Flerkulturell doula

Flerkulturell doula, tilbudet om fødselsstøtte til kvinner i en sårbar livssituasjon, kan bli nedlagt. Vi er glade for at ordningen kom på statsbudsjettet, men vi trenger mer enn det dobbelte for å drive tilbudet videre på forsvarlig vis.

Av Malin Stensønes, generalsekretær og Marit Stene Severinsen, prosjektleder, i Sanitetskvinnene

Tenk deg at du føder ditt første barn på flukt. Du er helt alene, og ingen hører dine rop om hjelp. Du og barnet overlever, men redselen og minnene bærer du med deg. Neste gang du er gravid bor du i Norge. Du kan ikke språket og vet ikke hva slags helsehjelp du har rett til. Å motta støtte fra en som snakker samme språk betyr trygghet i en vanskelig og usikker situasjon. Det forebygger problemer og gjør opplevelsen bedre, erfaringene med Flerkulturell doula er svært gode.


Det er en viktig anerkjennelse å komme på statsbudsjettet, noe vi i Sanitetskvinnene har kjempet lenge for å få til. Det gir håp om at den viktige ordningen kan få fortsette. Dessverre er de to millionene for lite til å drifte tilbudet på en forsvarlig måte. Vi håper opposisjonen på Stortinget løfter saken inn budsjettforhandlingene slik at dette viktige tilbudet kan opprettholdes.


En flerkulturell doula har samme språk og opprinnelsesregion som fødekvinnen, og har selv erfaring med å føde på et norsk sykehus. Hun gir emosjonell og praktisk støtte, og blir en veiviser inn i det norske helsevesenet. Mange kvinner på flukt fra krigen i Ukraina har kommet til Norge, og vil fortsette å komme. I tillegg kommer asylsøkere fra andre land og de 2000 kvoteflyktningene regjeringen foreslår at vi tar imot neste år; mennesker på flukt fra krig og væpnet konflikt. Blant dem er mange kvinner som skal føde i Norge etter å ha vært her i kort tid. Denne svært sårbare gruppen trenger støtte. Enkelte grupper innvandrerkvinner har økt sjanse for komplikasjoner i svangerskap, er mer disponert for uheldige hendelser under fødsel og for den nyfødte. De har økt sjanse for å oppleve dødfødsel, for tidlig fødsel og akutt keisersnitt (Bakken 2016). Tiden etter fødsel er også en sårbar periode for mange. Kvinner med tidligere psykiske belastninger utvikler oftere barseldepresjon, og det er derfor ikke overraskende at kvinner fra krig- og konfliktområder er overrepresentert blant dem som utvikler barseldepresjon.


Å styrke disse kvinnene med støtte fra en flerkulturell doula i tiden før, under og etter fødsel er god samfunnsøkonomi. En flerkulturell doula koster lite sammenliknet med hvor dyrt uønskede hendelser ved fødsler kan bli. Dette er helsefremmende og forebyggende. Flerkulturell doula er integrering i praksis. 


Dersom tilbudet ikke sikres mer støtte for 2023, legges det ned. Vi er nå nødt til å avvise gravide kvinner som ønsker en flerkulturell doula. Vi i Sanitetskvinnene har jobbet hardt for å redde tilbudet i flere år, og har båret store administrative kostnader over eget budsjett.  Sykehusene har tatt ansvar og støttet tilbudet ved å frikjøpe jordmor for å koordinere tilbudet lokalt. Sanitetskvinnene er glade for at vår årelange kamp for finansiering over statsbudsjettet har ført til et første skritt: At ordningen har fått 2 millioner, men skal tilbudet videreføres må støtten økes.