Santetskvinnenes fastelavnsris

Santetskvinnenes fastelavnsris

Det var Norske Kvinners Sanitetsforening som hentet fastelavnsriset til Norge i 1946.

Søndag 3. mars 2019 er det fastelavn og bjørkeris med fjær setter farge på mange tusen norske hjem. Det har de gjort siden Sanitetskvinnene hentet fastelavnsriset til Norge for over 70 år siden.

I våre 650 lokalforeninger knyttes det fastelavnsris som bidrar til å finansiere forskning som gir livsviktig kunnskap om kvinners helse og gode tiltak i ditt lokalmiljø. I år forventer Sanitetskvinnene å selge fastelavnsris for 10-12 millioner kroner. Kjøper du et fastelavnsris med kløvermerke på, vet du at inntektene går til Sanitetskvinnene.

Her får du kjøpt fastelavnsris: Salg av fastelavnsris 2018 (pdf)

NB! Listen er ikke komplett, og det er lokalforeninger som selger ris som ikke er registrert her. Hvis du ikke finner din lokalforening i oversikten, ta direkte kontakt. Kontaktinformasjon til lokalforeningene finner du her.


Hentet fra Sverige

Sanitetskvinnene traff blink når de tok ideen fra svenskene. Det norske folk adopterte raskt det lille, men fargesterke riset, som har overlevd alle trender.

Sanitetskvinnene har tradisjonelt vært dyktige til å finne ulike måter å finansiere sitt frivillige arbeid på. Fastelavnsris er det kanskje aller mest kjente virkemiddelet. Fastelavnsriset koster 75 kroner. Inntektene forvaltes av den lokale sanitetsforeningen. Kjøper du fastelavnsris bidrar du til å finansiere det frivillige arbeidet sanitetskvinnene gjør på ditt hjemsted og til nasjonale tiltak, som finansiering av ulike forskningsprosjekter.


Lang tradisjon for fastelavn

Ordet fastelavn kommer av det tyske Vastel-avent, som kan oversettes til faste-aften – nemlig aften før den kristne fasteperiode 40 dager før påske.

Fasten ble innledet askeonsdag, som er onsdagen 6,5 uker før påskedag. Senere ble søndagen (fleskesøndag), i dag kjent som fastelavnssøndag, mandagen (blåmandag) og tirsdagen (hvitetirsdag) inkludert i fastelavn. Enda senere ble fastelavn en hel uke lang. Fastelavn er altså alt annet enn fastetiden, men er tidsmessig tilknyttet den, og minner om den kommende fastetiden. Fastelavn utviklet seg hurtig fra å være en enkel aften hvor man fikk litt ekstra godt å spise, til et regulært karneval, hvor man åt og drakk og festet i flere dager.

Til fastelavn knytter det seg mange, til dels eldgamle skikker, som fra starten av hørte til en hedensk vårfest. Skikkene henspiller derfor på overgangen fra vinter til vår. Best bevart er fastelavnsriset som ble brukt som en fruktbarhetsvekker. Det var jorden foran plogen, trær, dyr og familiens kvinner som fikk seg en runde med riset.

På 1700-tallet ble det vanlig at barna pisket foreldrene sine om morgenen. Som oftest ble bjørkekvister brukt. Det ble også vanlig å pynte risene med fargerike bånd, papirblomster og andre dekorasjoner. I Stockholm ble ferdig pyntede ris solgt fra 1870-tallet. Å pynte risene med fjær ble vanlig først på 1930-tallet.