Image
kvinnekropp

Norske Kvinners Sanitetsforening jobber for å informere om seksuell og reproduktiv helse og norske kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Vi bidrar også internasjonalt, gjennom vår søsterorganisasjon i Etiopia.

Seksuell og reproduktiv helse er en grunnleggende menneskerettighet som står sterkt her til lands, men som det kontinuerlig må jobbes med for å bevare og forbedre.
Reproduktiv helse dreier seg om helseaspektene knyttet til kjærlighetsliv og seksualitet. Her finnes det store sosiale helseforskjeller. FNs bærekraftsmål nr. 5 om jenter og kvinners likestilling, hvor delmål 5.6 gjelder reproduktiv helse, er det bærekraftsmålet der det har vært minst fremgang i et globalt perspektiv. Det er også et av de mest kontroversielle målene. 

Sentralt i kontroversene står abort, ungdomsseksualitet og seksuelle minoriteters rettigheter. Det er også mange angrep på ideene om tilgang til prevensjonsmidler, også for de unge eller ugifte. Seksualiteten reguleres av kulturelle, kjønnede normer så vel som av vedtatte lover. Det er derfor ikke overraskende at det blir støy når hele verden skal komme til enighet.

Uttrykket «reproduktiv helse» fikk sitt internasjonale gjennombrudd og global politisk tilslutning ved den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling i Kairo i september 1994. Definisjonen gjelder fortsatt. Reproduktiv helse er en tilstand av fysisk, mentalt og sosialt velvære – ikke bare fravær av sykdom og lyte – i alle forhold som er relatert til reproduksjonsorganene.

Reproduktive rettigheter

Reproduktive rettigheter innebærer retten til å ha et tilfredsstillende og trygt seksualliv, ha muligheten til å få barn og kunne velge om og eventuelt når man skal få det. Det betyr i sin tur kvinners og menns rett til å kjenne til, og ha tilgang til lovlige prevensjonsmetoder og andre måter å regulere fruktbarheten på. Dessuten innebærer det rett til tilgang til helsetjenester som gjør at kvinner trygt kan gjennomgå graviditet og fødsel og gi par den beste muligheten til å få et friskt barn. Reproduktiv helse omfatter også seksuell helse, med formålet å forbedre menneskers liv og personlige relasjoner. Dette innebærer at kvinner har rett til å bestemme om og når de vil ha barn, og hvor mange barn de vil ha. For å få til det, må de ha tilgang til informasjon og helsetjenester som sikrer trygge svangerskap og fødsler, og til familieplanlegging og prevensjonsmidler. Reproduktive rettigheter innebærer også at valg knyttet til reproduksjon skal kunne besluttes uten at man utsettes for diskriminering, tvang og/eller vold, samt retten til god seksuell og reproduktiv helse.

Seksuell helse og menneskerettighetene

Det er ingen vedtatt internasjonal definisjon på seksuell helse og menneskerettigheter. Sett fra norsk side innebærer seksuelle rettigheter at alle, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, skal kunne bestemme fritt over egen kropp og seksualitet, fri fra tvang og diskriminering. Både kvinner og menn skal kunne bestemme om de vil gifte seg og hvem de vil inngå ekteskap og ha seksuelle relasjoner med. Norge arbeider for at seksuelle rettigheter skal inkluderes i menneskerettighetene: «retten til liv, privatliv og frihet inkluderer individets rett til å ta informerte valg angående egen kropp, til å bestemme antall barn, og til et liv uten tvang, diskriminering og vold (NORAD,IPPF).

Store forskjeller mellom Norge og resten av verden

På verdensbasis i dag opplever en av ti kvinner som ønsker å begrense antallet graviditeter, at behovet deres for prevensjon ikke blir dekket, og ca. 303.000 kvinner vil dø årlig som følge av komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel. Over 88 % vil komme fra verdens fattigste land. Sannsynligheten for at kvinner opplever uønsket graviditet minsker i takt med at de blir rikere (IPPF). Sanitetskvinnene har dette fokuset for vårt arbeid i Etiopia.

Utfordringer i Norge

Begrepet seksuell og reproduktiv helse og rettigheter omhandler retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet, og er en grunnleggende menneskerett. Denne retten står sterkt i Norge, men det er likevel mange utfordringer som gjenstår også her til lands. For ett år siden startet vi entusiastisk og gikk inn i et år der vi kunne feire at Norge for 40 år siden var det første landet i verden som fikk en egen likestillingslov, og 40 år siden lov om fri abort ble vedtatt og kvinner selv kunne bestemme over egen kropp. Kvinners rettigheter og likestilling er ikke oppnådd for evig og alltid, men må kjempes for hver dag. Dette ser vi tydelige bevis på gjennom dagens abortkamp. Det er vel og bra at Regjeringen vil kjempe for likestilling og å øke jenters og kvinners handlingsrom, selvbestemmelse og makt i sitt internasjonale engasjement. Men vi trenger en Regjering som også prioriterer dette på hjemmebane, og Sanitetskvinnene har en sterk stemme for å ivareta kvinners reproduktive rettigheter. Sanitetskvinnene er medlem av foreningen Sex og politikk, som er IPPF sin representant i Norge. Les mer om reproduktiv helse og rettigheter siden sexogpolitikk.no.