Kvinner tier i skam

Kvinner tier i skam

-Skyld og skam gjør at kvinner tier om opplevelser som har snudd opp ned på livet deres, sa likestillingsminister Linda Hofstad Helleland da hun åpnet frokostmøte «Voldtekt i nære relasjoner og i lukkede fellesskap» i regi av Rød knapp-alliansen.

Temaet var knyttet opp til FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner den 25.november. 

Overgriperne
er kjentfolk

Hofstad Helleland refererte til flere sterke historier fra nettsiden morketall.no.

- «Jeg lot han ha sex med meg for å avverge at han lot det gå ut over barna. Jeg visste ikke at det var voldtekt før jeg fikk meg en ny kjærest som behandlet meg bra». Det er i den vanlige hverdagen at voldtektene skjer. Kvinner og unge jenter blir utsatt for seksuelle overgrep av trenere, venner og andre personer de har tillit til, og stoler på. Mange tror jo ikke at dette er mennesker som vil voldta dem, så da kan de jo ikke ha blitt voldtatt. Jenter tar på seg skylda, og de tør ikke å anmelde voldtekten i frykt for ikke å bli trodd, og så vet de at anmeldelsene blir henlagt, sa likestillingsministeren.

Vi må tørre

- Vold mot kvinner er et likestillingsproblem, påpekte hun.

Hofstad Helleland tok også for seg voldtekter i lukkede i miljøer, der man tier fordi man frykter for hva som kan skje hvis man står frem. De frykter konsekvensene for overgriperen, og de er redde for at de kanskje må flytte til et annet sted.

- Derfor må vi snakke om, og løfte voldtekt opp, i den offentlige debatten, sa Linda Hofstad Helleland.

Er ikke blind

-Volden er ikke blind. Den er meningsskapende, og den har mye med kjønn å gjøre, sa kjønns- og voldsforsker, Eva Lundgren ved Uppsala universitet.

I 1985 ga hun ut boken « I herrens vold».

Hun understreket at all vold er kulturelt betinget, men måten å omtolke volden på er forskjellig.

- I lukkede miljøer har man berøringsangst for å ta tak i dette. Og det skjer noe med kvinner som er utsatt for seksuelle overgrep. Først skjer grenseforskyvningene, og så kommer en total grenseløshet. Voldens dynamikk skjer i de katastrofale konsekvensene. Vold skjer i Guds navn. Hun blir fortalt at hun er unik, og begynner å forstå at hun er en som er utvalgt, og det blir hennes identitet, forklarte Lundgren.

Kjempet frem
kun ja er ja

I motsetning til Norge har Sverige fått inn at kun ja betyr ja. Foreligger det ikke et samtykke til sex så er det et overgrep.

Bak denne lovendringen står en hel bevegelse, som har hatt sitt utspring i Make Equal, og som gjorde at Fatta så dagens lys. Den startet som en ideell medlemsforening for å bekjempe seksuell vold, og for samtykke i praksis og i lovgivning.

- Det som startet det hele var en sak der tre menn ble anklaget for å ha voldtatt en 15 år gammel jente med en flaske. Jenta hadde ikke sagt nei. Vi vet at mange fryser og blir handlingslammede når de blir voldtatt, og ikke klarer å si noe. Men hun hadde prøvde å klemme sammen lårene for å beskytte seg. Mennene forklarte at de hadde oppfattet det som om at jenta var sjenert, og de ble frifunnet, sa kommunikasjonsansvarlig, Kristina Wicksell i Make Equal.

Frikjennelsen av de tre mennene fikk Sverige til å koke.

Massiv motstand

-Vi publiserte historier som viste overgrep der det ikke forelå et samtykke. Vi ble møtt med veldig mye motgang. Hovedargumentet var at samtykke ville føre til omvendt bevisførsel. Et annet problem var høye beviskrav, siden det er vanskelig å bevise hva som har skjedd bak fire vegger. En lov skal si noe om hva som er lov, og vi har jo en lov som forbyr foreldre å slå barn. Og dette er jo også noe som skjer bak lukkede dører, sa Wicksell.

Og hun regnet det som sikkert at dette er de samme argumentene man er blitt møtt med i Norge, da blant annet Sv, jobbet for å få samme type lov som i Sverige.

Rød knapp-alliansen består av: JURK, Reform, Krisesentersekretariatet, Norske Kvinners Sanitetsforening, Islamsk Råd Norge, Den norske kirke, Digni og Virke.

Billedtekst: Møteleder var Asta B. Lydersen. I debattpanelet satt Tina Skotnes (DIXI), Fakhra Salimi (MIRA-senteret), Inger-Lise W. Larsen (Oslo Krisesenter) og forfatter Amal Aden. Deres forslag spente seg fra bedre hjelpere som kan avsløre volden, til kunnskap som gjør innvandrerkvinner ikke tror at barnevernet tar fra dem barna hvis de oppsøker hjelp. Skotnes mente også at ordet offer gjør at mange ikke ønsker å forbinde seg med å være det.