Bilde av panelet fra debatt om kvinnehelse - det er ikke det det er systemet - Arendal uke 2022,

Må man ha baller for å bli forsket på? På Arendalsuka arrangerte vi paneldebatten «Det er ikke deg, det er systemet», der vi inviterte fagfolk og politikere til å løfte blikket og ta et systemperspektiv på kvinnehelse.

Hvorfor har vi ikke kommet lenger i å løfte kvinners helsetilbud? 
- Vi vet fortsatt for lite om kvinners helse, og det er ofte en glidende overgang mellom det normale og det sykelige, sier Marianne Natvik, allmennlege og forsker. - Med barseltid, mensen og overgangsalder er noe plager og smerter normalt, men vi vet ikke nok om hvor grensen går. 
Kvinners helse har tradisjonelt vært underprioritert i forskningen og i utdanningen av nytt helsepersonell. Slik er det i betydelig grad fortsatt, som vi har vært opptatt av å vise. I 2020 gjorde vi en utredning i samarbeid med Kilden kjønnsforskning, om hvilke krav som stilles til studentene. Da fant vi at framtidens helsepersonell lærer lite om kjønnsforskjeller i helse. Linda Marie Rustad, direktør for kilden kjønnsforskning, var ordstyrer for debatten. 
- Når det er så mange kunnskapshull på kvinnehelse og mangler på veien mot likeverdige helsetjenester er det mildt sagt bekymringsfullt. Liv og helse kan gå tapt. Utdanningen må styrkes og kompetansen må høynes, sier seniorrådgiver Elisabeth T. Swärd i N.K.S.
Hun mener dette vil gi ringvirkninger som høyere status på kvinnelidelser og bedre omsorgstiltak. Helsepersonellkommisjonen som nå skal se på utdanningskapasitet må også se på befolkningens behov, mener Swärd. - Kvinner er halve befolkningen og ikke en særgruppe. 

Lavere status og lavere prioritet

Diskusjonen handlet også om hvordan kvinners tradisjonelt lavere status fortsatt påvirker helsetjenestene de får. Sykdommene med lavest prestisje er de sykdommene kvinner lider av, men sjelden dør av. Dette er ofte komplekse sykdommer som rammer hele kroppen og fører til store smerter og funksjonstap med betydelig konsekvenser for kvinners hverdagsliv og livskvalitet. 
- De facto symptomer hos kvinner kalles diffuse. At en gruppe er marginalisert vises i språket, sa Mina Adampour, lege og samfunnsdebattant. - Vi ser det også når det gjelder etniske og seksuelle minoriteter.
Kvinners symptomer og risikofaktorer er annerledes enn menns på flere områder, men det har vært ignorert i både forskning og behandling fordi kvinner har lavere status, mener Adampour. 

Viktig å heie på kvinnhelseforskerne

Ole Johan Borge, direktør helseforskning og helseinnovasjon i Norges Forskningsråd, var opptatt av at vi må styrke og heie på de forskningsmiljøene vi har i Norge som er gode på kvinnehelse. 
- De beste forskerne må ha lyst til å forske på kvinnehelse, slik at vi får gode søknader, sa Borge. – Vi har en ambisjon om å bevilge 60 millioner til kvinnehelseforskning neste år, det håper vi, men det er jo opp til politikerne om vi får de pengene, sa Borge. 
Dermed spilte fagfolkene ballen over til politikerpanelet som kom etterpå. For kvinnehelse koster, både forskning og forbedring av behandlingstilbud. Det er tilsynelatende bred enighet om at kvinnehelsefeltet trenger et løft. Den tidligere regjeringen igangsatte en NOU (offentlig utredning) om kvinners helse, og den nye regjeringen har lovet en strategi på kvinnehelse. 
- Kvinnehelsefeltet trenger å styrkes, og vi jobber nå for fullt med strategien. Jeg forstår at forventningene er høye, sa Ellen Rønning-Arnesen, statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet, fra Arbeiderpartiet. Hun lovte å ta med seg fagpanelets innspill videre, men kunne ikke love noe konkret om penger. Opposisjonen var representert ved Sandra Bruflot og Seher Aydar, stortingsrepresentanter for henholdsvis Høyre og Rødt, som også hadde store forventninger til den nye strategien på kvinnehelse. De var opptatt av tverrpolitisk samarbeid for å styrke kvinnhelsefeltet.
- Vi må ta et maktperspektiv, når kvinner har vært nedprioritert i så mange år, trengs det et skikkelig løft for å jevne ut igjen, sa Aydar.