Statsbudsjettet: Krever tiltak mot ungdomsvoldtekt

Statsbudsjettet: Krever tiltak mot ungdomsvoldtekt

– Regjeringens lenge varslede handlingsplan mot voldtekt er forsinket. Samtidig ser vi en stadig økning av anmeldte voldtekter. Når halvparten av alle voldtekter skjer før fylte 18 år er dette en alarmerende utvikling. Sanitetskvinnene krever en nasjonal holdningskampanje i forbindelse med statsbudsjettet for 2019. Det sier generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) Grete Herlofson.

Overgrepsmottaket i Østfold opplevde en kraftig økning i antall henvendelser etter at de i sommer publiserte en video av en ung jente som hadde blitt usatt for en sovevoldtekt. Det viser viktigheten og effekten av slike informasjonstiltak. Hver vår er sanitetskvinner ute på videregående skoler og snakker med russen om viktigheten av samtykke til sex. Tilbakemeldingene fra russen er at grensesetting og samtykke er noe verken skolen eller foreldrene snakker nok om. Det må det gjøres noe med, da vi vet at dialog skaper forståelse. Både hos gutter og jenter.

Nasjonal holdningskampanje

I forbindelse med statsbudsjettet har N.K.S. foreslått til regjeringen at det gjennomføres en nasjonal holdningskampanje om festvoldtekter, rettet mot ungdom. – Vi ber stortingspolitikerne om å sette av midler til dette fordi vi vet at det vil gi god effekt, sier Herlofson.

En slik kampanje kan gjerne være i regi av en frivillige organisasjon som N.K.S. Helsedirektoratets røykesluttkampanje «På tide å slutte?» kostet 10 millioner kroner, og gir et godt prisestimat for slike holdningskampanjer.

Forskning viser at i underkant av 1 av 10 norske kvinner opplever voldtekt, og halvparten av voldtektene skjer før kvinnen har fylt 18 år (NKVTS, 2014). Festvoldtekter er de voldtektene det er flest av i Norge. Saken er høyaktuell. Bare dagen etter at statsbudsjettet ble lagt frem, viste NRK Brennpunkt en dokumentar om tre norske kvinner som har opplevd festvoldtekter. Antall voldtektsanmeldelser er mer enn doblet de siste 10 årene.

Mentorordning for voldutsatte kvinner

For å sikre forutsigbarhet, krever N.K.S. en fast statlig finansiering av prosjektet Ressursvenn, som hjelper kvinner tilbake til et liv uten vold, for å sikre forutsigbarhet i mentorordningen. Det er et stort behov for denne typen hjelpetiltak for voldsutsatte. Mellom 75 000 og 150 000 nordmenn utsettes årlig for vold i nære relasjoner. Særlig er det kvinner som utsettes for den grove og systematiske volden.

I februar 2016 opprettet N.K.S. pilotprosjektet Ressursvenn i Oslo. Dette er en mentorordning som har bidratt til at flere titalls kvinner har fått starte et nytt liv. Vi arbeider nå med å gjøre ordningen nasjonal. Så langt har ordningen blitt finansiert av årlige tilskudd, noe som skaper usikkerhet og et uforutsigbart tilbud.

N.K.S. mener at Ressursvenn bør gjøres til et nasjonalt hjelpetiltak, og sikre dette gjennom en permanent finansiering på én million kroner årlig over statsbudsjettet.

Jordmødre kan avdekke vold

For å ivareta gravide mener N.K.S. at det må settes av fem millioner kroner til kompetanseheving av jordmødre for å avdekke vold. Videre må det øremerkes ti millioner kroner til flere stillinger og høyere stillingsprosenter for jordmødre.

Undersøkelse foretatt av TNS Gallups for N.K.S. viser at mer enn hver tiende jordmor ikke spør noen gravide om voldsutsatthet. Årsaken er mangel på kompetanse og tid.

Offentlig drevet kvinnehelseportal

I tillegg til kravene om tiltak som skal stoppe volden mot kvinner, har N.K.S. meldt inn en rekke krav til andre viktige områder innen kvinnehelse.

For å sikre likeverdige helse- og omsorgstjenester mellom kvinner og menn, må vi ta i bruk ny kunnskap. N.K.S. og Kilden kjønnsforskning har utarbeidet rapporten «Hva vet vi om kvinners helse» (2018). Kunnskapshull er identifisert og må lukkes gjennom et særlig fokus på kvinnehelse.

I tillegg må kunnskap om kvinnehelse gjøres tilgjengelig, både for kvinner selv og helsepersonell, gjennom en offentlig drevet kvinnehelseportal. N.K.S. har krevd at det øremerkes tre millioner kroner til å opprette en kvinnehelseportal.no, og at det opprettes et eget kvinnehelseprogram i forskningsrådet.

Forebygge fødselsdepresjon

En annen viktig sak vi arbeider for er forebygging av fødselsdepresjon. Dette rammer tusenvis av kvinner i året, og koster både samfunnet og den enkelte mye. Vi ber derfor om at det bevilges penger i statsbudsjettet for å videreutvikle portalen «Mamma Mia», et nettbasert selvhjelpsprogram for å forebygge fødselsdepresjon, samt sørge for at den gjøres tilgjengelig for alle landets kvinner. Tiltaket må kombineres med at det bevilges penger til en Norsk offentlig utredning (NOU) som kartlegges dagens situasjon i fødsels- og barselomsorgen i Norge.

Lik tilgang til fødsels- og barselomsorg

Debatten om hva som utgjør en forsvarlig fødsels- og barselomsorg har versert over lang tid. Vi mener at myndighetene mangler en oversikt over dagens tilbud. Situasjonen må kartlegges og konsekvenser tydeliggjøres. Deretter kan vi arbeide strategisk med å tette hull i tjenestetilbudet i fødsels- og barselomsorgen i hele Norge.  Vi må arbeide for å sikre en trygg fødsels- og barselomsorg i hele landet, og kan ikke akseptere store lokale forskjeller.

I statsbudsjettet overlates ansvaret for fødsel- og barselomsorgen til de regionale helseforetakene og de enkelte kommuner.

- Det er ikke prioritert en utredning som kan forsikre oss om at kvinner over hele landet får likt tilbud, sier generalsekretær Grete Herlofson. For å få til dette er det avgjørende med dedikerte midler i statsbudsjettet.

Videre må det sikres at landets lokalsykehus opprettholder tilbud til fødende gjennom hele året, og ikke holder sommerstengt. Under N.K.S. sitt 50. landsmøte ble resolusjonen om fødsels- og barselomsorg vedtatt, med bakgrunn i Sanitetskvinnene bekymring for at man i dag ikke har hatt en helhetlig debatt der man har diskuterer dagens utvikling og konsekvenser, samt skisserer gode løsninger for fødende og barn.

Styrke skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten er en viktig tjeneste fordi den når ut til neste alle barn og unge og deres familier. Denne tjenesten er i særskilt posisjon for tidlig å avdekke og forebygge potensielle helseproblemer. Problemet i dag er at det er en mangel på helsesøstre og at det er store kommunale forskjeller. Det må derfor foretas en kartlegging over helsesøsterdekningen i alle landets kommuner, med sikte på å følge opp med nødvendige ressurser og stillinger.

– I disse dager sender vi inn skriftlige innspill til statsbudsjettet til flere komiteer på Stortinget. I tillegg skal vi i de neste ukene delta på muntlige høringer for å begrunne og argumentere nærmere for hvorfor våre innspill må bli hørt, sier generalsekretær Grete Herlofson.