Lisbeth Borg de Waard (50) var i god form og hadde akkurat opplevd et av sine store høydepunkter i livet. Lykken var stor da hun giftet seg i Wien rett før jul i 2012. Bare fem uker senere kom hjerteinfarktet da hun bare var 43 år gammel.
– Hjerteinfarkt var ikke det første jeg tenkte på da jeg begynte å slite med en sterk halsbrann. Etter en uke med stadig sterkere svie i halsen, kontaktet jeg en lege. Legen sa at jeg antagelig hadde halsbrann. Jeg ble sendt hjem med resept på halsbrannmedisin med håp at det skulle gi seg fort, forteller hun.
Men tablettene hjalp dessverre ikke og Lisbeth fikk problemer med å sove i horisontal stilling, for da ble smertene i halsen verre i tillegg fikk hun pustevansker. Hun ble fortalt at det antagelig var en betennelse i spiserøret, men Lisbeth var urolig.
– Smertene i brystet og «halsbrannfølelsen» ble stadig verre. Jeg hadde pustevansker og vanskelig for å bevege meg, gå tur med hunden og andre daglige gjøremål, flere uker med så mye smerter er ikke normalt, legger hun til.
Ikke vondt i selve hjerteområdet
Lisbeth hadde ikke noe særlig vondt i selve hjerteområdet, men var i dårlig almenntilstand uten feber.
– Èn kveld fikk jeg et illebefinnende og jeg hadde svært vondt i brystet. Jeg var redd. Mannen min kjørte meg umiddelbart til legevakten på Gjøvik. Han var også bekymret. Legen ville gi meg mer medisiner mot halsbrann og smertestillende. Akkurat i det jeg skulle gå, var det vaktskifte og den nye legen spurte meg om jeg hadde vært til EKG. Det hadde jeg ikke. EKG’en viste at jeg hadde infarkt. Jeg ble lagt inn på sykehus umiddelbart, forteller hun videre.
Den natten lå hun til overvåkning og fikk blodfortynnende. Så ble hun hentet med ambulanse og kjørt til Ullevål. Der fikk hun satt inn stent som er en sylinder som settes inn i pasientens blodårer for å åpne forsnevret vev. Hun overnattet på overvåkningen. Lisbeth skjønte at hun ble heldig, etter tre uker med feil medisinering traff hun en lege som hadde kompetanse om kvinnehjertet.
– I dag er jeg frisk og jobber som hundeinstruktør. Jeg håper min historie kan bidra til at leger og kvinner sjekker mulig hjerteinfarkt ved samme symptomer. Prognosen etter et hjerteinfarkt bestemmes av hvor raskt du kommer til sykehus og får riktig behandling. Det er skremmende å tenke på at det jeg trodde var halsbrann, egentlig var en alvorlig og dødelig sykdom, avslutter Lisbeth.
Vage symptomer mer vanlig hos kvinner
Lisbeth er ikke den eneste som har hatt diffuse symptomer på hjertesykdom. Kvinner som får hjerteinfarkt, opplever oftere enn menn symptomer som ikke er brystsmerter.
Da Sanitetskvinnene lanserte rapporten «Hva vet vi om kvinner helse» i 2018, sammen med Kilden Kjønnsforskning.no, ble det konkludert med at kvinner oftere har mer diffuse symptomer og andre årsaker til hjertesykdom. En trenger ikke gå mange år tilbake i tid før det meste av den medisinske basalforskningen enten bare ble gjort på menn, eller inkluderte begge kjønn uten å skille mellom menn og kvinner i dataanalysene.
En av årsakene til dette var at forskerne trodde det var minimale forskjeller mellom kvinner og menns hjerter. Men det har vist seg å være viktige biologiske forskjeller mellom kjønnene. Kvinner har mindre størrelse på hjerte og blodårene rundt hjertet, og de har lavere aktivitet i nyre og lever – noe som påvirker stoffskiftet og utskilling av legemidler. Kvinnehjertet reagerer dessuten annerledes på andre sykdommer som høyt blodtrykk og trang hjerteklaff.
Rapporten slo også fast at symptomene hos menn gjerne er tydelige, mens kvinners symptomer er mer diffuse og kan forveksles med at de er slitne, har blitt eldre, eller har fått influensa. Såkalte stumme hjerteinfarkter, infarkter med ingen eller vage symptomer, er vanligere hos kvinner enn hos menn.
Norske Kvinners Sanitetsforening er i dag den fremste enkeltbidragsyteren til forskning på kvinners helse og livsvilkår i Norge.
Sanitetskvinnene sin forskningsstrategi «Kvinnehelse – fra vugge til grav», 2018-2024, baserer seg på rapporten om «Hva vet vi om kvinners helse?», og strategien er førende for våre tildelinger og prioriteringer innenfor kvinnehelse.
Satser på forskning på kvinnehjertet
Sanitetskvinnene har engasjert seg i forskning på kvinnehjertet. Hjerte- og karsykdommer er den hyppigste dødsårsaken i Norge blant kvinner. I 2021 er det derfor en spesiell forskningssatsning på kvinnehjertet i Sanitetskvinnenes tildelinger. Tre forskningsløp skal bidra inn i et nystartet senter for kvinnehjerteforskning ved Universitetet i Bergen. En av dem som Sanitetskvinnene har med på laget, er professor og kardiolog Eva Gerdts. I 2016 mottok Gerdts Sanitetskvinnenes Kvinnehelseforskningspris.
– Menn og kvinner har ulik biologi og derfor er hjertesykdommene også forskjellige. Det er på tide at man tar dette innover seg og forsker mer på forskjellene, sier Gerdts.
Hun var med å publisere en studie i 2019 som sammenligner risikofaktorer for hjertesykdom og hvordan de rammer menn og kvinner forskjellig. De så blant annet på kjønnsforskjeller mellom faktorer som fedme, høyt blodtrykk og diabetes. Lisbeth hadde verken høyt blodtrykk eller diabetes, men mange som rammes har dette som risikofaktor.
– Lisbeths historie er nok et eksempel på at vi ikke vet nok om kvinnehjertet og dette kan koste liv! Derfor støtter nå Sanitetskvinnene ny kunnskap på dette feltet gjennom samarbeidet med Universitet i Bergen, sier Grete Herlofson, generalsekretær i Sanitetskvinnene.
Sanitetskvinnene har jobbet i 125 år med å lukke medisinske kunnskapshull gjennom forskning, og har nå sikret en stor tildeling for å jevne ut forskjellene på veien til målet om likeverdige helsetjenester for kvinner og menn.
Til sammen har Sanitetskvinnene til enhver tid rundt 40 forskere i gang med prosjekter innenfor områder som hjerte- og karsykdommer, kreft som rammer kvinner, seksuell og reproduktiv helse, lidelser uten status, muskel- og skjelettlidelser, langvarige smerter, lidelser og utmattelsestilstander, samt psykisk helse og forskning med barn og unge som fokus.
Med din hjelp, kan vi sørge for at flere kvinner får den hjelpen de trenger.