Mathistorier fra sykehjemmet

Mathistorier fra sykehjemmet

På FNs internasjonale dag for menneskerettigheter lanserte Sanitetskvinnene og FIAN rapporten Min mathistorie, der sykehjemsbeboere forteller hva de synes om maten de får servert. Helt ærlig – uten å pynte tallerkenen.

Min mathistorie handler om retten til fullgod mat og ernæring på sykehjem, og er et samarbeidsprosjekt mellom FIAN Norge – (FIAN er en uavhengig internasjonal menneskerettighetsorganisasjon) og Sanitetskvinnene. Prosjektet er finansiert av ExtraStiftelsen.

- Før levde vi i sirka syv år etter at vi gikk av med pensjon. I dag lever man i 24 år. Mat er viktig for helsa. N.K.S. er Norges største kvinneorganisasjon, med formål om å fremme kvinners helse og livsvilkår. Med vårt sterke engasjement for eldre og ernæring er Sanitetskvinnene en naturlig og viktig samarbeidspartner i dette prosjektet. FIAN arbeider både nasjonalt og internasjonalt for å fremme folks rett til fullgod mat og ernæring, sa generalsekretær Grete Herlofson, og understreket at ved N.K.S. egne institusjoner som NKS Olaviken, lages maten fra bunnen av.


Feil- og
underernærte

Av landets 41 000 sykehjemsbeboere er opptil 60 % feil- og underernærte eller står i fare for å bli det. En av tre eldre som er risikosonen har heller ikke fått utarbeidet en ernæringsplan.

Tilbudet som eldre mottar preges altfor ofte av tilfeldigheter. Det er sjelden de eldre er med når menyer og planer skal lages, eller at eldre brukes som kilder til å kartlegge situasjonen på norske sykehjem.

Som en av beboerne selv sier: «Når byrådspolitikerne kommer på besøk og spør oss om vi likte lunsjen, da svarer vi alle i kor ja. Det er ingen som vil klage. Men får du de på tomannshånd sier de meningen sin».


Hvis eldre selv
kunne velge

De eldre etterlyser sunn og vellaget mat, som ser inn bydende ut.

-Maten gir kraft til å leve og vi trenger vitaminer og mineraler. Jeg liker pasta, men det er lettlaget mat som ikke inneholder nok næring. Jeg spiser om kvelden selv om jeg ikke er sulten, slik at jeg klarer å holde meg i de tolv timene det går til neste gang jeg får mat, fortalte Arild (89).

Både han og de andre eldre som deler sine mathistorier, som også skal vises i sosiale medier, har bak seg et liv der de har vært opptatt av god mat. Foruten manglende smak og utseende på maten, er de også bekymret for alt matsvinnet de er vitne til.

-Nå er jeg med i et råd der jeg bor, og har sagt ifra det jeg mener om maten. Den har fortsatt et potensiale til å bli bedre. Blant annet vil vi ha mere grønnsaker, fastslo 85-åringen.


Eldre har rett
på sunn mat

 -Eldre kan ha helseproblemer som gjør det vanskelig å spise, og det kan være medisiner som virker inn på appetitten. Dette setter ekstra krav til maten som skal serveres, da det er behov for kompetanse og kunnskap, sa Liv Elin Torheim, professor ved OsloMet og leder av Nasjonalt råd for ernæring.

Hun påpekte at mat også er medisin.

 

Ros fra
byrådet

Byrådet for eldre, helse og arbeid i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap) roste rapporten for at den gir de eldre en stemme.

- Også eldre skal få være sjef i eget liv. Mennesker forandrer seg ikke bare fordi de kommer på et sykehjem, og mange av dem har vært opptatt av et sunt kosthold gjennom hele livet. Sykehjemmet er det siste hjemmet de har. Tilgang på ernæringsrik mat er en menneskerettighet, understreket Tellevik Dahl.

Fem råd

 Rapporten konkluderer med følgende fem anbefalinger:

• Beboere på sykehjem må involveres og få formidlet sine synspunkt

• Lang nattefaste og kort tid mellom lunsj og middag må unngås

• Måltidet som sosial aktivitet har stor betydning og må vektlegges

• Mat må presenteres på en appetittvekkende måte

• Ansattes kapasitet og ernæringskompetanse må styrkes

Billedtekst (fv): Generalsekretær Grete Herlofson, Marit Erdal (FIAN) og Arild (85)

 

 

 

 

 

 

Kjønnslemlestelse  - hva trenger kvinnene?

Kjønnslemlestelse - hva trenger kvinnene?

-Kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse har ikke mange tilbud i dag. Vi har gjennom hele vår historie jobbet med å identifisere manglende helsetilbud, sier generalsekretær, Grete Herlofson.

N.K.S. inviterte denne uken til et seminar med temaet: Kjønnslemlestelse – hvordan forebygge, forhindre og hjelpe? Med fokus på hva vi kan gjøre i Norge for å sikre et bedre helsetilbud for kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse.

Økt kunnskap

- Vi trenger å tørre å snakke uten å bli dømt, og ikke bli sett på som offer. Kan en løsning være en egen seksuell klinikk? Og kanskje bli møtt av helsepersonell fra samme bakgrunn/opplevelse. Vi må fjerne tabu og stigma, og øke kunnskapen. Og man må kunne stole på legen, noe mange kvinner sliter med å gjøre i dag. Kvinnene må ikke bli sett på som offer, sier Vivian Mbanya ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på, og arbeider med forståelse, for hvordan jenter og kvinner som er blitt utsatt for kjønnslemlestelse blir møtt av det norske helsevesenet.


Tillit og

holdninger

Hun legger til at man trenger mer kunnskap om temaet for å forstå hva som skjer på grasrotnivået.

-Vi trenger mer forskning og tall på dette, samt større studier, sa Mbanya.

Hun holder muligheten åpen for at hovedproblemet ikke bare skyldes manglende kunnskap blant helsepersonell, men at det også handler om etiske problemer og holdninger.

-Kvinnene oppsøker ikke helsevesenet på egen hånd dersom det ikke ligger en årsak knyttet til graviditet. Det finnes tilbud, men disse kvinnene vet ikke at de eksisterer. De er også redd for ydmykelse. Ofte fordi de har blitt utspurt av offentlige myndigheter, med fokus på det kriminelle/justispolitiske. De føler at de blir avhørt for å finne det kriminelle aspektet ved kjønnslemlestelse. Dette skaper ikke den nødvendige tilliten mellom bruker og behandler, påpeker Mbanya.

Kulturelt

Anisa Hajimumin er født i Somalia, og oppvokst i USA i et hjem med full likestilling. Hun var tidligere likestillingsminister i Somalia.

-Det var mye informasjon og snakk om kjønnslemlestelse i det somaliske samfunnet i USA. Normen var omskjæring. Forskningsstudier viser at av 182 kvinner var det 91 som svarte at de nøt å ha sex. Dette turte de ikke fortelle mannen i frykt for å bli oppfattet som promiskuøse. Du er «hore» om du nyter sex. Vi trenger kulturelle endringer. Praksisen er ikke religiøst betinget – kun kulturelt, sier Hajimumin.

 

Må ha med
mennene

Hun understreker at det er viktig å ha mennene med på laget.

- Skal man få til endring må man også få med mennene. Det hjelper ikke bare å informere kvinnene. Menn må si høyt at de ikke ønsker å gifte seg med omskårede jenter. Det er også viktig å få med seg de religiøse lederne som ambassadører, fremholder Hajimumin.

Et forslag som kom frem på seminaret var om man kan starte med et lavterskeltilbud, og ha veiledere som kan gi råd, spre kunnskap eller være en samtalepartner. Mental helse er også tabu, og dette må også være med.

 

 

Unikt tilbud til  slagrammede

Unikt tilbud til slagrammede

I vakre omgivelser i Bjerkeallen på Høvik ligger Granly dagsenter for slagrammede. Når det er fint vær kan en sitte på verandaen og skue ut over sjøen og over til Fornebulandet.

Det hvite vakre huset i sveitserstil er rammet inn av en 16 mål tomt og 100 meter strandlinje.

-Det er en utrolig fin eiendom og et flott bygg. Når du kommer inn i gangen får du litt sånn Theodor Kittilsen-stemning, sier daglig leder Cathrine Asdøl, som er ansatt av Østre Bærum sanitetsforening og også medlem av foreningen.

Kan få kroken
på døra i 2020

- Dagsenteret gir tilbud til personer som er rammet av hjerneslag eller andre med ervervet hjerneskade, som det står i inntaks kriteriene. Et slag kommer plutselig og uventet, den som rammes kan få utfordrende og varige funksjons tap. Vi har mange brukere med Afasi, som er ervervede språkvansker etter en skade i hjernen. Afasi innebærer utfordringer med å snakke, forstå det andre sier, lese og skrive. Hjerneslag er den vanligste årsaken til Afasi, sier Asdøl.

Ved kommunale dagsenter har man ofte brukere med ulike diagnoser og funksjonsnedsettelser. På Granly har vi en mer homogen gruppe, som sliter med mange av de samme utfordringene i hverdagen. Dagsenteret ble etablert i 1991. En viktig støttespiller for Østre Bærum Sanitetsforeningen i forbindelse med etableringen, var Anne Lise Kullmann, mor til Kaci Kullmann Five. Først fikk vi en toårig driftsavtale med kommunen, og til sammen har vi nå hatt driftsavtale med Bærum kommune i 27 år, men vi lever litt med nedleggelses-spøkelse over oss sier Asdøl.
Det de vet er at de har kommunal driftsavtale ut 2019.

12 plasser

Her er det god plass med luftig dagligstue, stort kjøkken med høye vinduer, trimrom, en spisestuen kledd med en vakker panel, originalt fra villaen ble bygget i 1883.

- Når du kommer til Granly kommer du til et sted som føles mer som et hjem, enn en institusjon, sier Asdøl

På ruskete dager fyres det godt i peisen når brukerne kommer.

- Vi har tolv plasser, og vi henter brukerne i egen buss, brukerne bor i hele Bærum. Dagen starter med lunch, før de ulike aktivitetene settes igang. Middag serveres før hjemreisen kl.15.00.

Aktivitetene tilpasses den enkelte. Noen må trene opp balanse og muskler, mens andre må trene opp språket.

- I dag får man raskere hjelp, og bedre behandling enn det man fikk for 20 år siden, så det har skjedd en medisinsk utvikling som gir håp. Før var det heller ikke knyttet noen status til å forske på hjerneslag, men dette har snudd. Noe som kan skyldes at det er flere unge som blir rammet, og ikke bare eldre, sier hun.

Viktige frivillige

Antall ansatte teller 3.4 årsverk med sjåføren.

-Foruten meg, er det 4 deltidsansatte, 3 helsefagarbeidere/hjelpepleiere og en ernæringsfysiolog. I tillegg har vi ni frivillige som stiller opp og gjøre en fantastisk innsats, både med aktiviteter og praktiske gjøremål. I forkant av quizen, som ledes av Solveig, har hun startet med å lese dagens avis. Solveig er en av de faste frivillige. En annen frivillig har en male- og tegnegruppe, og så er det en som kommer og spiller bridge og andre typer spill og en frivillig som har trim. De frivillige er utrolig viktige for den kvaliteten vi gir på tjenesten sier Asdøl.

Det må jo skje litt, så tur og utflukter står på programmet.

- Noen ganger går turen i nærområdet, men vi reiser også på lengre turer. Vi har vært på Blaafargeverket, på flymuseet på Gardermoen, på Hadeland glassverk i Eidsvoll bygningen m.m. Tur til Fornebu-landet og Sjøflyhavna er også populært sier Asdøl.

Fra 50 år og
oppover

Brukerne på Granly er i aldere fra 51 år og oppover. De har alle ulik bakgrunn, en har vært flykaptein, en annen er gammel is-hockeyspiller, Knut er gammel alpinist og Olaug har drevet med dans.

- Du må skrive av være på Granly er rene sosialmedisinen. Sanitetskvinnene skulle vært på blå resept, bryter Bjørn inn.

En kjapp replikk med snært i ligger på lur rundt bordet, etter at de har deltatt på dagens quiz.

-Og så må du skrive at jeg er glad jeg fikk hjerneslag i Norge, sier Ogbay (57) fra Eritrea.

 

 

 

 

 

 

Tenk gjennom din egen adferd
Line Poppe med datteren (16).

Tenk gjennom din egen adferd

– Jeg har alltid tenkt at min rolle som mor er å hjelpe barna å bli den beste de kan bli, og det må jo handle om positivitet og oppbygging, sier Line Poppe. Hun har tatt råd til foreldre i møte med kroppspress til ettertanke.

I en tid med et kroppspress uten sidestykke, kan foreldre gjøre mye mer enn det de ofte tror. I 2016 lanserte Norske Kvinners Sanitetsforening råd til foreldre i møte med kroppspresset. Rådene er utviklet i samarbeid med psykiater Anne Kristine Bergem og Dora Thorhallsdottir er ambassadør for kampanjen.

Les rådene her

Line Poppe synes rådene er verdt å tenke gjennom. Som mor til to, en datter (16) og en sønn (10), har hun reflektert over sin egen adferd.

– Jeg tenker at rådene ikke er «rocket science», men de har noe i seg som er verdt litt ettertanke. Flere burde bruke litt tid på å reflektere over rådene og tenke litt igjennom sin egen adferd rundt disse temaene. Og ikke vent til barna dine blir tenåringer, oppfordrer hun.

Rådene sier mye om hvordan foreldre kan være gode rollemodeller som viser vei. Blant annet oppfordres foreldre til å ikke ha et usunt fokus på kropp og utseende, og heller legge vekt på hva kroppen kan og andre personlige kvaliteter.

– Det er særlig rådet «si hyggelig ting om andre som handler om personlige egenskaper – ikke utseendet» jeg har festet meg ved. Det høres fryktelig lett ut, men etter at jeg begynte å reflektere over hva jeg sier til barna, fant jeg ut at veldig mye handler om ytre ting. Veldig ofte er det type; «den buksen satt pent på deg» eller «så fin du var på håret i dag». Nå har jeg forsøkt å vri det til å handle om andre ting. Det er ganske vanskelig, og det opplever jeg som frustrerende.

I følge et av rådene skal man aldri kommentere andres utseende, hverken til barn eller så barn hører det. Det synes Poppe, og mange med henne, er vanskelig.

– Jeg tenker at jeg må finne en middelvei. Å si ting som handler om at noen ser flott ut er jo ikke galt, men jeg ønsker helt klart å fokuserer på andre ting. Det viktigste er kanskje allikevel å si positive ting om hverandre. Jeg har alltid tenkt at min rolle som mor er å hjelpe barna å bli den beste de kan bli, og det må jo handle om positivitet og oppbygging, mener Poppe.

«Vi må forstå de unges mediehverdag»

«Vi må forstå de unges mediehverdag»

– Det er helt sentralt at voksne, og særlig de som jobber med barn og unge, forstår mekanismene i de unges mediehverdag, sier medieforsker Lin Prøitz.

Medieforsker Lin Prøitz er opptatt av hvordan digital teknologi påvirker vår forståelse av intimitet, kjønn og seksualitet. I 2016 gav hun ut boken «Selvbilde – fra selvportrett til selfie».

Påvirker selvbilde

– Mediene spiller en viktig rolle for utvikling av selvforståelse, der ser vi hvordan andre er. Også for 20 år siden spilte mediene en viktig rolle for hvordan folk forsto seg selv, forskjellen i dag er sosiale medier, påpeker hun.

I sosiale medier kan alle produsere innhold, det gjør at inntrykkene mangedobles.

– Vi får et større mangfold av uttrykk for kjønn og identitet, samtidig ser vi at stereotypiske fremstillinger av kjønn forsterkes. Ta for eksempel hashtaggen #sommerkroppen. Den forutsetter at jentene skal være slanke og sterke, mens guttene skal være muskuløse.

Den digitale kulturen bidrar også til å skape nye forståelser for hvordan man kan være som ung i dag.

– Et godt eksempel er ungdomsserien Skam, som man kan følge både på nett-TV og i sosiale medier. Serien rører rundt i normer om kjønn og seksualitet, og det er store variasjoner i karakterenes kropp, seksuelle orientering og religion. Det er med på å skape nye normer for selvforståelse.

Du unge må lære å sette grenser

I dag har alle en smarttelefon med tilgang til sosiale medier – over alt og hele tiden. Dette er en ny arena der de unge har en sterk stemme og påvirkningskraft. Ofte beveger de seg i egne rom, der de voksne ikke slipper til.

– Det blir vanskelig å jobbe forebyggende hvis avstanden mellom de voksne og den medieverdenen de unge beveger seg i blir for stor, mener Lin Prøitz.

Sosiale medier er grenseløse, derfor mener medieforskeren det er helt sentralt at barn og unge lærer om grensesetting.

– All sosial praksis blir forsterket og mer voldsom i sosiale medier. Mobbing foregår for eksempel både på skolen og i sosiale medier, men i sosiale medier er det ingen grenser for hvor langt det kan gå. Et rykte eller et bilde har en enorm spredningsmulighet. De unge må lære å sette grenser for seg selv når det gjelder kropp, utsagn og hvordan man oppfører seg, understreker hun.

 

Vær en god rollemodell
Illustrasjonsbilde/Shutterstock

Vær en god rollemodell

Vi voksne er de viktigste rollemodellene for våre barn og unge. Når mor eller far klager over utseendet sitt, lærer vi barna å kritisere seg selv.

Med dagens fokus på utseende og kropp trenger barn trygge voksne som hjelper de til å takle skjønnhetstyranniet. Psykiater Anne Kristine Bergem har bidratt til å utarbeide råd til foresatte og andre voksne.

Slik hjelper du barna å håndtere dagens kroppspress:

  • Lær barna å være kritiske til medias idealkropper
  • Vær bevisst på hvordan du snakker om mat og på hva du spiser sammen med barna
  • Hvis du «fikser» på egen kropp viser du barna at du ikke er god nok som du er
  • Fokuser på hva kroppen kan, ikke på hvordan den ser ut
  • Vær varsom med å kommentere andres utseende eller kropp, hverken til barn eller så barn hører det
  • Si hyggelige ting om andre som handler om personlige egenskaper – ikke utseende

 

Råd til foreldre

I en tid med et kroppspress uten sidestykke, kan foreldre gjøre mye mer enn det de ofte tror. Høsten 2016 lanserte Norske Kvinners Sanitetsforening råd til foreldre i møte med kroppspresset. Rådene ble satt på dagsorden i media og spredt gjennom sosial medier.

Over hele landet arrangerer lokale Sanitetsforeninger åpne møter om skjønnhetstyranniet med foredrag av fagfolk og gode råd til foreldre som rollemodeller. Foreningene står også på stands for å dele råd og informasjon om temaet.

Målet er å styrke foreldre og foresatte slik at de blir mer bevisste på at de er viktige rollemodeller, og gi råd som gjør at vi voksne kan forebygge kroppspress hos våre barn og unge.


#Jeglikerdeg

Sanitetskvinnene vil snu fokus til hva en person betyr for deg, ikke hvordan den ser ut. Vi utfordrer alle til å si noe pent om en venn som ikke handler om utseendet og viser at alle kan gå foran som gode rollemodeller.

#Jeglikerdeg tar utgangspunkt i et av de seks rådene til å være en god rollemodell: Si hyggelige ting om andre som handler om personlige egenskaper – ikke utseende. Guri Solberg og Tale Maria Krohn Engvik alias «Helsesista» er noen av kampanjens ambassadører, som viser at menneskers verdi ikke ligger i utseendet.

Kampanjen ble lansert høsten 2017, og vi fortsetter arbeidet med å styrke foreldre som rollemodeller og #jeglikerdeg i 2018.

Presenterte ny  gullstandard

Presenterte ny gullstandard

Da doktorgradsstipendiat Therese Fostervold Mathisen, forsvarte sitt arbeid, presenterte hun det som kan bli den nye gullstandarden innen behandling av spiseforstyrrelser.

I auditoriet på Norges Idrettshøgskole, ble det skrevet historie mandag ettermiddag. Therese Fostervold Mathisen presenterte sitt arbeid som er verdens første studie der trening og kostholdsveiledning kombineres som behandling, og viser at flere blir friskere enn de som får kognitiv terapi. Trening blir sett på som kontroversielt i behandling av spiseforstyrrelser, siden trening ofte er en del av sykdomsbilde.

Fostervold Mathisen sin forskning, som er finansiert av Sanitetskvinnene, viser at trening kan brukes i behandling av spiseforstyrrelser, som er knyttet til bulimia nervosa og overspising.

Tall som gir håp
164 kvinner med bulimi eller overspisningslidelse har deltatt i prosjektet. Her har man sammenlignet den nye behandlingsmetoden PED-t som går på veiledet trening- og kostholdsterapi med kognitiv atferdsterapi, som i dag den mest brukte behandlingsformen for spiseforstyrrelser.
Av de som fikk PED-t ble halvparten friske eller friskere, mot 30 prosent av de som gikk i terapi.

- Vi må få bukt med motviljen mot å la fysisk aktivitet og trening inngå i behandling av spiseforstyrrelser. Behandlingen viser at den kan normalisere forhold til egen kropp og atferd rundt kostholds- og treningsrutiner, sier Therese Fostervold Mathisen, doktorgradsstipendiat på prosjektet.

Gruppeterapi
Deltagerne ble tilfeldig fordelt i to grupper for kognitiv terapi og PED-t, og det var i tillegg en kontrollgruppe under behandlingsperioden som ikke mottok terapi. Begge terapigruppene gjennomgikk ett 16-ukers behandlingsprogram i små grupper.

Blodtrykk, kondisjon, maksimal styrke, nivå av fysisk aktivitet, kroppssammensetning, forekomst- og grad av tvangsmessig trening, tilfriskning fra diagnose, og reduksjon av symptomer på spiseforstyrrelser, ble evaluert både før og etter behandling.

-Vi valgte å lage et styrketreningsprogram fordi det bryter med det tradisjonelle treningsmønsteret med mye kondisjonstrening siden mange er opptatt av å brenne fett og kalorier. Styrketrening er også enkelt å gjøre selv, og det var forventet at deltakerne skulle oppleve mestring, sier Mathisen.

Viktig arbeid
Første opponent, dr. Johan Vanderlinden, The catholic University of Leuven, Belgia, roste hennes arbeid.
- Jeg har lært mye av å lese din doktorgradsavhandling, og denne krever mot. Hittil har gullstandarden for behandling av spiseforstyrrelser vært kognitiv terapi hos psykolog eller psykiater. Dette til tross for at kun mellom 30% og 40% av pasientene blir friske. Spiseforstyrrelser er den psykiske lidelsen som tar flest liv. Trening og kosthold er dessuten en behandlingsform som ikke er stigmatiserende, påpekte Vanderlinden, før han startet sin utspørring av doktorgradsstipendiaten.
Hovedveileder på studiet har vært professor Jorunn Sundgot-Borgen.

Flere kan få
Livskvalitet handler om ei god helse, og ikke en livsvarig kamp mot vekta. Med denne metoden kan flere få hjelp, siden det er lang ventetid hos psykolog og psykiater.

- Ved Norges Idrettshøgskole utdannes det cirka 30-35 studenter i året som har mastergrad i å bruke fysisk aktivitet som et forebyggende og behandlende element ovenfor flere lidelser. Disse vil ha kompetanse til å gjennomføre en slik behandlingsform, sa Therese Fostervold Mathisen under sin doktorgradsdisputas.
Prosjektet har også ført til at man har fått ny kunnskap om spiseforstyrrelsene bulimia nervosa og overspisingslidelse.

 

 

 

 

 

Min dag i dag

Min dag i dag

Sanitetskvinnene arrangerer drømmedager for barn som trenger litt ekstra oppmerksomhet i hverdagen.

Min dag i dag er et tilbud til barn mellom tre og 18 år som har det vanskelig over tid. Det kan være mange grunner til at livet er vanskelig. Enten det er sykdom eller andre utfordringer, ønsker Sanitetskvinnene å gi barna gode opplevelser som kan gjøre de vanskelige dagene lettere.


Dagen som gjør en forskjell

Det er ikke nødvendigvis de store hendelsene som skal til for å oppfylle drømmer. Å feire fødselsdag, å bli med på en konsert, eller å reise til Hunderfossen kan være den opplevelsen som gjør en forskjell for barna.

Det arrangeres både individuelle dager og dager for grupper av barn. Samtidig har Sanitetskvinnene et mål om å utvikle aktivitetstilbud i lokalmiljøet til grupper av barn.

Siden oppstarten i 2005 har mange hundre barn fått små og store opplevelser gjennom Min dag i dag – opplevelser de ellers kanskje ikke ville fått.

Over hele landet

Barn som får store dager rekrutteres gjennom institusjoner som arbeider med barn. Vi har kontakt med sykehuspersonell, helsesøstre, sosiallærere og barnevernspedagoger som hjelper oss å finne barna. Dette er for å sikre at det er barnets eget ønske som blir oppfylt, at opplevelsen er tilpasset barnets situasjon og – ikke minst – for å ivareta taushetsplikten. Henvendelser fra privatpersoner tas av samme grunner ikke i betraktning.

Store dager arrangeres over hele landet i samarbeid med lokale sanitetskvinner og lokale fagfolk. Store dager kan arrangeres lokalt og/eller i samarbeid med fagansvarlig i N.K.S.-sekretariatet.

Støtt Min dag i dag ved å benytte konto nr 6005.05.69325 og merk betalingen med "Min dag i dag".

Nyhetsbrev om min dag i dag

Lesevenn
Lesevenn i Framnes sanitetsforening.

Lesevenn

For å styrke barns språkutvikling og behov for voksenkontakt, tilbyr Sanitetskvinnene «Lesevenn» i samarbeid med skolefritidsordningen, barnehagen eller det lokale biblioteket.

Sanitetskvinnene har alltid vært opptatt av barns utvikling og velvære. Mange barn og unge sliter, av ulike grunner, med språkmestring og savner voksenkontakt. Barn har behov for å bli sett og oppleve voksne som gode rollemodeller. 

Høytlesning fra en Sanitetskvinne gir trygg voksenkontakt, språktrening og kulturforståelse.


Hva er Lesevenn?

Lesevenn er høytlesning for barn utført av sanitetskvinner. Hovedmålet med Lesevenn er å skape gode møter mellom barn og voksne. Barn med ulik bakgrunn, leseerfaring og språkmestring får felles leseopplevelser og referanserammer gjennom høytlesning. Barna blir kjent med mønstre for språkbruk både gjennom lesing og gjennom samtaler i lesestunden.

Høytlesning er en hyggelig aktivitet både for den som leser og den som hører på og har en språkstimulerende effekt. Høytlesning er også en mulighet for barn med minoritetsbakgrunn å få språktrening og bli kjent med norsk kultur.

Lesevenn er et lavterskeltilbud som tilpasses lokalt avhengig av behov.


Hvem passer Lesevenn for?

Lesevenn passer for barn i alle aldre med behov for voksenkontakt, språktrening og kulturforståelse


Hvorfor Lesevenn?

Høytlesning har mange positive effekter. Høytlesning styrker utviklingen av talespråk og gir bedre lese- og skriveferdigheter. Barna får verdifull voksenkontakt og blir sett på en måte som ikke handler om å prestere.

En lesestund kan gi ro i en kaotisk og travel hverdag. Ikke minst bidrar litteratur til å øve opp barns sosiale ferdigheter og evnen til å forstå og leve seg inn i andres situasjon. Det gir også en fin mulighet for språktrening og forståelse av norsk kultur for barn med minoritetsbakgrunn. Det kan også fungere som et pusterom for foreldre.


Hvem kan starte Lesevenn?

Sanitetsforeninger som er interessert i en aktivitet for barn og unge kan, gjerne i samarbeid med andre, starte denne aktiviteten.

Typiske samarbeidspartnere kan være: Andre foreninger, det lokale biblioteket, Skolen / SFO, barnehage eller helsesøster og helsestasjon.


Hvem kan være Lesevenn?

For å være Lesevenn bør du være over 18 år gammel. Du må kunne vise frem begrenset politiattest for aktiviteter som involverer barn. Lesevenn er en fast aktivitet, så du bør kunne sette av to til tre timer annenhver uke. Hyppigheten på aktiviteten kan variere lokalt.


Økonomisk støttespiller

Lesevenn får støtte av Egmontfonden i Danmark.


Vil du vite mer?

Kontakt rådgiver oppvekst, Cecilia Skavlan, e-post: cecilia.skavlan@sanitetskvinnene.no / Telefon: 928 20 108

Medlemmer finner mer informasjon om Lesevenn på medlemsnett

40 år med trim hver mandag

40 år med trim hver mandag

I 1978 fikk Rigmor Nordengen en sprek idé, og startet eldretrim. Nå har Sanitetskvinnene i Gjerdrum trimmet eldre i 40 år.

-Hver mandag siden april i 1978 har vi hatt eldretrim. Dette er et veldig populært tilbud til de eldre, og mellom 20 og 30 damer stiller hver mandag. Vi har leid inn profesjonelle instruktører. De trives også da det ikke har vært mange utskiftninger i de 40 årene. På trimmen deltar damer i alderen fra slutten av 60-årene, og oppover. Eldstemann er passert 90 år, sier Kirsten Stene Kjærstad, leder i Gjerdrum Sanitetsforening.

Hun understreker at trimmen handler om mer enn bare å holde seg i fysisk form.

-Når trimmen er over serverer vi kaffe og loff med brunost og gulost. Menyen er også den samme etter 40 år. At de setter seg ned etter trimmen og spiser sammen er også viktig. Det er veldig sosialt og viktig, sier Kirsten Stene Kjærstad, leder i Gjerdrum Sanitetsforening.

Tøy, bøy
og styrke

Salen på Misjonshuset er fylt med god energi. Ut av høyttaleren kommer stemmen til Diana Ross og The Supremes. Kari Furu instruere damene om hva de skal gjøre. En vanlig stol og egen kroppsvekt er alt som skal til for å sette fart på styrke og kondisjon, samt å trene bevegelighet og balanse.

- Det er aldri for sent å begynne å trene. Uansett alder er det viktig å holde seg i form. En kan ikke sette seg ned i en stol for da stivner du, sier Jorun Kronborg (84).
Hun gleder seg til trimmen hver mandag.

- Foruten treningen er dette også veldig sosialt og hyggelig, sier hun.

Hjemme-
arbeidende

Eldre-trimmens mor, Rigmor Nordengen, beskriver seg som hjemmearbeidende på -70-tallet.

-Siden jeg hadde så mye å drive med, var jeg aldri hjemmeværende, ler hun.

Hun forteller at hun alltid har vært opptatt av mat og bevegelse, og dette var opphavet til ideen om å starte trim for eldre.
- Ingen har godt av å sitte hjemme og tenke på vondtene sine. Vi må alle prøve å gjøre noe. I stedet for at alle går hver til sitt har vi alltid hatt servering. Dette er sosialt, og man får snakket med noen andre enn de man snakker med hver dag, sier Nordengen.

Jubileet ble behørig feiret mandag 16.april, med kaffe, og kaker. Men brunosten var byttet ut med høye snitter.