kvinnehelse

En evaluering av vår forskningsinnsats viser til viktige framskritt. Ny kunnskap har gjort livet lettere for flere pasientgrupper. Et eksempel er en ny metode for bedre behandling av kvinner med brystkreft. 

Hvert år selges det rundt 130 000 fastelavnsris rundt i landet for rundt ti millioner kroner i år. Denne store dugnaden er den viktigste finansieringskilden til vår forskning på kvinnehelse. Hva har vi fått igjen for å satse på kvinnehelseforskning? Analysebyrået Damvad har gått systematisk gjennom N.K.S.-støttet forskning de siste ti årene. Hva har nytteverdien vært for samfunnet? Har forskningen hjulpet pasienter?

Bedre behandling av brystkreft

Denne rapporten (2021) viser flere eksempler på viktige gjennombrudd på grunn av N.K.S.-støttet forskning. Et av dem er en ny metode for bedre behandling av kvinner med brystkreft. Mange brystkreftpasienter behandles med omfattende kirurgiske inngrep, og er plaget med seneffekter i ettertid. Den nye metoden gjør at flere kan beholde brystene og få mindre plager. Metoden er utviklet av overlege Helle Kristine Skjerven ved Drammen sykehus. Skjervens doktorgradsprosjekt går ut på å teste effekten av å gi cellegift før operasjonen. Svulstene blir i mange tilfeller mindre, slik at det kirurgiske inngrepet blir mindre omfattende. Dette vil innen kort tid føre til en endring i hvilken behandling brystkreftpasienter tilbys.

Et annet eksempel er overlege Nora Johansens forskning på hormonbehandling til kvinner som har fjernet eggstokkene på grunn av kreftfare. Forskningen viste at seneffekter til en viss grad kan forebygges med hormonbehandling, men at bare halvparten av kvinnene fikk dette. Det har ført til at retningslinjene er blitt revidert, slik at rådet om hormonbehandling og hvordan den skal utføres, er blitt tydeligere.

Gjør det lettere å oppdage oversett kvinnesykdom

Det har også kommet et viktig framskritt i diagnostisering av livmorsykdommen adenomyose. Mange kvinner lever med smerter i årevis og kan risikere ufrivillig barnløshet fordi adenomyose er vanskelig å oppdage. Forsker og gynekolog Tina Tellum ved Oslo Universitetssykehus har forsket på adenomyose gjennom flere år med støtte fra N.K.S. og har utviklet et nytt diagnoseverktøy. Den nye «kalkulatoren» er basert på symptomer og ultralyd, og skal hjelpe leger ved å beregne sannsynligheten for sykdommen. Kalkulatoren blir nå testet ut i gynekologisk praksis for å undersøke om den bidrar til at flere får riktig diagnose tidligere. Det gjøres av stipendiat Marianne Omtvedt, som også skal utvikle et nettsted og en app, slik at kalkulatoren blir lett tilgjengelig for leger både i Norge og internasjonalt.

Løfter tabubelagte tema

Til sammen 71 forskningsprosjekter har fått støtte de siste ti årene, 32 er fullført og 39 pågår fortsatt. Det er flest prosjekter innen seksuell og reproduktiv helse (31 %), barn og unge (17 %), muskel- og skjelettlidelser (15 %), psykisk helse (15 %) og kreft som rammer kvinner (13 %). De fleste er doktorgradsprosjekter, men det er også en del postdoktor- og seniorforskerprosjekter.

Damvad-rapporten viser at den N.K.S.-støttede forskningen har fått stor betydning, særlig for å løfte tema som har vært tabubelagt og underprioritert. I mange tilfeller har støtten bidratt til å starte forskningsløp som har vært ført videre med annen finansiering. Blant stipendiatene har åtte av ti fortsatt å forske innen samme tema etter doktorgraden, og hovedveilederne sier støtten har bidratt til å bygge et forskningsmiljø. Det er også 87 prosent av hovedveilederne som sier det er initiert nye prosjekter på samme tema.

Rapporten viser at forskningen har ført til viktige framskritt og gjort livet lettere for flere pasientgrupper. Nesten halvparten av de fullførte forskningsprosjektene har gitt resultater som er anvendt i klinisk praksis, og 16 prosent har resultater som har havnet i faglige retningslinjer.

- Jeg vil gjerne takke alle for innsatsen som har gjort dette mulig. Forskningen har bidratt til at mange kvinner har fått forsvarlig  behandling og et bedre liv, sier generalsekretær Grete Herlofson.

Forskningsmiljøene har deltatt i mange aktiviteter for å spre kunnskap om sine forskningsresultater. I fire av ti prosjekter har stipendiatene eller hovedveilederne deltatt i eksterne ekspertpanel eller formelle arbeidsgrupper, fire av ti har også vært med på å utvikle eller revidere behandlingsveiledere eller retningslinjer. En av ti har sittet i et offentlig utvalg, for eksempel NOU. Til nå har det kommet 437 publikasjoner totalt fra prosjektene. Damvad Analytics konkluderer med at forskningen har hatt betydelig nytte for samfunnet.

Her kan du lese helse rapporten fra Damvad Analytics (2021): 

 

Støtt det viktige arbeidet her: Facebook