Bente Sommerfeldt

Bente Sommerfeldt forsøker gjennom sitt doktorgradsprosjekt å få tak i hvordan gravide og nye mødre erfarer endringer i svangerskapet og tiden etterpå, både i forhold til mat, kropp, vekt og barnet.

Skrevet av Beate Framdal

Hun skal gjennom sin forskning skal fremskaffe kunnskap som gjør at gravide, som enten har eller har hatt spiseforstyrrelse kan bli støttet, hjulpet og ivaretatt. Det handler om å ta mors psykiske helse på alvor.

– Hva skal vil gjøre når vi oppdager at en vordende mor har en spiseforstyrrelse, spør hun retorisk.
Det er ikke bare å avdekke en spiseforstyrrelse, men vi trenger også å vite hvordan vi skal møte kvinnen og ikke minst kunne tilby tilpasset og god hjelp i det spiseforstyrrelsen kommer på bordet, så må fagfolk vite hvordan kvinnen møtes og hun må få et adekvat tilbud.

Sommerfeldt er spesialist i klinisk psykologi for voksne, og faglig direktør ved Villa Sult, og har fått støtte til sin doktorgrad av Norske Kvinners Sanitetsforening, med tittelen: Mammakroppene – Når kvinner med spiseforstyrrelser møter graviditet – fødsel og barseltid.

– Bakgrunnen for temaet er bakgrunnen fra egen klinisk praksis hvor jeg har erfart at det er store hull og mangler i tilbud for gravide kvinner som enten har eller har hatt spiseforstyrrelser. Vi trenger å vite mer om hvordan mors psykiske helse spesifikt knyttet til mat og kropp, men også mer generelt, blir påvirket i svangerskapet og tiden etterpå, på godt og vondt. Å bli gravid og få barn er en stor endring i en kvinnes liv. Et svangerskap er både en kroppslig og psykologisk forvandling. Og har man i tillegg slitt med vekt og kropp, kan svangerskapet bli et forstørrelsesglass på disse problemene, sier Sommerfeldt.

 

Høye tall

Så er det ikke slik at alle som har hatt spiseforstyrrelser vil få denne tilbake under graviditet eller i barselstiden. Men det er en risiko for tilbakefall og også en forverring. Det er en myte at folk blir friske dersom de blir gravide, sier Bente Sommerfeldt.

– Men vi vet at en av åtte kvinner i barseltid oppfyller kriterier for en spiseforstyrrelse. Og i tillegg så har vi mørketallene, fremholder Sommerfeldt.
Svangerskap og morsrollen er en stor omveltning i livet, og det er mye vi ikke har kontroll på. Livet endres. For kvinner som enten har hatt eller har en spiseforstyrrelse kan dette oppleves som svært frustrerende og vanskelig.

– Mange gravide klarer å «holde ut» under svangerskapet. Det vil si at de kanskje har tankene der om mat og kropp og behovet for kontroll, men kan klare å unngå å handle på disse tankene av hensyn til barnet i magen. Mange tenker at det å være gravid er forbigående, og så «tar» de igjen etter fødsel. Vi vet at tiden etter fødsel kan være ekstra vanskelig, sier Sommerfeldt.
 

Tall-helvete
Det er mange sider av det å blir gravid og mor som inneholder triggere for kvinner som har slitt eller sliter med en spiseforstyrrelseslidelse.

– Svangerskapskontroller og etter hvert kontrollene på helsestasjonene handler mye om tall – normalkurver og vekt. Endringer i matlyst og behov kan forvirre, som «cravings» som gjør at man får lyst på enkelte matvarer og spise mye av den. Vi ser at det er viktig at mødre som har et anstrengt forhold til mat og kropp, bør få hjelp tidlig i svangerskapet.  Å være gravid og lykkelig er for mange en myte, sier psykologspesialisten.
Hun understreker at det er ikke lett å være mor i 2021, og de nye mammaene er noe vi bør være mer interessert i.

 Vi lever i en kultur med press på vekt og utseende, og et absurd fokus på «slik får du kroppen tilbake etter fødsel», sier Sommerfeldt.

 

Gode mødre

Hun påpeker at mange kvinner som har en spiseforstyrrelse er gode mødre.

– Når man har en spiseforstyrrelse går det med mye tid, krefter og fokus på å være opptatt av egen kropp, utseende og vekt, og det er dette som styrer dagen, forklarer Sommerfeldt, som er gledelig overrasket over at mange gravide meldte seg for å bidra til studien.
Rekrutteringen skjedde i samarbeid med helsestasjoner og flere podcast hun har vært med på.

 Jeg har intervjuet 25 gravide kvinner. Jeg skal intervjue de samme kvinnene igjen mellom tre til seks måneder etter fødsel, avslutter spesialistpsykolog og doktorgrads-stipendiat, Bente Sommerfeldt, Villa Sult.

 

Dette kan være konsekvensene av spiseforstyrrelser i graviditeten
  • Hyppigere død i fosterlivet og spontanaborter
  • Hyppigere premature fødsler
  • Økte komplikasjoner hos mor, som høyt blodtrykk
  • Kvalme i svangerskapet
  • Lave APGAR-mål: Metode for å vurdere barns helse umiddelbart etter fødsel
  • Lav fødselsvekt
  • Misdannelser, midtlinjeskader som ganespalte
  • Skyldfølelse og skam hos moren for ikke å mestre symptomer og verne fosteret/barnet.

 

Kilde: Villa Sult