Et bedre liv med hormoner

Et bedre liv med hormoner

Halvparten av kvinnene som fjerner friske eggstokker og eggledere på grunn av fare for arvelig kreft får redusert livskvalitet. En viktig årsak er at de ikke tar hormontilskudd.

-Det er behov for klare retningslinjer for hormonbruk, og at kvinner blir informert før operasjonen, spesielt om at seksualfunksjonen påvirkes, understreket gynekolog Nora Johansen, Sørlandet sykehus, da hun torsdag presenterte sitt doktorgradsarbeid  i auditoriet til OUS.
Hun har forsket på konsekvensene for de kvinnene som fjerner friske organer for å forebygge arvelig kreft.

Forskningsarbeidet er finansiert av Sanitetskvinnene.

 

Dødelig form
i 2017 var det 520 nye tilfeller av eggstokkreft i Norge. Sykdommen er den mest dødelige formen for gynekologisk kreft med 5-års overlevelse på bare 45 %. Ti prosent av tilfellene skyldes mutasjoner i et BRCA-gen. Den mest effektive metoden for å hindre eggstokkreft hos kvinner med BRCA-mutasjoner er derfor fjerning av begge eggledere og eggstokker. Operasjonen innebærer at man fjerner friske organer hos friske kvinner for å unngå kreftsykdom.

 

Rett i over-
gangsalderen
En slik operasjon har optimal effekt om den gjøres mellom 35-45 år og reduserer risiko for eggstokkreft med opp mot 80 %, men kan på samme tid medføre flere uønskede senvirkninger som økt risiko for hjerte- og karsykdom, redusert livskvalitet, økte postmenopausale plager og nedsatt seksualfunksjon. De uønskede senvirkningene kan sannsynligvis reduseres ved at hormonbehandling gis umiddelbart etter operasjonen, noe som er anbefalt til kvinner som har gjennomgått slik operasjon før overgangsalder.

 
Om kropp
og samliv
Johansen har studert senvirkninger etter operasjon gjennom bruk av spørreskjema, kliniske undersøkelser og blodprøveanalyser. Hormonforandringer er viktige årsaksfaktorer til seneffektene. Med prosjektet har hun derfor undersøkt:

Andelen kvinner som bruker hormoner etter operasjon i henhold til retningslinjer. Her viste det seg at kun halvparten brukte hormonbehandling. Når det gjelder seksualitet, kroppsbilde, parforhold og livskvalitet etter operasjon, viste det seg at kvinnene som hadde fått operasjon hadde mindre seksuell glede og dårligere seksuell helse, sammenliknet med friske kvinner uten operasjon.

 

Flere må bruke
hormoner
Konklusjonen til Nora Johansen er derfor at altfor få kvinner bruker anbefalt hormonbehandling og erfarer overgangsalder relaterte plager, noe som kunne vært unngått om de brukte hormonbehandling. Kvinner med genfeil og risiko for arvelig kreft bør derfor informeres om disse seneffektene knyttet til seksuelle helse og at hormonbehandling har positiv effekt også på seksualitet, livskvalitet og seksuell helse. Funn fra denne studien vil kunne resultere i nye retningslinjer for kvinner etter operasjon.

 

Helse og
livskvalitet
Videre vil det gi et godt grunnlag for å gi kvinnene et bedre kunnskapsgrunnlag når beslutningen vedrørende forebyggende kirurgi skal tas. Videre ønsker Nora Johansen med arbeidet å styrke oppfølgingen etter inngrepet slik at kvinnene kan få klarere råd, mer kompetent medisinsk behandling og bedre somatisk helse og livskvalitet.

Tittelen på Nora Johansen doktorgradsarbeid er som følger “Late effects in women after risk-reducing salpingo-oophorectomy to prevent hereditary ovarian cancer: Cardiovascular risk, sexual functioning, and use of hormone replacement therapy”.

 

 

 

Ble medlem etter  strikking og skravling

Ble medlem etter strikking og skravling

I motsetning til de fleste andre sanitetskvinner, så tok ukens Kløver-dame med seg moren inn saniteten. Det pleier å være omvendt.

Helene Ottersen(46) er hjemmehørende i Høybråten Sanitetsforening i Oslo. Hun visste ikke at Sanitetsforeningen var noe for henne, men så fikk hun anledning til å bli litt kjent med organisasjonen og da var det gjort.

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?

-Jeg ble spurt av ett medlem, som jeg kjenner fra før, om jeg ville være med en gang eller to, for å se om det kunne være noe for meg. Jeg var på møter og på Strikk og Skravl. Ungene mine begynte da å bli så store at de sluttet i aktiviteter/flyttet hjemmefra. Det var koselig på møtene, og jeg traff flere kjente fra lokalmiljøet. Jeg ble medlem etter kort tid, og så tok jeg med meg min mor også.

 

Hvilke saker er du mest engasjert i, og hvorfor?

-Jeg ble først engasjert i russeprosjektet fordi sønnen min var russ året etter jeg meldte meg inn, og jeg er opptatt av å få ned antall voldtekter, både i russetiden og ellers. Jeg er opptatt av god fødsel -og barselomsorg for kvinner i hele landet, da jeg synes det er viktig at mor og barn får tid under/etter fødsel.

Og jeg er opptatt av å stoppe vold mot kvinner i alle aldre og fra alle nasjoner – denne saken har vært hjertet mitt nær siden jeg ble utdannet barnevernspedagog i 1998.

 

Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst?

-Kvinnemedisinsk forskning synes jeg er det viktigste. Finne årsak, god hjelp og medisin til såkalte «kvinnesykdommer» synes jeg er meget viktig. Kampen mot skjønnhetstyranniet og retusjering er også en viktig sak, tenker jeg.

Hva er det største du har opplevd som Sanitetskvinne?

-Det å høre alle historiene fra de eldste medlemmene om hvordan det var da de startet opp foreningen i 1939 er rørende og inspirerende. De kvinnene fikk til mye med lite. Også å høre om alle som har gode minner fra mødre, tanter og/eller bestemødre som har vært sanitetskvinner gjennom tidene når vi er rundt omkring/selger fastelavnsris er flott! Men det største jeg har opplevd var vel å bli valgt som leder som relativt ferskt medlem.

Har du hatt/har verv i organisasjonen?

-Jeg var sekretær i ett år før jeg ble valgt til leder i februar i år.

 
Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har?

Sentralt: Det å passe på den hårfine balansen/skille mellom politisk påvirkningsmuligheter og partipolitiskengasjement. Jeg synes det er viktig at vi ER partipolitisk - og livssynsnøytrale.
Det å åpne opp for enda mer samarbeid med andre foreninger/private som drar i samme retning som N.K.S. kan være med å videreutvikle organisasjonen. Det å skape ett VI innad i foreningen slik at det ikke er konkurranse mellom lokalforeningene – heller at alle ser oss alle som en forening tror jeg er viktig om vi skal vokse. Vi må vise at vi også kan jobbe for gutter og menns saker der de ikke er likestilt og rettferdig behandlet, slik at også de synes N.K.S. kan være en forening for dem.

Lokalt: Vi kan bli bedre på å finne ut hvordan få med personer som er i alderen 40-60 år. Vi kan finne noen måter for å få med innvandrerkvinner. Vi kan prøve å finne mer ut av hva slags saker medlemmene brenner for, og hvem som kunne tenke seg å være mer ansvarlig for en basisaktivitet eller to. Det er også viktig å drive med medlemspleie – ikke bare verve nye medlemmer – men også ta vare på de medlemmene som er i foreningen synes jeg er viktig fremover.

 

Hva tror du er årsaken til Sanitetskvinnenes posisjon i ditt nærmiljø?

-Jeg tror det at de har åpnet møtene for unge kvinner, også de med spedbarn og at de aktivt har gått inn for å få nybakte mødre i permisjon inn på Åpent hus på dagtid, har gjort at de har følt seg velkomne og ville bli med i foreningen. Det at de har åpnet opp for nye aktiviteter som åpen Søndagskafe + Strikk og Skravl for ikke-medlemmer. Foreningen har vært mer tilstede på lokale aktiviteter og vist seg fram, og det har gjort at flere har fått øynene opp for foreningen, og fått lyst til å være med. Også det at foreningen samarbeider med Velforeningen, Lions, støtter skolehagen og skolekorpset i nærmiljøet gjør at vi sammen gjør nærmiljøet vårt bedre.

 

Hvilke egenskaper bør en Sanitetskvinne ha?

-Omsorgsfull, inkluderende, bør være en god rollemodell, optimistisk og positiv.

 

Hva er ditt beste vervetips og hvorfor mener du at alle kvinner burde bli Sanitetskvinne?

-Mitt beste vervetips er å spørre direkte de man tenker kunne ha lyst til å være med. Fortelle hva foreningen driver med og ikke minst at det er et hyggelig fellesskap. Være synlig i lokalmiljøet tror jeg er viktig, slik at ikke-medlemmer legger merke til foreningen. Alle kvinner bør bli sanitetskvinner fordi de jobber for mange viktige, dagsaktuelle saker for kvinner og barn. Så bør alle menn i alle fall være støttemedlemmer eller husstandsmedlemmer for å vise sin sympati og engasjement i sakene våre. 


Hvis det fantes et hedersfastelavnsris hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?

-Da ville jeg ha gitt det til Høybråten Sanitetsforening sin grunnlegger Anna Holen (og de andre) som startet opp vår forening. Hadde ikke hun gjort det, hadde kanskje ikke jeg og mange med meg vært så engasjert i foreningen på Høybråten!

 

 

 

Safia - frihetskjemper og livsaktivist

Safia - frihetskjemper og livsaktivist

-Min far koran-lærer. Han prøvde å stoppe mamma fra å omskjære meg. Kjønnslemlestelse handler ikke om religion. Dette er en brutal ukultur for å kontrollere kvinners liv, sier Safia Abdi Haase.

60-åringen er utrettelig i sin kamp mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hun bruker sin egen historie og erfaringer.
-Det har kostet meg mye, men det er verdt prisen. Ingen jenter skal oppleve å bli utsatt for dette forferdelige brutale overgrepet, som heller ikke alle overlever, sier Safia.

Hun påpeker at dette er har ikke noe med muslimer å gjøre, da det står i skriften at det gud har skapt skal ingen mennesker forandre.

- Kjønnslemlestelse skjer også i land der befolkningen er kristne, for eksempel Etiopia. En muslim skal følge Profeten og tenke sunni. Hva ville profeten gjort, og han drev ikke med kjønnslemlestelse av kvinner. Men når det kommer til kvinners underliv så gjør man slik som faraoene i gamle Egypt: Her ble kvinnelige slaver utsatt for kjønnslemlestelse slik at de ikke skulle blir gravide, eller virke fristende på faraoene, opplyser Safia.

 
Omskåret
to ganger

Hun glemmer det aldri den dagen hun også skulle bli ren. Ni-åringen gledet seg til å kunne sitte sammen med søstrene sine.

-Siden jeg ikke var omskåret sa de at jeg var uren og de ville ikke ha noe med meg å gjøre. En kveld kom mamma og sa at jeg måtte vaske meg godt nedentil, minnes Safia.

Etterpå ble hun tatt med inn i et rom. Hun var redd og moren var redd, men svært bestemt på at dette skulle gjennomføres.

- Jeg husker fortsatt lukten, der jeg lå fastbundet. Mamma holdt hodet mitt og sa at jeg kunne bite henne, og ga streng beskjed om at jeg ikke måtte skrike så stemmen min gikk gjennom veggene. Det ville bringe skam over henne. Føttene ble bundet fast og så begynte kvinnene å skave av klitoris og kjønnsleppene mine. Inne i mellom skvettet de sprit på for å holde såret rent. Alt skjedde uten noen form for bedøvelse. Etter omskjæringen ble bena og lårene mine bundet sammen. Slik skulle jeg ligge. Det endte med betennelse. Lege ble tilkalt og han satte en sprøyte med antibiotika, og ga beskjed om at lårene ikke måtte bindes sammen. Kvinnen tok på talkum og et klede så bandt de meg sammen igjen, forteller Safia.

Den stramme tauet gjorde at innholdet i sprøyta klumpet seg sammen i vevet, og Safia fikk høy feber og ble innlagt på sykehuset.

- Dette gjorde at mamma ikke mente at omskåringen var vellykket, og jeg ble omskåret en gang til, sier Safia.

 

Tvangsgiftet

Safia kunne blitt barnebrud. Hennes onkel på farssiden mente at hun var en passende kone for hans sønn - Safias fetter. Siden faren var koran-lærer reiste han dit det var behov for ham, og hun fikk være med til Kenya. Faren ville ikke gifte henne bort til brorens sønn.

Safias mor ville at datteren skulle bli gift, og i all hemmelighet hadde hun funnet en annen fetter. Hvis Safia ikke gjorde ville moren kaste en forbannelse over datteren. Somalia kan foreldre velsigne barna sine, men og forbanne dem.

-Ekteskapet var starten på 16 år med vold, voldtekter og verbal mishandling. Jeg trodde han skulle drepe meg til slutt, forteller hun.

Kvelertak

Familien flyttet til Kenya. Mannen var mye borte på jobb, blant annet i Irak og Syria. I disse periodene var det fred og ro i hjemmet for Safia og de tre jentene.

-En dag kom han hjem og spurte den lille jenta mi hva jeg hadde gjort. Hun var livredd faren og svarte ja til alt han sa, sier Safia.

Mannen likte ikke svaret.

-Han slo og tok kvelertak på meg. Jeg trodde jeg skulle dø. Jeg gikk hjem til foreldrene mine og fortalte hva han nå hadde gjort mot meg. Jeg ble sendt på dør. Pappa var lei seg, men ikke mamma, husker hun.

Da de kom hjem til seg selv, valgte hun å forsvare seg da mannen angrep henne.

-Jeg slo ham med en lommelykt så han gikk rett i bakken og klynket som et barn, og så gikk jeg til politiet, fremholder Safia.

Voldtatt på
passkontoret

Her fikk hun bli til neste dag. Politimannen som kom på vakt ga Safia informasjon om hvor hun kunne få hjelp, et senter som het Children welfare. En venninnen av moren bidro også med støtte og hjelp, og så kom dagen da hun skulle hente passene til seg og barna. Til slutt fikk hun en Talaq av en Sharia-domstol og dette er å betrakt om en slags separasjon.

- Før jeg fikk passene som kunne bringe oss i frihet, ble jeg voldtatt av han som skulle utlevere passene til meg og jentene. Jeg ble gravid og tok abort da jeg kom til Norge, sier hun.

 

Gir seg aldri

Tårene renner nedover kinnet når hun forteller, og pennen min flyter ikke så lett over sidene i notatblokka. Fotografen er også preget av 60-åringens sterke historie.

Hun sparer seg ikke, uansett hvor vondt det gjør. Om hun skal fortelle til hele verden om og om igjen, så er det hennes kall her i livet. Som først stopper når ingen jenter lengre blir omskåret, og får lov til å være frie til å bestemme over eget liv og egen kropp.

Hun har fortalt og fortalt til politikere og til helsepersonell. Hun har bidratt til av vi har en lov mot kjønnslemlestelse i Norge, og jobber for at Somalia og skal få et lovforbud.

 

Endelig fri

Hun formidler den gleden og ydmykheten hun har og som hun følge da Norge ville ta imot henne og døtrene. Første tiden bodde de på et mottak. Året er 1992.

- En dag ringte de fra Harstad kommune og sa de ville gi meg og barna et hjem. Når de ville lever fisk på døra, sa jeg at jeg ville lære å fiske selv, sier hun bestemt.

Hun tok grunnskolen, men så kom hun ikke lenger. Ola Bremnes og kona mente at siden Safia sang og spilte trommer kunne hun bli elev på musikklinja.

- Sammen med Ola var jeg med og arrangerte en multikulturell dag, Multicultara, som i år fyller 25 år. Han har også satt musikk til diktet jeg har skrevet: Krig koffør kom du?, forteller hun.

Videre tok hun sykepleierutdanning og en mastergrad i International Welfare and Healt Policy ved Høgskolen i Oslo. Siden 2005 har hun vært ansatt i Stiftelsen Amathea siden 2005. Her jobber hun med kvinnehelse, med dybdefokus på somaliske kvinner og FGM (kjønnslemlestelse).

Og hun er ferdig vandret.

- Norge ga meg et hjem og et liv, og tok i mot hele meg og all min bagasje. Jeg vil gjerne sette spor etter meg, og jeg vil være en medvandrer for alle kvinner som trenger det, sier Safia, og legger til:

-Jeg kommer til å være aktivist i hele mitt liv, lover hun.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lyst på sex? Spør først!

Lyst på sex? Spør først!

Russetiden er en sårbar tid med fare for festvoldtekter. Sanitetskvinnene og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) fortsetter å bekjempe voldtekt og seksuelle overgrep blant ungdom i 2019 takket være prosjektmidler.

Festvoldtekter og manglende grensesetting

De fleste voldtektene i Norge, er festrelaterte. Ofte er både den anmeldte og fornærmede unge. Samtidig viser undersøkelser at ungdom vet for lite om grensesetting i forhold til egen kropp og seksualitet, forteller seniorrådgiver Ida Hansen i Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.). I 2018 intervjuet Barnevernombudet 200 ungdom om seksuelle krenkelser. Her kom det fram at ungdom har lite kjennskap til hva som er strafferettslig ulovlig og ikke, og mange har et uklart forhold til egne og andres grenser. De samme erfaringene har N.K.S og JURK gjort seg, etter å ha holdt foredrag på mange skoler de to siste årene.

Forsterket arbeid og samarbeid i 2019

For å forebygge voldtekt og overgrep i russetiden er informasjon og holdningsskapende arbeid avgjørende. Elever i videregående skole trenger kunnskap om hva som er ulovlig når det kommer til sex, og bevisstgjøring på både egne og andres grenser. Lokale sanitetsforeninger over hele landet har i løpet av de fire siste årene holdt foredraget «Ja betyr Ja» for russen. I Desember 2018 fikk N.K.S midler til å ytterligere videreutvikle dette prosjektet og nå enda flere russ. I 2019 slås derfor N.K.S. sin holdningskampanje «Ja betyr ja» sammen med JURK sitt «Voldtektsforedrag» Foredragene vil bli holdt i åtte norske byer, Hammerfest, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad og Kongsvinger.

Målsetningen for prosjektet er følgende;

• Forhindre voldtekt og seksuelle overgrep både i og etter russetiden.

• Øke bevisstgjøringen blant ungdom om grensesetting når det gjelder kropp og seksualitet.

• Få grensesetting i forhold til kropp og sex inn som obligatorisk del i seksualitetsundervisningen i skolen.

Prosjektet er støtte av ExtraStiftelsen. For mer informasjon om N.K.S sine helseprosjekter se her.

Bildetekst: Prosjektleder og seniorrådgiver Ida Hansen 

 

God nok – lunsj for skoleelever for å dempe press

God nok – lunsj for skoleelever for å dempe press

Antall henvisninger til psykiatrisk poliklinikk har økt med 20% hvert år de siste årene. Angst, depresjon og selvskading er en sterkt voksende diagnose hos «generasjon perfekt, sier rådgiver Bjarne Lemvik ved N.K.S Jæren DPS. Det settes nå i gang et prosjekt som skal bidra til at flere ungdommer bedre mestrer stress og høye krav i et pilotprosjekt på Bryne videregåendeskole i Rogaland

Prosjektet heter «God nok – lunsj» og består av et lunsjforedrag om aktuelle temaer. Målet er å gjøre ungdomsmiljøet mer robust med tanke på å mestre stress som følge av høye krav og forebygge angst, depresjon og selvskading. Undervisningen er i matfriminuttet er gjort obligatorisk for elevene inkludert gratis lunsj og vil bestå av fire tema:

• Selvregulering og håndtering av vanskelige følelser ved skolepsykolog

• Identitet og orientering ved helsesøster

• Selvfølelse og selvhevdelse ved Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk

• Normale psykiske plager vs. Lidelser ved N.K.S. Jæren DPS

Undervisningen skal foregå i løpet av skoleåret 2018-2019 og målsetningen er;

- At ungdom skal få bedre helse gjennom forebygging.

- Normalisering og mindre stigma.

- Færre henvisninger til helsetjenesten.

- Bedre samarbeid mellom ulike instanser.

N.K.S Jæren distriktspsykiatriske senter

Virksomheten N.K.S Jæren DPS er en privat og ideell institusjon som eies og drives av Norske Kvinners Sanitetsforening på Bryne i Rogaland. Virksomheten arbeider med utredning og behandling av psykiatriske pasienter over 18 år på sengepost, poliklinikk og i ambulant akutt-team.

Prosjektet har fått støtte av ExtraStiftelsen og er et samarbeid mellom N.K.S Jæren DPS, Bryne Videregående, Time kommune, Psykologisk pedagogisk tjeneste og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk på Bryne (BUP).

Bildetekst: Bjarne Lemvik rådgiver ved N.K.S Jæren blir overrasket av ExtraStiftelsen.

Over 3,2 millioner kr i støtte fra ExtraStiftelsen

Over 3,2 millioner kr i støtte fra ExtraStiftelsen

Psykisk helse, omsorgsberedskap, seksuell helse, forebygging av voldtekt og åpenhet rundt seksuelle overgrep er prosjekter som får støtte fra ExtraStiftelsens Helseprosjekter via Norske Kvinners Sanitetsforening

Lørdag 15. desember ble tildelingene fra ExtraStiftelsens Helseprosjekter offentliggjort. Norske Kvinners Sanitetsforening fremmet 13 søknader og fikk gjennomslag for 5 av disse. Totalt fikk N.K.S innvilget 3.226195 kr.

Prosjektene som har fått midler er:

• «God nok – det nye perfekte»: År 1: kr 225.000

• «Lyst på sex? Spør først! – Russeforedrag»: År 1: kr 260.000

• «Omsorgsberedskap – trinn 2» År 1: kr 497.000 År 2: kr 497.000

• «Våg å snakke!»: År 1: kr 447.195

• «Oppdra: Bryte Tabu»: År 1: kr 700.000 År 2: kr 600.000kr

 

God nok – det nye perfekte

Bjarne Lemvik rådgiver ved N.K.S Jæren DPS forteller at antall henvisninger til psykiatrisk poliklinikk har økt med 20% hvert år de siste årene. Angst, depresjon og selvskading er en sterkt voksende diagnose hos generasjon perfekt. Er det mulig å styrke livsvilkårene hos ungdom for å hindre denne utviklingen og samtidig bidra til at flere ungdommer bedre mestrer stress og høye krav? Det ønsker Lemvik å finne ut på Bryne videregåendeskole, gjennom obligatorisk undervisning for elevene i matfriminuttene. Elevene får gratis lunsj under foredragene.

 Temaer som vil tas opp er:

• Selvregulering og håndtering av vanskelige følelser

• Identitet og orientering

• Selvfølelse og selvhevdelse

• Normale psykiske plager vs lidelser

Prosjektet er et samarbeid mellom N.K.S Jøren DPS, Bryne Vidaregåande, Time kommune, PPt, og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk på Bryne (BUP)

 

Lyst på sex? Spør først! Russeforedrag

De fleste voldtektene i Norge, er festrelaterte. Ofte er både den anmeldte og fornærmede unge. Samtidig viser undersøkelser at ungdom vet for lite om grensesetting i forhold til egen kropp og seksualitet, forteller seniorrådgiver vold Ida Hansen.

2018 var fjerde året på rad at Sanitetskvinnene arrangerte «Ja betyr ja-kampanjen» på videregående skoler rundt omkring i landet. Foredraget har i hovedsak fokusert på viktigheten av samtykke til sex. I første halvdel av 2018 gikk N.K.S og JURK – juridisk rådgivning for kvinner, sammen om å holde foredrag på skolebesøk. Det juridiske knyttet til hva voldtekt og seksuelle overgrep er ble da implementert inn i foredraget.

Våren 2019 ønsker N.K.S. og JURK å fortsette og forsterke samarbeidet gjennom prosjektet «Lyst på sex? Spør først!» Foredragene vil i denne omgang ikke kun foregå i Oslo, men på landsbasis i til sammen åtte norske byer sier Hansen.

 

Omsorgsberedskap – trinn 2

N.K.S har de to siste årene utviklet en modell for Omsorgsberedskap, hvor 125 grupper av frivillige sanitetskvinner samarbeider med sin kommune og nødetater ved kriser, katastrofer og uønskede hendelser med den hensikt å skape trygge lokalsamfunn. Omsorgsberedskapsgruppene spiller en betydningsfull rolle og er et viktig supplement til det ordinære beredskapsarbeidet sier seniorrådgiver omsorgsberedskap May Britt Buhaug.

Prosjektet tar sikte på følgende

• Få flere frivillige til å engasjere seg i lokalt beredskapsarbeid

• Spre ferdigutviklet materiell, veiledere og verktøy nasjonalt

• Finne gode løsninger på hvordan omsorgsberedskapsgruppene best mulig kan håndtere kommune- og fylkessammenslåinger.

 

Våg å snakke!

Stiftelsen Amathea ved prosjektleder Kristin Bolli Stølan forteller at kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn i mindre grad oppsøker helsetjenester enn etnisk norske. De har vanskeligere for å ta opp ulike problemstillinger knyttet til egen seksuell helse og har lav kunnskap om hvilke tjenester de har rett til i møte med helsevesenet.

Gjennom erfaringsbaserte dialoggrupper og temakvelder arrangert av Amathea skal temaer knyttet til seksuell helse tas opp i samråd med deltagerne.

Prosjektet skal bidra til at personer med etnisk minoritetsbakgrunn i aldersgruppen 18-25 år får økt kunnskap og handlingskompetanse knyttet til sine reproduktive og seksuelle rettigheter i Norge, sier Stølan.

 

Oppdrag: Bryte Tabu

Oppdrag: Bryte Tabu er et samfunnsprosjekt rettet mot ungdom, lærere, ledere, politikere, og frivillige. Bakgrunn for prosjektet er dokumentarfilmen «Scener fra en oppvekst» - en historie som følger Emilie (18) idet hun går inn i voksenlivet etter en barndom og oppvekst som var fylt med frykt og seksuelle overgrep.

Dokumentarfilmen skal vises for skoleungdom, beslutningstagere på ledernivå, politikere og frivillige med etterfølgende diskusjon rundt tematikken og hva man kan gjøre på området.

Hvis vi kan bidra til mer åpenhet rundt seksuelle overgrep, vil vi forhåpentligvis kunne hjelpe til å forhindre nye overgrep eller avdekke det tidligere sier Sarah Winge-Sørensen produsent i Sant og Usant.

 Bildetekst: Bjarne Lemvik ved N.K.S Jæren DPS ble overrasket av ExtraStiftelsen.

Ga bortimot 12 millioner til forskning

Ga bortimot 12 millioner til forskning

Sanitetskvinnene gir nesten 12 millioner kroner til nye forskningsløp innen sykdommer som oftest rammer kvinner. Viktige stikkord er ny behandling mot spiseforstyrrelser, bindevevssykdommer og revmatisme.

-Årets bevilgninger stadfester at N.K.S. er en av de større forskningsaktørene innen kvinners helse i Norge, fastslår Elisabeth T. Swärd, seniorrådgiver Kvinnehelse og forskning.

Takket være bidrag fra landets sanitetsforeninger disponerer N.K.S. egne forskningsmidler, som gjør det mulig for organisasjonen å prioritere kvinners helse, gjennom forskjellige typer forskningsfond.

- Som Norge største kvinneorganisasjon er det viktig å prioritere marginale grupper, og kvinnehelse som faller mellom stoler, og som ikke prioriteres av det offentlige, sier hun.

 

Ny gullstandard

N.K.S. har finansiert phd til Therese Fostervold Mathisen, Norges Idrettshøgskole, i 2013-2017 hvor resultatet av hennes doktorgradsarbeid er en ny behandlingsmetode for kvinner med overspisingslidelse og bulimi – FAKT. Forkortelsen står for fysisk aktivitet og kostholds-terapi.

Før et slikt behandlingstilbud kan etableres som et permanent tilbud må gjennomførbarheten og effekten evalueres og testes i klinikk. Dette er en intervensjon med fokus på opplæring av personale, rekruttering av deltagere, drift av behandling, og kartlegging og evaluering av implementerings erfaringer og behandlingsutfall. Skulle dette vise seg å være tilsvarende vellykket som det originale prosjektet, ligger det klare føringer for at det opprettes som et behandlingstilbud. For å få testet dette ut finansierer N.K.S. Fostervold Mathisen sitt postdoc.

-Det er viktig når ny behandling vises i teori at vi får prøvde om det virker i klinikken. Og kan etableres som et tilbud. Derfor er dette et viktig postdoc arbeid med tanke på dem som i dag ikke har et fullgodt behandlingstilbud, påpeker Swärd.

 

Bindevevs-
sykdommer

Systemisk Lupus Erytematosus (SLE) er på verdensbasis en av de mest alvorlige revmatologiske sykdommene, og har også den høyeste kvinneandelen. Doktorgrads-stipendiat Hilde Haukeland ved revmatologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, skal se på hvor farlig er SLE egentlig for kvinner. Hovedveileder Karoline Lerang, som har post.doc stipend fra ExtraStiftelsen via N.K.S. ser i dag på forekomst av SLE, dødelighet, forekomst av kreft og hjerte- kar sykdom.

-Dette doktorgradsarbeidet er i tråd med vår satsing på livmorhalskreft og fokus på viktigheten av å ta HPV-vaksinen. Prosjektet vil gi ytterligere kunnskap om hvordan det egentlig går med SLE pasientene og omhandler gynekologisk kreft, HPV virus og reproduksjon. Prosjektet vil derfor gi økt kunnskap om betydningen av HPV smitte og kreftutvikling som igjen kan ha konsekvenser for vaksinering og for hyppigheten av screening. Finansieringen på 2 040 000 gis over Kreftfondet, fremholder Swärd.

Prosjektet baserer seg på verdens største kohort/gruppe - pasienter med Systemisk Lupus Erytematosus (SLE).

 
Revmatisme

Kortison eller ikke kortison, er stikkordene for et spennende prosjekt som skal søke svar på om hvilket medikament som gjør at revmatismepasienter kan oppnå såkalt «remisjon» i behandlingen. Det vil si at sykdommen holdes i sjakk.

-N.K.S. har hatt revmatisme på dagsorden siden 1929. Kortison er et «gammelt» medikament. Nye behandlingsstrategier og nye medikamenter har bedret utfallet ved leddgikt. Likevel når ikke flertallet av pasientene behandlingsmålet som er «remisjon». Hovedmålet med prosjektet er å undersøke om en ny strategi uten kortisoninjeksjoner er bedre, enn en strategi som inkluderer kortisoninjeksjoner, i alle betente ledd, forklarer Elisabeth T. Swärd, seniorrådgiver Kvinnehelse og forskning.

Midlene, på 2 325 755, bevilges fra fondet for revmatisme.

 

Haugesund og
Lillehammer

Totalt vil 12 revmatologiske avdelinger fra alle helseregioner delta i studien, det er planlagt å inkludere 270 pasienter, noe som kan bety at i studien vil det være pasienter som er tilknyttet revmatisme sykehuset i Haugesund og Lillehammer, som begge er eiet av Sanitetskvinner.

Prosjektet bærer tittelen: The HAMLET trial – to inject or not inject?
Det er Anna-Birgitta Aga ved Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, som skal utføre et post.doc-studiet på om det er kortison som kan gjøre jobben.

 

Seneeffekter ved
brystkreft-kirurgi

Lege Helle Kristine Skjerven, Vestre Viken Helseforetak, skal se på hvilke seneffekter har på kvinner som opereres for brystkreft.

Ca 46 000 kvinner er i dag brystkreftoverlevere og mange har behandlingsrelaterte seneffekter som påvirker deres fysiske, psykiske og sosiale liv. Den beste metoden for å unngå disse er å unngå overbehandling. En rekke pasienter behandles med omfattende kirurgi, strålebehandling og cellegift fordi det er begrenset kjennskap til hvilke faktorer som er viktige for å forhindre tilbakefall og død.

- Dette prosjektet vil kunne gi bedre bryst-kirurgisk behandling og bedre behandlingen for brystkreftpasienter i Norge i fremtiden. Ett område som trenger mer kunnskap, sier Swärd.

 

Sunnere liv for
ikke-vestlige kvinner

Ahmed Madar, Phd og forsker, ved Institutt for helse og samfunn, UiO, vil at innvandrerkvinner skal leve et liv som fremmer bedre helse. Derfor har Madar søkt om midler til prosjektet: Økt fysisk Aktivitet og Sunnere Livsstil hos innvandrerkvinner (ASLI)

Her skal det fokuseres på minoritetskvinnehelse, forebygging og mestringsstrategier av sykdom som fører til langtidsfravær og uførhet. Prosjektet tar utgangspunkt i somaliske kvinner som er en av de største ikke-vestlige innvandrergrupper og en av de mest marginaliserte gruppene i Norge med risiko for diabetes og andre livsstilsrelaterte sykdommer samt lav helseinformasjonsforståelse. Målet er at kvinnene skal bli mer fysisk aktive, mindre stillesittende, spise sunt og opprettholde livsstilsendringene på sikt.

- Resultatene vil øke kunnskapen om hvordan man kan nå også andre marginaliserte grupper i samfunnet, sier seniorrådgiver Elisabeth T. Swärd.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Safia - frihetskjemper og livsaktivist

Safia - frihetskjemper og livsaktivist

-Min far koran-lærer. Han prøvde å stoppe mamma fra å omskjære meg. Kjønnslemlestelse handler ikke om religion. Dette er en brutal ukultur for å kontrollere kvinners liv, sier Safia Abdi Haase.

60-åringen er utrettelig i sin kamp mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hun bruker sin egen historie og erfaringer.
-Det har kostet meg mye, men det er verdt prisen. Ingen jenter skal oppleve å bli utsatt for dette forferdelige brutale overgrepet, som heller ikke alle overlever, sier Safia.

Hun påpeker at dette er har ikke noe med muslimer å gjøre, da det står i skriften at det gud har skapt skal ingen mennesker forandre.

- Kjønnslemlestelse skjer også i land der befolkningen er kristne, for eksempel Etiopia. En muslim skal følge Profeten og tenke sunni. Hva ville profeten gjort, og han drev ikke med kjønnslemlestelse av kvinner. Men når det kommer til kvinners underliv så gjør man slik som faraoene i gamle Egypt: Her ble kvinnelige slaver utsatt for kjønnslemlestelse slik at de ikke skulle blir gravide, eller virke fristende på faraoene, opplyser Safia.

 
Omskåret
to ganger

Hun glemmer det aldri den dagen hun også skulle bli ren. Ni-åringen gledet seg til å kunne sitte sammen med søstrene sine.

-Siden jeg ikke var omskåret sa de at jeg var uren og de ville ikke ha noe med meg å gjøre. En kveld kom mamma og sa at jeg måtte vaske meg godt nedentil, minnes Safia.

Etterpå ble hun tatt med inn i et rom. Hun var redd og moren var redd, men svært bestemt på at dette skulle gjennomføres.

- Jeg husker fortsatt lukten, der jeg lå fastbundet. Mamma holdt hodet mitt og sa at jeg kunne bite henne, og ga streng beskjed om at jeg ikke måtte skrike så stemmen min gikk gjennom veggene. Det ville bringe skam over henne. Føttene ble bundet fast og så begynte kvinnene å skave av klitoris og kjønnsleppene mine. Inne i mellom skvettet de sprit på for å holde såret rent. Alt skjedde uten noen form for bedøvelse. Etter omskjæringen ble bena og lårene mine bundet sammen. Slik skulle jeg ligge. Det endte med betennelse. Lege ble tilkalt og han satte en sprøyte med antibiotika, og ga beskjed om at lårene ikke måtte bindes sammen. Kvinnen tok på talkum og et klede så bandt de meg sammen igjen, forteller Safia.

Den stramme tauet gjorde at innholdet i sprøyta klumpet seg sammen i vevet, og Safia fikk høy feber og ble innlagt på sykehuset.

- Dette gjorde at mamma ikke mente at omskåringen var vellykket, og jeg ble omskåret en gang til, sier Safia.

 

Tvangsgiftet

Safia kunne blitt barnebrud. Hennes onkel på farssiden mente at hun var en passende kone for hans sønn - Safias fetter. Siden faren var koran-lærer reiste han dit det var behov for ham, og hun fikk være med til Kenya. Faren ville ikke gifte henne bort til brorens sønn.

Safias mor ville at datteren skulle bli gift, og i all hemmelighet hadde hun funnet en annen fetter. Hvis Safia ikke gjorde ville moren kaste en forbannelse over datteren. Somalia kan foreldre velsigne barna sine, men og forbanne dem.

-Ekteskapet var starten på 16 år med vold, voldtekter og verbal mishandling. Jeg trodde han skulle drepe meg til slutt, forteller hun.

Kvelertak

Familien flyttet til Kenya. Mannen var mye borte på jobb, blant annet i Irak og Syria. I disse periodene var det fred og ro i hjemmet for Safia og de tre jentene.

-En dag kom han hjem og spurte den lille jenta mi hva jeg hadde gjort. Hun var livredd faren og svarte ja til alt han sa, sier Safia.

Mannen likte ikke svaret.

-Han slo og tok kvelertak på meg. Jeg trodde jeg skulle dø. Jeg gikk hjem til foreldrene mine og fortalte hva han nå hadde gjort mot meg. Jeg ble sendt på dør. Pappa var lei seg, men ikke mamma, husker hun.

Da de kom hjem til seg selv, valgte hun å forsvare seg da mannen angrep henne.

-Jeg slo ham med en lommelykt så han gikk rett i bakken og klynket som et barn, og så gikk jeg til politiet, fremholder Safia.

Voldtatt på
passkontoret

Her fikk hun bli til neste dag. Politimannen som kom på vakt ga Safia informasjon om hvor hun kunne få hjelp, et senter som het Children welfare. En venninnen av moren bidro også med støtte og hjelp, og så kom dagen da hun skulle hente passene til seg og barna. Til slutt fikk hun en Talaq av en Sharia-domstol og dette er å betrakt om en slags separasjon.

- Før jeg fikk passene som kunne bringe oss i frihet, ble jeg voldtatt av han som skulle utlevere passene til meg og jentene. Jeg ble gravid og tok abort da jeg kom til Norge, sier hun.

 

Gir seg aldri

Tårene renner nedover kinnet når hun forteller, og pennen min flyter ikke så lett over sidene i notatblokka. Fotografen er også preget av 60-åringens sterke historie.

Hun sparer seg ikke, uansett hvor vondt det gjør. Om hun skal fortelle til hele verden om og om igjen, så er det hennes kall her i livet. Som først stopper når ingen jenter lengre blir omskåret, og får lov til å være frie til å bestemme over eget liv og egen kropp.

Hun har fortalt og fortalt til politikere og til helsepersonell. Hun har bidratt til av vi har en lov mot kjønnslemlestelse i Norge, og jobber for at Somalia og skal få et lovforbud.

 

Endelig fri

Hun formidler den gleden og ydmykheten hun har og som hun følge da Norge ville ta imot henne og døtrene. Første tiden bodde de på et mottak. Året er 1992.

- En dag ringte de fra Harstad kommune og sa de ville gi meg og barna et hjem. Når de ville lever fisk på døra, sa jeg at jeg ville lære å fiske selv, sier hun bestemt.

Hun tok grunnskolen, men så kom hun ikke lenger. Ola Bremnes og kona mente at siden Safia sang og spilte trommer kunne hun bli elev på musikklinja.

- Sammen med Ola var jeg med og arrangerte en multikulturell dag, Multicultara, som i år fyller 25 år. Han har også satt musikk til diktet jeg har skrevet: Krig koffør kom du?, forteller hun.

Videre tok hun sykepleierutdanning og en mastergrad i International Welfare and Healt Policy ved Høgskolen i Oslo. Siden 2005 har hun vært ansatt i Stiftelsen Amathea siden 2005. Her jobber hun med kvinnehelse, med dybdefokus på somaliske kvinner og FGM (kjønnslemlestelse).

Og hun er ferdig vandret.

- Norge ga meg et hjem og et liv, og tok i mot hele meg og all min bagasje. Jeg vil gjerne sette spor etter meg, og jeg vil være en medvandrer for alle kvinner som trenger det, sier Safia, og legger til:

-Jeg kommer til å være aktivist i hele mitt liv, lover hun.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mathistorier fra sykehjemmet

Mathistorier fra sykehjemmet

På FNs internasjonale dag for menneskerettigheter lanserte Sanitetskvinnene og FIAN rapporten Min mathistorie, der sykehjemsbeboere forteller hva de synes om maten de får servert. Helt ærlig – uten å pynte tallerkenen.

Min mathistorie handler om retten til fullgod mat og ernæring på sykehjem, og er et samarbeidsprosjekt mellom FIAN Norge – (FIAN er en uavhengig internasjonal menneskerettighetsorganisasjon) og Sanitetskvinnene. Prosjektet er finansiert av ExtraStiftelsen.

- Før levde vi i sirka syv år etter at vi gikk av med pensjon. I dag lever man i 24 år. Mat er viktig for helsa. N.K.S. er Norges største kvinneorganisasjon, med formål om å fremme kvinners helse og livsvilkår. Med vårt sterke engasjement for eldre og ernæring er Sanitetskvinnene en naturlig og viktig samarbeidspartner i dette prosjektet. FIAN arbeider både nasjonalt og internasjonalt for å fremme folks rett til fullgod mat og ernæring, sa generalsekretær Grete Herlofson, og understreket at ved N.K.S. egne institusjoner som NKS Olaviken, lages maten fra bunnen av.


Feil- og
underernærte

Av landets 41 000 sykehjemsbeboere er opptil 60 % feil- og underernærte eller står i fare for å bli det. En av tre eldre som er risikosonen har heller ikke fått utarbeidet en ernæringsplan.

Tilbudet som eldre mottar preges altfor ofte av tilfeldigheter. Det er sjelden de eldre er med når menyer og planer skal lages, eller at eldre brukes som kilder til å kartlegge situasjonen på norske sykehjem.

Som en av beboerne selv sier: «Når byrådspolitikerne kommer på besøk og spør oss om vi likte lunsjen, da svarer vi alle i kor ja. Det er ingen som vil klage. Men får du de på tomannshånd sier de meningen sin».


Hvis eldre selv
kunne velge

De eldre etterlyser sunn og vellaget mat, som ser inn bydende ut.

-Maten gir kraft til å leve og vi trenger vitaminer og mineraler. Jeg liker pasta, men det er lettlaget mat som ikke inneholder nok næring. Jeg spiser om kvelden selv om jeg ikke er sulten, slik at jeg klarer å holde meg i de tolv timene det går til neste gang jeg får mat, fortalte Arild (89).

Både han og de andre eldre som deler sine mathistorier, som også skal vises i sosiale medier, har bak seg et liv der de har vært opptatt av god mat. Foruten manglende smak og utseende på maten, er de også bekymret for alt matsvinnet de er vitne til.

-Nå er jeg med i et råd der jeg bor, og har sagt ifra det jeg mener om maten. Den har fortsatt et potensiale til å bli bedre. Blant annet vil vi ha mere grønnsaker, fastslo 85-åringen.


Eldre har rett
på sunn mat

 -Eldre kan ha helseproblemer som gjør det vanskelig å spise, og det kan være medisiner som virker inn på appetitten. Dette setter ekstra krav til maten som skal serveres, da det er behov for kompetanse og kunnskap, sa Liv Elin Torheim, professor ved OsloMet og leder av Nasjonalt råd for ernæring.

Hun påpekte at mat også er medisin.

 

Ros fra
byrådet

Byrådet for eldre, helse og arbeid i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap) roste rapporten for at den gir de eldre en stemme.

- Også eldre skal få være sjef i eget liv. Mennesker forandrer seg ikke bare fordi de kommer på et sykehjem, og mange av dem har vært opptatt av et sunt kosthold gjennom hele livet. Sykehjemmet er det siste hjemmet de har. Tilgang på ernæringsrik mat er en menneskerettighet, understreket Tellevik Dahl.

Fem råd

 Rapporten konkluderer med følgende fem anbefalinger:

• Beboere på sykehjem må involveres og få formidlet sine synspunkt

• Lang nattefaste og kort tid mellom lunsj og middag må unngås

• Måltidet som sosial aktivitet har stor betydning og må vektlegges

• Mat må presenteres på en appetittvekkende måte

• Ansattes kapasitet og ernæringskompetanse må styrkes

Billedtekst (fv): Generalsekretær Grete Herlofson, Marit Erdal (FIAN) og Arild (85)

 

 

 

 

 

 

Kjønnslemlestelse  - hva trenger kvinnene?

Kjønnslemlestelse - hva trenger kvinnene?

-Kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse har ikke mange tilbud i dag. Vi har gjennom hele vår historie jobbet med å identifisere manglende helsetilbud, sier generalsekretær, Grete Herlofson.

N.K.S. inviterte denne uken til et seminar med temaet: Kjønnslemlestelse – hvordan forebygge, forhindre og hjelpe? Med fokus på hva vi kan gjøre i Norge for å sikre et bedre helsetilbud for kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse.

Økt kunnskap

- Vi trenger å tørre å snakke uten å bli dømt, og ikke bli sett på som offer. Kan en løsning være en egen seksuell klinikk? Og kanskje bli møtt av helsepersonell fra samme bakgrunn/opplevelse. Vi må fjerne tabu og stigma, og øke kunnskapen. Og man må kunne stole på legen, noe mange kvinner sliter med å gjøre i dag. Kvinnene må ikke bli sett på som offer, sier Vivian Mbanya ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på, og arbeider med forståelse, for hvordan jenter og kvinner som er blitt utsatt for kjønnslemlestelse blir møtt av det norske helsevesenet.


Tillit og

holdninger

Hun legger til at man trenger mer kunnskap om temaet for å forstå hva som skjer på grasrotnivået.

-Vi trenger mer forskning og tall på dette, samt større studier, sa Mbanya.

Hun holder muligheten åpen for at hovedproblemet ikke bare skyldes manglende kunnskap blant helsepersonell, men at det også handler om etiske problemer og holdninger.

-Kvinnene oppsøker ikke helsevesenet på egen hånd dersom det ikke ligger en årsak knyttet til graviditet. Det finnes tilbud, men disse kvinnene vet ikke at de eksisterer. De er også redd for ydmykelse. Ofte fordi de har blitt utspurt av offentlige myndigheter, med fokus på det kriminelle/justispolitiske. De føler at de blir avhørt for å finne det kriminelle aspektet ved kjønnslemlestelse. Dette skaper ikke den nødvendige tilliten mellom bruker og behandler, påpeker Mbanya.

Kulturelt

Anisa Hajimumin er født i Somalia, og oppvokst i USA i et hjem med full likestilling. Hun var tidligere likestillingsminister i Somalia.

-Det var mye informasjon og snakk om kjønnslemlestelse i det somaliske samfunnet i USA. Normen var omskjæring. Forskningsstudier viser at av 182 kvinner var det 91 som svarte at de nøt å ha sex. Dette turte de ikke fortelle mannen i frykt for å bli oppfattet som promiskuøse. Du er «hore» om du nyter sex. Vi trenger kulturelle endringer. Praksisen er ikke religiøst betinget – kun kulturelt, sier Hajimumin.

 

Må ha med
mennene

Hun understreker at det er viktig å ha mennene med på laget.

- Skal man få til endring må man også få med mennene. Det hjelper ikke bare å informere kvinnene. Menn må si høyt at de ikke ønsker å gifte seg med omskårede jenter. Det er også viktig å få med seg de religiøse lederne som ambassadører, fremholder Hajimumin.

Et forslag som kom frem på seminaret var om man kan starte med et lavterskeltilbud, og ha veiledere som kan gi råd, spre kunnskap eller være en samtalepartner. Mental helse er også tabu, og dette må også være med.

 

 

Unikt tilbud til  slagrammede

Unikt tilbud til slagrammede

I vakre omgivelser i Bjerkeallen på Høvik ligger Granly dagsenter for slagrammede. Når det er fint vær kan en sitte på verandaen og skue ut over sjøen og over til Fornebulandet.

Det hvite vakre huset i sveitserstil er rammet inn av en 16 mål tomt og 100 meter strandlinje.

-Det er en utrolig fin eiendom og et flott bygg. Når du kommer inn i gangen får du litt sånn Theodor Kittilsen-stemning, sier daglig leder Cathrine Asdøl, som er ansatt av Østre Bærum sanitetsforening og også medlem av foreningen.

Kan få kroken
på døra i 2020

- Dagsenteret gir tilbud til personer som er rammet av hjerneslag eller andre med ervervet hjerneskade, som det står i inntaks kriteriene. Et slag kommer plutselig og uventet, den som rammes kan få utfordrende og varige funksjons tap. Vi har mange brukere med Afasi, som er ervervede språkvansker etter en skade i hjernen. Afasi innebærer utfordringer med å snakke, forstå det andre sier, lese og skrive. Hjerneslag er den vanligste årsaken til Afasi, sier Asdøl.

Ved kommunale dagsenter har man ofte brukere med ulike diagnoser og funksjonsnedsettelser. På Granly har vi en mer homogen gruppe, som sliter med mange av de samme utfordringene i hverdagen. Dagsenteret ble etablert i 1991. En viktig støttespiller for Østre Bærum Sanitetsforeningen i forbindelse med etableringen, var Anne Lise Kullmann, mor til Kaci Kullmann Five. Først fikk vi en toårig driftsavtale med kommunen, og til sammen har vi nå hatt driftsavtale med Bærum kommune i 27 år, men vi lever litt med nedleggelses-spøkelse over oss sier Asdøl.
Det de vet er at de har kommunal driftsavtale ut 2019.

12 plasser

Her er det god plass med luftig dagligstue, stort kjøkken med høye vinduer, trimrom, en spisestuen kledd med en vakker panel, originalt fra villaen ble bygget i 1883.

- Når du kommer til Granly kommer du til et sted som føles mer som et hjem, enn en institusjon, sier Asdøl

På ruskete dager fyres det godt i peisen når brukerne kommer.

- Vi har tolv plasser, og vi henter brukerne i egen buss, brukerne bor i hele Bærum. Dagen starter med lunch, før de ulike aktivitetene settes igang. Middag serveres før hjemreisen kl.15.00.

Aktivitetene tilpasses den enkelte. Noen må trene opp balanse og muskler, mens andre må trene opp språket.

- I dag får man raskere hjelp, og bedre behandling enn det man fikk for 20 år siden, så det har skjedd en medisinsk utvikling som gir håp. Før var det heller ikke knyttet noen status til å forske på hjerneslag, men dette har snudd. Noe som kan skyldes at det er flere unge som blir rammet, og ikke bare eldre, sier hun.

Viktige frivillige

Antall ansatte teller 3.4 årsverk med sjåføren.

-Foruten meg, er det 4 deltidsansatte, 3 helsefagarbeidere/hjelpepleiere og en ernæringsfysiolog. I tillegg har vi ni frivillige som stiller opp og gjøre en fantastisk innsats, både med aktiviteter og praktiske gjøremål. I forkant av quizen, som ledes av Solveig, har hun startet med å lese dagens avis. Solveig er en av de faste frivillige. En annen frivillig har en male- og tegnegruppe, og så er det en som kommer og spiller bridge og andre typer spill og en frivillig som har trim. De frivillige er utrolig viktige for den kvaliteten vi gir på tjenesten sier Asdøl.

Det må jo skje litt, så tur og utflukter står på programmet.

- Noen ganger går turen i nærområdet, men vi reiser også på lengre turer. Vi har vært på Blaafargeverket, på flymuseet på Gardermoen, på Hadeland glassverk i Eidsvoll bygningen m.m. Tur til Fornebu-landet og Sjøflyhavna er også populært sier Asdøl.

Fra 50 år og
oppover

Brukerne på Granly er i aldere fra 51 år og oppover. De har alle ulik bakgrunn, en har vært flykaptein, en annen er gammel is-hockeyspiller, Knut er gammel alpinist og Olaug har drevet med dans.

- Du må skrive av være på Granly er rene sosialmedisinen. Sanitetskvinnene skulle vært på blå resept, bryter Bjørn inn.

En kjapp replikk med snært i ligger på lur rundt bordet, etter at de har deltatt på dagens quiz.

-Og så må du skrive at jeg er glad jeg fikk hjerneslag i Norge, sier Ogbay (57) fra Eritrea.

 

 

 

 

 

 

Tenk gjennom din egen adferd
Line Poppe med datteren (16).

Tenk gjennom din egen adferd

– Jeg har alltid tenkt at min rolle som mor er å hjelpe barna å bli den beste de kan bli, og det må jo handle om positivitet og oppbygging, sier Line Poppe. Hun har tatt råd til foreldre i møte med kroppspress til ettertanke.

I en tid med et kroppspress uten sidestykke, kan foreldre gjøre mye mer enn det de ofte tror. I 2016 lanserte Norske Kvinners Sanitetsforening råd til foreldre i møte med kroppspresset. Rådene er utviklet i samarbeid med psykiater Anne Kristine Bergem og Dora Thorhallsdottir er ambassadør for kampanjen.

Les rådene her

Line Poppe synes rådene er verdt å tenke gjennom. Som mor til to, en datter (16) og en sønn (10), har hun reflektert over sin egen adferd.

– Jeg tenker at rådene ikke er «rocket science», men de har noe i seg som er verdt litt ettertanke. Flere burde bruke litt tid på å reflektere over rådene og tenke litt igjennom sin egen adferd rundt disse temaene. Og ikke vent til barna dine blir tenåringer, oppfordrer hun.

Rådene sier mye om hvordan foreldre kan være gode rollemodeller som viser vei. Blant annet oppfordres foreldre til å ikke ha et usunt fokus på kropp og utseende, og heller legge vekt på hva kroppen kan og andre personlige kvaliteter.

– Det er særlig rådet «si hyggelig ting om andre som handler om personlige egenskaper – ikke utseendet» jeg har festet meg ved. Det høres fryktelig lett ut, men etter at jeg begynte å reflektere over hva jeg sier til barna, fant jeg ut at veldig mye handler om ytre ting. Veldig ofte er det type; «den buksen satt pent på deg» eller «så fin du var på håret i dag». Nå har jeg forsøkt å vri det til å handle om andre ting. Det er ganske vanskelig, og det opplever jeg som frustrerende.

I følge et av rådene skal man aldri kommentere andres utseende, hverken til barn eller så barn hører det. Det synes Poppe, og mange med henne, er vanskelig.

– Jeg tenker at jeg må finne en middelvei. Å si ting som handler om at noen ser flott ut er jo ikke galt, men jeg ønsker helt klart å fokuserer på andre ting. Det viktigste er kanskje allikevel å si positive ting om hverandre. Jeg har alltid tenkt at min rolle som mor er å hjelpe barna å bli den beste de kan bli, og det må jo handle om positivitet og oppbygging, mener Poppe.

«Vi må forstå de unges mediehverdag»

«Vi må forstå de unges mediehverdag»

– Det er helt sentralt at voksne, og særlig de som jobber med barn og unge, forstår mekanismene i de unges mediehverdag, sier medieforsker Lin Prøitz.

Medieforsker Lin Prøitz er opptatt av hvordan digital teknologi påvirker vår forståelse av intimitet, kjønn og seksualitet. I 2016 gav hun ut boken «Selvbilde – fra selvportrett til selfie».

Påvirker selvbilde

– Mediene spiller en viktig rolle for utvikling av selvforståelse, der ser vi hvordan andre er. Også for 20 år siden spilte mediene en viktig rolle for hvordan folk forsto seg selv, forskjellen i dag er sosiale medier, påpeker hun.

I sosiale medier kan alle produsere innhold, det gjør at inntrykkene mangedobles.

– Vi får et større mangfold av uttrykk for kjønn og identitet, samtidig ser vi at stereotypiske fremstillinger av kjønn forsterkes. Ta for eksempel hashtaggen #sommerkroppen. Den forutsetter at jentene skal være slanke og sterke, mens guttene skal være muskuløse.

Den digitale kulturen bidrar også til å skape nye forståelser for hvordan man kan være som ung i dag.

– Et godt eksempel er ungdomsserien Skam, som man kan følge både på nett-TV og i sosiale medier. Serien rører rundt i normer om kjønn og seksualitet, og det er store variasjoner i karakterenes kropp, seksuelle orientering og religion. Det er med på å skape nye normer for selvforståelse.

Du unge må lære å sette grenser

I dag har alle en smarttelefon med tilgang til sosiale medier – over alt og hele tiden. Dette er en ny arena der de unge har en sterk stemme og påvirkningskraft. Ofte beveger de seg i egne rom, der de voksne ikke slipper til.

– Det blir vanskelig å jobbe forebyggende hvis avstanden mellom de voksne og den medieverdenen de unge beveger seg i blir for stor, mener Lin Prøitz.

Sosiale medier er grenseløse, derfor mener medieforskeren det er helt sentralt at barn og unge lærer om grensesetting.

– All sosial praksis blir forsterket og mer voldsom i sosiale medier. Mobbing foregår for eksempel både på skolen og i sosiale medier, men i sosiale medier er det ingen grenser for hvor langt det kan gå. Et rykte eller et bilde har en enorm spredningsmulighet. De unge må lære å sette grenser for seg selv når det gjelder kropp, utsagn og hvordan man oppfører seg, understreker hun.

 

Vær en god rollemodell
Illustrasjonsbilde/Shutterstock

Vær en god rollemodell

Vi voksne er de viktigste rollemodellene for våre barn og unge. Når mor eller far klager over utseendet sitt, lærer vi barna å kritisere seg selv.

Med dagens fokus på utseende og kropp trenger barn trygge voksne som hjelper de til å takle skjønnhetstyranniet. Psykiater Anne Kristine Bergem har bidratt til å utarbeide råd til foresatte og andre voksne.

Slik hjelper du barna å håndtere dagens kroppspress:

  • Lær barna å være kritiske til medias idealkropper
  • Vær bevisst på hvordan du snakker om mat og på hva du spiser sammen med barna
  • Hvis du «fikser» på egen kropp viser du barna at du ikke er god nok som du er
  • Fokuser på hva kroppen kan, ikke på hvordan den ser ut
  • Vær varsom med å kommentere andres utseende eller kropp, hverken til barn eller så barn hører det
  • Si hyggelige ting om andre som handler om personlige egenskaper – ikke utseende

 

Råd til foreldre

I en tid med et kroppspress uten sidestykke, kan foreldre gjøre mye mer enn det de ofte tror. Høsten 2016 lanserte Norske Kvinners Sanitetsforening råd til foreldre i møte med kroppspresset. Rådene ble satt på dagsorden i media og spredt gjennom sosial medier.

Over hele landet arrangerer lokale Sanitetsforeninger åpne møter om skjønnhetstyranniet med foredrag av fagfolk og gode råd til foreldre som rollemodeller. Foreningene står også på stands for å dele råd og informasjon om temaet.

Målet er å styrke foreldre og foresatte slik at de blir mer bevisste på at de er viktige rollemodeller, og gi råd som gjør at vi voksne kan forebygge kroppspress hos våre barn og unge.


#Jeglikerdeg

Sanitetskvinnene vil snu fokus til hva en person betyr for deg, ikke hvordan den ser ut. Vi utfordrer alle til å si noe pent om en venn som ikke handler om utseendet og viser at alle kan gå foran som gode rollemodeller.

#Jeglikerdeg tar utgangspunkt i et av de seks rådene til å være en god rollemodell: Si hyggelige ting om andre som handler om personlige egenskaper – ikke utseende. Guri Solberg og Tale Maria Krohn Engvik alias «Helsesista» er noen av kampanjens ambassadører, som viser at menneskers verdi ikke ligger i utseendet.

Kampanjen ble lansert høsten 2017, og vi fortsetter arbeidet med å styrke foreldre som rollemodeller og #jeglikerdeg i 2018.

Presenterte ny  gullstandard

Presenterte ny gullstandard

Da doktorgradsstipendiat Therese Fostervold Mathisen, forsvarte sitt arbeid, presenterte hun det som kan bli den nye gullstandarden innen behandling av spiseforstyrrelser.

I auditoriet på Norges Idrettshøgskole, ble det skrevet historie mandag ettermiddag. Therese Fostervold Mathisen presenterte sitt arbeid som er verdens første studie der trening og kostholdsveiledning kombineres som behandling, og viser at flere blir friskere enn de som får kognitiv terapi. Trening blir sett på som kontroversielt i behandling av spiseforstyrrelser, siden trening ofte er en del av sykdomsbilde.

Fostervold Mathisen sin forskning, som er finansiert av Sanitetskvinnene, viser at trening kan brukes i behandling av spiseforstyrrelser, som er knyttet til bulimia nervosa og overspising.

Tall som gir håp
164 kvinner med bulimi eller overspisningslidelse har deltatt i prosjektet. Her har man sammenlignet den nye behandlingsmetoden PED-t som går på veiledet trening- og kostholdsterapi med kognitiv atferdsterapi, som i dag den mest brukte behandlingsformen for spiseforstyrrelser.
Av de som fikk PED-t ble halvparten friske eller friskere, mot 30 prosent av de som gikk i terapi.

- Vi må få bukt med motviljen mot å la fysisk aktivitet og trening inngå i behandling av spiseforstyrrelser. Behandlingen viser at den kan normalisere forhold til egen kropp og atferd rundt kostholds- og treningsrutiner, sier Therese Fostervold Mathisen, doktorgradsstipendiat på prosjektet.

Gruppeterapi
Deltagerne ble tilfeldig fordelt i to grupper for kognitiv terapi og PED-t, og det var i tillegg en kontrollgruppe under behandlingsperioden som ikke mottok terapi. Begge terapigruppene gjennomgikk ett 16-ukers behandlingsprogram i små grupper.

Blodtrykk, kondisjon, maksimal styrke, nivå av fysisk aktivitet, kroppssammensetning, forekomst- og grad av tvangsmessig trening, tilfriskning fra diagnose, og reduksjon av symptomer på spiseforstyrrelser, ble evaluert både før og etter behandling.

-Vi valgte å lage et styrketreningsprogram fordi det bryter med det tradisjonelle treningsmønsteret med mye kondisjonstrening siden mange er opptatt av å brenne fett og kalorier. Styrketrening er også enkelt å gjøre selv, og det var forventet at deltakerne skulle oppleve mestring, sier Mathisen.

Viktig arbeid
Første opponent, dr. Johan Vanderlinden, The catholic University of Leuven, Belgia, roste hennes arbeid.
- Jeg har lært mye av å lese din doktorgradsavhandling, og denne krever mot. Hittil har gullstandarden for behandling av spiseforstyrrelser vært kognitiv terapi hos psykolog eller psykiater. Dette til tross for at kun mellom 30% og 40% av pasientene blir friske. Spiseforstyrrelser er den psykiske lidelsen som tar flest liv. Trening og kosthold er dessuten en behandlingsform som ikke er stigmatiserende, påpekte Vanderlinden, før han startet sin utspørring av doktorgradsstipendiaten.
Hovedveileder på studiet har vært professor Jorunn Sundgot-Borgen.

Flere kan få
Livskvalitet handler om ei god helse, og ikke en livsvarig kamp mot vekta. Med denne metoden kan flere få hjelp, siden det er lang ventetid hos psykolog og psykiater.

- Ved Norges Idrettshøgskole utdannes det cirka 30-35 studenter i året som har mastergrad i å bruke fysisk aktivitet som et forebyggende og behandlende element ovenfor flere lidelser. Disse vil ha kompetanse til å gjennomføre en slik behandlingsform, sa Therese Fostervold Mathisen under sin doktorgradsdisputas.
Prosjektet har også ført til at man har fått ny kunnskap om spiseforstyrrelsene bulimia nervosa og overspisingslidelse.