretær, Grete Herlofson.

N.K.S. inviterte denne uken til et seminar med temaet: Kjønnslemlestelse – hvordan forebygge, forhindre og hjelpe? Med fokus på hva vi kan gjøre i Norge for å sikre et bedre helsetilbud for kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse.

Økt kunnskap

- Vi trenger å tørre å snakke uten å bli dømt, og ikke bli sett på som offer. Kan en løsning være en egen seksuell klinikk? Og kanskje bli møtt av helsepersonell fra samme bakgrunn/opplevelse. Vi må fjerne tabu og stigma, og øke kunnskapen. Og man må kunne stole på legen, noe mange kvinner sliter med å gjøre i dag. Kvinnene må ikke bli sett på som offer, sier Vivian Mbanya ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på, og arbeider med forståelse, for hvordan jenter og kvinner som er blitt utsatt for kjønnslemlestelse blir møtt av det norske helsevesenet.


Tillit og

holdninger

Hun legger til at man trenger mer kunnskap om temaet for å forstå hva som skjer på grasrotnivået.

-Vi trenger mer forskning og tall på dette, samt større studier, sa Mbanya.

Hun holder muligheten åpen for at hovedproblemet ikke bare skyldes manglende kunnskap blant helsepersonell, men at det også handler om etiske problemer og holdninger.

-Kvinnene oppsøker ikke helsevesenet på egen hånd dersom det ikke ligger en årsak knyttet til graviditet. Det finnes tilbud, men disse kvinnene vet ikke at de eksisterer. De er også redd for ydmykelse. Ofte fordi de har blitt utspurt av offentlige myndigheter, med fokus på det kriminelle/justispolitiske. De føler at de blir avhørt for å finne det kriminelle aspektet ved kjønnslemlestelse. Dette skaper ikke den nødvendige tilliten mellom bruker og behandler, påpeker Mbanya.

Kulturelt

Anisa Hajimumin er født i Somalia, og oppvokst i USA i et hjem med full likestilling. Hun var tidligere likestillingsminister i Somalia.

-Det var mye informasjon og snakk om kjønnslemlestelse i det somaliske samfunnet i USA. Normen var omskjæring. Forskningsstudier viser at av 182 kvinner var det 91 som svarte at de nøt å ha sex. Dette turte de ikke fortelle mannen i frykt for å bli oppfattet som promiskuøse. Du er «hore» om du nyter sex. Vi trenger kulturelle endringer. Praksisen er ikke religiøst betinget – kun kulturelt, sier Hajimumin.

 

Må ha med
mennene

Hun understreker at det er viktig å ha mennene med på laget.

- Skal man få til endring må man også få med mennene. Det hjelper ikke bare å informere kvinnene. Menn må si høyt at de ikke ønsker å gifte seg med omskårede jenter. Det er også viktig å få med seg de religiøse lederne som ambassadører, fremholder Hajimumin.

Et forslag som kom frem på seminaret var om man kan starte med et lavterskeltilbud, og ha veiledere som kan gi råd, spre kunnskap eller være en samtalepartner. Mental helse er også tabu, og dette må også være med.

 

 

Integrering og mangfold
Kvinnefellesskap i Fjorden sanitetsforening, Sandefjord.

Integrering og mangfold

Sanitetskvinner over hele landet spiller en aktiv rolle i det norske integreringsarbeidet. Vi har fokus på å inkludere og involvere kvinner med minoritetsbakgrunn.

Sanitetskvinnene etablerer møteplasser for kontakt, kommunikasjon og tillit mellom minoritets- og majoritetsbefolkningen. Vi har særlig fokus på aktiviteter og språktrening for minoritetskvinner, både for bosatte kvinnelige flyktninger og kvinner på asylmottak.

Minoritetskvinner har:

  • Senere integrering enn menn
  • En nøkkelrolle i familien
  • Mangler kvinnenettverk
  • For få arenaer til å praktisere norsk
  • Dårligere helse enn etniske norske kvinner og minoritetsmenn

Med 41 000 medlemmer fordelt på 600 lokalforeninger over hele landet er Norske Kvinners Sanitetsforening klare for å møte minoritetskvinnene der de lever og bor. Sanitetskvinnene tilbyr en møteplass for kvinner som gir trygghet og fellesskap i lokalmiljøet. Det å delta i en organisasjon eller forening er en god måte å bli integrert på, og er en viktig arena for å delta i samfunnslivet


Språkvenn

Innvandrerkvinner bruker lengre tid på å bli integrert enn menn. Mye kan gjøres ved å opprette møteplasser der man snakker norsk. Språktrening gir også adgang til yrkeslivet. Sosialt samvær forebygger ensomhet, bidrar til nettverk og mestring og styrker både fysisk og psykisk helse.

Sanitetskvinnene ønsker å utvide kvinnefellesskapet! Lokale sanitetsforeninger etablerer lokale møteplasser mellom norske kvinner og minoritetskvinner for samtale, felles opplevelser og aktiviteter som matlaging, sying og besøk i svømmehall. Sanitetskvinnene legger vekt på språktrening og tar opp aktuelle temaer med minoritetskvinnene.

Les mer om Språkvenn

Aktiviteter på asylmottak

Mange lokalforeninger har aktiviteter for familier, kvinner og barn på asylmottak i sitt lokalmiljø. Gode opplevelser kan bidra til å styrke fysisk og psykisk helse hos barn og voksne som bor på mottak, og gi en god start på integrering og inkludering i lokalsamfunn.

Sanitetskvinnene gir barn på asylmottak verdifulle opplevelser der de får delta på aktiviteter de ikke ellers har tilgang til. Det kan for eksempel være besøk i familieparker, kino, bowling eller julefest. Flere lokalforeninger bidrar også med klær og utstyr.

N.K.S. har siden 2016 hatt en intensjonsavtale med UDI, og slik er aktivitetene på asylmottak godt forankret i et samarbeid med det offentlige.

Vil du vite mer? Ta kontakt med rådgiver Cathrine Holst Salvesen, e-post: cathrine.salvesen@sanitetskvinnene.no


Bidrar til økt fokus på minoritetskvinner

I tillegg til å arbeide med å inkludere minoritetskvinner, setter vi fokus på helseutfordringer som spesielt gjelder jenter og kvinner i minoritetsmiljøer. Gjennom å bidra til økt kunnskap jobber Sanitetskvinnene med å forebygge livsstilssykdommer, bedre fysisk og psykisk helse samt å øke kunnskapen om seksuell og reproduktiv helse.

Vi arbeider også for å sette minoritetskvinners interesser på dagsorden. Slik bidrar vi til økt kunnskap og forståelse, og til å hindre diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet og religion.

Les mer under aktuelt om integrering