Språkvenn på to hjul

Språkvenn på to hjul

– Jeg vil sykle for å komme på tur, sykle for å trene og sykle for å slippe å ta bussen, stråler Rosina fra Eritrea, før hun farer av gårde på to hjul.

I skolegården til Verdensmesteren mottaksskole i Larvik lærer minoritetskvinner å sykle.

– Dette er et samarbeid mellom Larvik sanitetsforening og Syklistenes Landsforening, som kom i stand på rekordtid. Min umiddelbare reaksjon var at dette må vi være med på, opplyser Ellen Midtvik, leder i Larvik Sanitetsforening.

Mange av kvinnene bor litt unna sentrum og det er dyrt med å buss. Bil og førerkort er langt unna det som er virkeligheten. Da er sykkelen et fint fremkomstmiddel som er oppnåelig.


Tre kurskvelder

Foreningen driver et godt og aktivt inkluderingsarbeid med både språkkurs, sykurs, og aktiviteter som er rettet mot asylmottak.

– Vi fikk midler fra N.K.S. til innkjøp av sykler og hjelmer. Ved å kjøpe inn fra lokale sportsbutikker fikk vi hyggelige rabatter, slik at pengene strakk litt lengre, sier Midtvik.

Sondre Thorbjørnsen, fra Syklistenes Landsforening, stiller opp som instruktør. Foruten å lære bort å sykle, har han også vist kursdeltakerne hvordan de justerer høyde på setet i forhold til lengden på beina, og avstanden til pedalene.

Både Ellen, Torhild Utklev og Sol Nielsen fra sanitetsforeningen stiller som assisterende instruktører.

– Jeg har tidligere vært svømmeinstruktør og synes det er moro å lære bort, sier Sol Nielsen, mens hun gir beskjed om at det er viktig at man har litt fart på sykkelen. Da er det lettere å holde balansen.


Moro og skummelt

Første kursdagen var torsdag 24. mai.

– Ti deltok. De fleste hadde aldri sittet på en sykkel før. Det ble mye latter og ikke minst glede når de plutselig fikk kontroll på sykkelen, forteller Ellen Midtvik.

Sanitetskvinnene fikk løpt mye for å holde syklene slik at de ikke veltet.

– Det er mye latter og godt humør i gruppa, sier hun.

Leila Khaleb fra Eritrea og Amal Dreiaa er enig om at det er litt skummelt, men også morsomt å sykle. Det som er skummelt er at en må ha fart for å få balansen. Hilina (13) er på kurs sammen med mamma, og har full kontroll på sykkelen.

– Å sykle er kjempegøy, sier hun, og ønsker seg sin egen sykkel.

Syklistenes Landsforening roser Sanitetskvinnene for dette tiltaket. Deres ønske er at flest mulig skal se på sykkelen som løsningen i hverdagen – som framkomstmiddel til jobb, i hverdagen ellers og som kilde til opplevelser og bedre helse

– Derfor er det å lære minoritetskvinner å sykle et viktig prosjekt, sier Sondre Thorbjørnsen.