Ulike tema knyttet til statsbudsjettet for 2022

Sanitetskvinnene hadde store forventninger til det nylig fremlagte statsbudsjettet. Vi glade for å se en satsning på barn og unges psykiske helse, men vi savner tydelighet rundt kvinnehelse.

Budsjettet sikrer dessverre ikke finansiering av tilbudet om Flerkulturell doula til de mest sårbare kvinnene eller støtte til frivilliges innsats innen omsorgsberedskap. Over 100 000 timer med frivillig innsats har Sanitetskvinnene lagt ned i koronadugnaden uten å motta en eneste offentlig krone.

Savner øremerking av forskning på kvinners helse

Vi savner et statsbudsjett som prioriterer kvinners helse, og som har en tydeligere øremerking av kvinnehelseforskning. Statsbudsjettet mangler en helhetlig fokus på barsel- og fødselsomsorg.

Når det gjelder forskning på kvinners helse har den totale rammen til Forskningsrådet økt. Vi regner derfor med at det her ligger egne midler til kvinnehelseforskning. Vi er likevel skuffet over at det ikke er en tydelig øremerkning i statsbudsjettet og ønsker en årlig øremerking på 60 millioner til kvinnehelseforskning på veien til målet om en likeverdig helsetjeneste.

Det er gledelig at det foreslås 225 millioner kroner til oppfølging og implementering av bioteknologiloven. Dette er en sterk økning fra i fjor (8,6 millioner). Pengene skal gå til tidlig ultralyd, endret aldersgrense for fosterdiagnostikk inklusiv NIPT og andre kostnader i tilknytning til å etablere og tilby assistert befruktning med eggdonasjon.

Regjeringen foreslår å bevilge 20,5 millioner kroner for å tilby hjemmetester til kvinner som ikke har testet seg for livmorhalskreft på 8-10 år. Dette er et viktig tiltak i kampen mot livmorhalskreft.

Det fremkommer også av budsjettet at Helsedirektoratet er i gang med å etablere pakkeforløp for muskel- og skjelettsykdommer, smertetilstander med ukjent årsak og utmattelsestilstander, som er sykdommer som oftere rammer kvinner.

Økt barnetrygd også for de større barna

Under koronapandemien er situasjonen for mange familier forverret seg. Flere barn og unge har slitt psykisk. Å leve med svak økonomi har store helsemessige konsekvenser. Vi er derfor svært glade for at regjeringen har satt av 200 millioner kroner til arbeid for å ivareta barn og unges psykiske helse.

Regjeringen gir et historisk løft av barnetrygden hvilket er positivt. Men vi ønsker å understreke at dette bør gjelde alle barn, og ikke utelukkende barn fra 0 til 6 år.

Vi vet at å ikke delta på organiserte fritidsaktiviteter sammen med jevnaldrende, skaper utenforskap og påvirker hvordan barn og unge ser på seg selv og egen fremtid. Det er derfor svært positivt at det satses på flere lavterskeltilbud i årets budsjett.

Ikke en krone til Sanitetskvinnenes beredskapsinnsats

Vi er spesielt skuffet over manglende tiltak for omsorgsberedskap. Sanitetskvinnene har over 3000 beredskapsfrivillige som står klare til å bidra ved katastrofer og ekstremsituasjoner. I koronatiden har vi løst over tusen oppdrag der over 100 000 timer har blitt lagt ned. For dette arbeidet mottar vi ingen offentlige midler. Kostnader til opplæring og materiell finansieres i dag av innsamlede midler. Vi har ved flere anledninger bedt om en endring i tildelingskriteriene slik at vi kan søke penger på lik linje med andre beredskapsorganisasjoner for vår beredskapsinnsats over statsbudsjettet. Nok en gang har vi ikke blitt hørt.

Flerkulturell doula ikke reddet

Den avtroppende regjeringen har valgt å ikke redde tilbudet Flerkulturell doula. Vi vet at sårbare kvinner med innvandrerbakgrunn kan være mer utsatt for uheldige svangerskapsutfall, prematuritet og dødfødsel sammenlignet med kvinner uten innvandrerbakgrunn. Derfor har vi bygget opp tilbudet som gir flerkulturell fødselsstøtte til spesielt sårbare kvinner. Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har tydelig uttalt at de vil redde tilbudet om Flerkulturell doula. Sanitetskvinnene er derfor håpefulle og vil jobbe aktivt for å sikre midler til tilbudet i kommende revidert budsjett.