Familieplanlegging en privatsak, eller?
Grete Herlofson, Ellen-Sofie Egeland og Jan Monsbakken på CSW.

Familieplanlegging en privatsak, eller?

Går det en rød tråd fra tilgang til familieplanlegging til velstand og likestilling? Ja, mente aktørene som deltok på Norske Kvinners Sanitetsforenings arrangement under FNs Kvinnekommisjonsmøte i New York 16. mars.

Sammen med representanter fra International Planned Parenthood Federation (IPPF), og La Mesa por la Vida y la salud de las Mujeres fra Colombia, satte Sanitetskvinnene familieplanlegging på dagsorden.

Arrangementet ble innledet av Norges Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland, som roste sivilt samfunns rolle i å sikre kvinner rettigheter, kunnskap og tjenester som har bidratt til å utvikle det norske samfunn til det samfunnet vi er heldig å være en del av i dag. Likestilling gir en økonomisk gevinst.


Reproduktive rettigheter

For over hundre år siden var det ulovlig å drive prevensjonsveiledning i Norge. Det var straffbart å veilede kvinnene slik at barnekullene ble mindre, og kvinner kunne ta kontroll over eget liv. Familieplanlegging, eller mangel på sådanne hørte familien til, vedtatte rettigheter fantes ikke. Store barnekull bidro til fattigdom og begrenset kvinners mulighet til å delta i samfunnet.

I dag vet vi at kvinners deltagelse i arbeidslivet er verd mer enn hele Norges samlede olje- og gassnæring. Uten tilgang til familieplanlegging ville kvinners deltagelse i arbeidslivet vært umulig. Familieplanlegging er avgjørende viktig for både individ og samfunn. Reproduktiv helse og rettigheter står sterkt i Norge. Reproduktive rettigheter handler om grunnleggende menneskerettigheter som rett til frihet, liv og helse. Derfor må det investeres i jenter og kvinner hvis verden skal ha noen mulighet for å nå bærekraftmålene i 2030. Og det har vi forpliktet oss til.


Avgjørende for utvikling

Arrangementet Sanitetskvinnene var vertskap for under det 62. kvinnekommisjonsmøtet i New York, viste med stor tydelighet at rettigheter norske kvinner har, ikke er noen selvfølge for kvinner i andre land.

– Kun 8 land i verden har lovreguleringer som tilbyr fri abort uten begrensninger, fortalte Ana Cristina Gonzalez Velez, lege i organisasjonen La Mesa i Colombia.

La Mesa hjelper kvinner som ikke får tilgang til abort. Halvparten av alle graviditeter i Colombia er uønsket. Familieplanlegging er avgjørende for utvikling i Colombia var hennes budskap. Det handler om rettigheter, likestilling og frihet.


Munnkurvregelen

23. januar signerte President Trump en utvidet versjon av den såkalte «munnkurvregelen», The Mexico City Policy. Den pålegger alle utenlandske organisasjoner å undertegne på at de ikke gir aborttjenester, informerer om eller henviser til abort eller driver påvirkningsarbeid for abort, selv om de bruker andre eller egne midler til dette arbeidet. De som ikke undertegner, vil heller ikke kunne motta støtte til annet helserelatert arbeid.

Giselle Carino, i IPPF ga innblikk i konsekvensen av at sivilsamfunnsorganisasjoner som informerer om og tilbyr nødvendige seksuelle og reproduktive helsetjenester mister sin økonomiske støtte på grunn av President Trumps vedtak.

– Tilgang til trygge aborter og kunnskap om hvordan man unngår uønsket graviditet er livsviktig, og burde være en rettighet for kvinner uavhengig av hvor i verden de bor, sa Giselle Carion.

Hun formidlet bekymringsfulle historier om hvordan de økonomiske konsekvensene vil begrense kvinners mulighet til å bestemme over eget liv. Det er et skritt tilbake.


Likestilling må kjempes for

FN generalsekretær Antonio Gurterres sa følgende 8. mars: «Achieving gender equality and empowering women and girls is the unfinished business of our time, and the greatest human rights challenge in our world».

Norge har i lang tid vært et av foregangslandene i arbeidet med å sikre alle kvinner forsvarlige og likeverdige helsetjenester knyttet til seksuell rettigheter og helse. Det må vi som sivilsamfunnsorganisasjon fortsette å engasjere oss i. Globalt er kampen for å kunne bestemme over eget liv langt fra vunnet. «Munnkurvregelen» er et skritt tilbake.

Arrangementet i New York forrige uke viste oss nok en gang at likestilling ikke er vunnet en gang for alle, men må kjempes for hver dag. Og sivilt samfunn er de aller viktigste aktørene.