Ble medlem etter  strikking og skravling

Ble medlem etter strikking og skravling

I motsetning til de fleste andre sanitetskvinner, så tok ukens Kløver-dame med seg moren inn saniteten. Det pleier å være omvendt.

Helene Ottersen(46) er hjemmehørende i Høybråten Sanitetsforening i Oslo. Hun visste ikke at Sanitetsforeningen var noe for henne, men så fikk hun anledning til å bli litt kjent med organisasjonen og da var det gjort.

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?

-Jeg ble spurt av ett medlem, som jeg kjenner fra før, om jeg ville være med en gang eller to, for å se om det kunne være noe for meg. Jeg var på møter og på Strikk og Skravl. Ungene mine begynte da å bli så store at de sluttet i aktiviteter/flyttet hjemmefra. Det var koselig på møtene, og jeg traff flere kjente fra lokalmiljøet. Jeg ble medlem etter kort tid, og så tok jeg med meg min mor også.

 

Hvilke saker er du mest engasjert i, og hvorfor?

-Jeg ble først engasjert i russeprosjektet fordi sønnen min var russ året etter jeg meldte meg inn, og jeg er opptatt av å få ned antall voldtekter, både i russetiden og ellers. Jeg er opptatt av god fødsel -og barselomsorg for kvinner i hele landet, da jeg synes det er viktig at mor og barn får tid under/etter fødsel.

Og jeg er opptatt av å stoppe vold mot kvinner i alle aldre og fra alle nasjoner – denne saken har vært hjertet mitt nær siden jeg ble utdannet barnevernspedagog i 1998.

 

Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst?

-Kvinnemedisinsk forskning synes jeg er det viktigste. Finne årsak, god hjelp og medisin til såkalte «kvinnesykdommer» synes jeg er meget viktig. Kampen mot skjønnhetstyranniet og retusjering er også en viktig sak, tenker jeg.

Hva er det største du har opplevd som Sanitetskvinne?

-Det å høre alle historiene fra de eldste medlemmene om hvordan det var da de startet opp foreningen i 1939 er rørende og inspirerende. De kvinnene fikk til mye med lite. Også å høre om alle som har gode minner fra mødre, tanter og/eller bestemødre som har vært sanitetskvinner gjennom tidene når vi er rundt omkring/selger fastelavnsris er flott! Men det største jeg har opplevd var vel å bli valgt som leder som relativt ferskt medlem.

Har du hatt/har verv i organisasjonen?

-Jeg var sekretær i ett år før jeg ble valgt til leder i februar i år.

 
Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har?

Sentralt: Det å passe på den hårfine balansen/skille mellom politisk påvirkningsmuligheter og partipolitiskengasjement. Jeg synes det er viktig at vi ER partipolitisk - og livssynsnøytrale.
Det å åpne opp for enda mer samarbeid med andre foreninger/private som drar i samme retning som N.K.S. kan være med å videreutvikle organisasjonen. Det å skape ett VI innad i foreningen slik at det ikke er konkurranse mellom lokalforeningene – heller at alle ser oss alle som en forening tror jeg er viktig om vi skal vokse. Vi må vise at vi også kan jobbe for gutter og menns saker der de ikke er likestilt og rettferdig behandlet, slik at også de synes N.K.S. kan være en forening for dem.

Lokalt: Vi kan bli bedre på å finne ut hvordan få med personer som er i alderen 40-60 år. Vi kan finne noen måter for å få med innvandrerkvinner. Vi kan prøve å finne mer ut av hva slags saker medlemmene brenner for, og hvem som kunne tenke seg å være mer ansvarlig for en basisaktivitet eller to. Det er også viktig å drive med medlemspleie – ikke bare verve nye medlemmer – men også ta vare på de medlemmene som er i foreningen synes jeg er viktig fremover.

 

Hva tror du er årsaken til Sanitetskvinnenes posisjon i ditt nærmiljø?

-Jeg tror det at de har åpnet møtene for unge kvinner, også de med spedbarn og at de aktivt har gått inn for å få nybakte mødre i permisjon inn på Åpent hus på dagtid, har gjort at de har følt seg velkomne og ville bli med i foreningen. Det at de har åpnet opp for nye aktiviteter som åpen Søndagskafe + Strikk og Skravl for ikke-medlemmer. Foreningen har vært mer tilstede på lokale aktiviteter og vist seg fram, og det har gjort at flere har fått øynene opp for foreningen, og fått lyst til å være med. Også det at foreningen samarbeider med Velforeningen, Lions, støtter skolehagen og skolekorpset i nærmiljøet gjør at vi sammen gjør nærmiljøet vårt bedre.

 

Hvilke egenskaper bør en Sanitetskvinne ha?

-Omsorgsfull, inkluderende, bør være en god rollemodell, optimistisk og positiv.

 

Hva er ditt beste vervetips og hvorfor mener du at alle kvinner burde bli Sanitetskvinne?

-Mitt beste vervetips er å spørre direkte de man tenker kunne ha lyst til å være med. Fortelle hva foreningen driver med og ikke minst at det er et hyggelig fellesskap. Være synlig i lokalmiljøet tror jeg er viktig, slik at ikke-medlemmer legger merke til foreningen. Alle kvinner bør bli sanitetskvinner fordi de jobber for mange viktige, dagsaktuelle saker for kvinner og barn. Så bør alle menn i alle fall være støttemedlemmer eller husstandsmedlemmer for å vise sin sympati og engasjement i sakene våre. 


Hvis det fantes et hedersfastelavnsris hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?

-Da ville jeg ha gitt det til Høybråten Sanitetsforening sin grunnlegger Anna Holen (og de andre) som startet opp vår forening. Hadde ikke hun gjort det, hadde kanskje ikke jeg og mange med meg vært så engasjert i foreningen på Høybråten!