Sanitetskvinnenes arbeid for kvinnehelse i valgkampen

Sanitetskvinnenes hovedsak i valgkampen er mer forskning, kunnskap og behandling innen kvinnehelse. Med over 40 000 kvinner i ryggen er det fremmet fire konkrete krav til politikerne som er enkle å gjennomføre og som vil bety mye for kvinner i hele landet.

En spørreundersøkelse viser at nær halvparten av de som deltok mener at sykdommer som rammer kvinner har lavere prioritet i forskning og helsevesen sammenlignet med sykdommer som rammer menn. Endometriose er en av sykdommene de spurte mener har lavest status. En svært stor andel svarer at de ikke vet noe om denne sykdommens status, noe som kan tyde på at den fortsatt er ukjent for mange. Undersøkelsen er utført av Kantar på oppdrag for Norske Kvinners Sanitetsforening i juni i år.

Lite kjennskap om en lidelse og sykdom betyr at det er vanskelig å søke hjelp, og å få hjelp. Ukjente sykdommer blir ikke prioritert. Stortingsrepresentanter som velges i høst har mulighet til å gjøre noe med dette. Derfor har Sanitetskvinnene utfordret alle de ulike fylkesbenkene om å støtte fire politiske krav. 

60 millioner i friske forskningsmidler

Det første kravet er å øremerke økte offentlige bevilgninger til forskning på kvinnehelse. Det forskes for lite på sykdommer som rammer kvinner som f.eks. endometriose, der 10% av kvinner i Norge rammes. Et annet eksempel er vulvodyni som er sykdommer i ytre kjønnsorganer og som rammer 10-15% av kvinner i alle aldre. Når det gjelder sykdommer som rammer begge kjønn som f.eks. hjerteinfarkt, har kvinner ofte andre symptomer, noe som er svært underkommunisert. Rapporten «Hva vet vi om kvinners helse» dokumenterer store kjønnsforskjeller innen helse. Denne skjevfordelingen må rettes opp. Sanitetskvinnene ber derfor om at det bevilges 60 millioner kroner i friske midler til et forskningsprogram om kvinners helse i Forskningsrådet. 

Bedre offentlig behandlingstilbud

Det andre kravet er å sørge for bedre offentlige tilbud innen kvinnehelse. I 2021 åpnet Sverige sitt fjerde senter for endometriose, for å kunne tilby avansert endometriosekirurgi. I Norge krangler vi fortsatt om hvor et norsk senter skal ligge. Helsetoppene blir ikke enige. Endometriose er for mange en ukjent sykdom, men som koster samfunnet 13 milliarder kroner årlig bl.a. på grunn av sykemeldinger. Dette er kvinner med alvorlige smerter under menstruasjon, store blødninger, kroniske magesmerter, kvalme, fatigue, depresjon og vansker med å bli gravid. Lidelsene utgjør et betydelig folkehelseproblem som krever tverrfaglig spisskompetanse. Sanitetskvinnene ber om at det snarest opprettes et eller flere nasjonale kompetanse-, kunnskaps- og behandlingssenter for alvorlig endometriose og adenomyose.  

Et annet eksempel er kvinner med kroniske vulvasykdommer. Sykdommen gjør at underlivet klør og brenner, og samleie føles som å få en kaktus opp i skjeden. 10–20% av kvinner i Norge vil få en kronisk lidelse i vulva i løpet av livet, de fleste er under 30 år. De fleste kvinner er tause om dette og mange havner mellom fagmiljøer som har liten kunnskap og liten interesse. Dette er tidkrevende og vanskelige pasienter å behandle, og få får det tilbudet de trenger. Sverige har én eller flere vulvapoliklinikker i halvparten av alle fylker. De er likevel bekymret for den dårlige landsdekningen. I Norge har vi tre offentlige vulvapoliklinikker i Oslo, Trondheim og Kristiansand. Disse har åpent fra én gang i uken til én gang i måneden. Kvinner mangler et offentlig tilbud da klinikkene ikke tar imot pasienter utenfor sitt eget helseforetak. Ventetiden varierer fra seks måneder til tre år. I enkelte helseforetak eksisterer det ingen tilbud. Sanitetskvinnene krever vulvaklinikker flere steder i landet. 

Lipødem er også et eksempel på en underprioritert sykdom. Dette rammer kvinner som ser «vanlig» ut oventil, men som har en fordeling av fettvev som fremstår disproporsjonalt med overkroppen. Dette er en smertefull sykdom forbundet med stigma, skam og skyldfølelse og som primært rammer kvinner - sykdommen rammer mellom 20.000 og 40.000 kvinner i Norge. Behandlingstilbud for lipødempasienter er begrenset og avhenger av hvilket helseforetak du tilhører.  Offentlige helsetilbud er det lite av, og derfor søker mange seg til private og kostbare tilbud bl.a. fettsuging ved bruk av metoden som kalles Water-Jet Assisted Liposuction (WAL). 

Kunnskap for å ta riktige valg 

Det tredje kravet er at vi trenger mer kunnskap om kvinnehelse. La oss opprette en kvinnehelseportal, så vi kan gjøre oppdatert og relevant forskning på typiske kvinnesykdommer, -lidelser og symptomer tilgjengelig for alle slik at man selv kan ta bedre vare på egen helse og gjøre riktige valg. Sanitetskvinnene har bedt om fire millioner kroner til å etablere «Kvinnehelseportalen.no». 

Egne velferdstjenester 

Det fjerde kravet er at kvinner trenger andre velferdstjenester enn menn, og det gjelder ikke bare når de føder. Sørg for bevilgninger til velferdstjenester for kvinnehelse, slik som «flerkulturell doula» som gir fødselshjelp til særlig sårbare minoritetskvinner, ressursvenner for voldsutsatte kvinner og veiledningssentre for pårørende. Kvinner har andre utfordringer enn menn, og trenger andre tjenester. 

Arendalsuka 

Sanitetskvinnene satte et stort faglig fotavtrykk under Arendalsuka gjennom debatter, stand og møteplasser. Ikke minst ble kvinnehelse løftet enda høyere opp på den politiske agendaen. Sanitetskvinnenes hovedarrangement, Den store kvinnhelsedebatten, presenterte aller først faglig påfyll av gynekolog og forsker Tina Tellum om endometriose og adenomyose. Elisabeth Raasholm Larby fra Endometrioseforeningen Norge fortalte sin sterke historie om livet med denne smertefulle sykdommen. 

Videre var det en politisk debatt der Hadia Tajik (AP), Kjersti Toppe (SP) og Anne Grethe Erlandsen (H) deltok. Tema var de ulike partienes løsninger på hvordan de skal jobbe med kvinnehelse politisk i den kommende stortingsperioden. 

Sanitetskvinnenes stand var godt besøkt, og mange besøkende fikk mer kunnskap om Sanitetskvinnenes arbeid på kvinnehelse.

Image
Politikerpanel fra Den store kvinnehelsedebatten: f.h. Hadia Tajik (ap), Anne Grethe Erlandsen (h) og Kjersti Toppe (sp).
Politikerpanel fra Den store kvinnehelsedebatten: f.h. Hadia Tajik (ap), Anne Grethe Erlandsen (h) og Kjersti Toppe (sp).
Regional debatt

Som et ledd i å få gjennom kravene, har Sanitetskvinnenes fylkesledere utfordret sine fylkesbenker gjennom regionale debattinnlegg i regions- og lokalaviser sammen med generalsekretær Grete Herlofson. I august og september ble rundt 20 debattinnlegg publisert i alt fra Bergens Tidende, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad til Gjengangeren, Tidens Krav og Nordlys. Interessen har vært imponerende. Dette er en sak som engasjerer bredt i de politiske miljøer og en rekke fylkespolitikere har meldt gjennom nye debattinnlegg at de vil støtte kravene, som Arbeiderpartiet, Høyre. Krf, Venstre, Rødt og SV.

Sanitetskvinnene gleder seg til å følge opp kravene og holde politikerne ansvarlige etter valget på det som er meldt inn gjennom disse debattinnleggene, under Arendalsuka og ellers i valgkampen. 

Faksimile regional debatt
Sanitetskvinnene sendte ut oppfordringer om å løfte kvinnehelse i politikken til de ulike fylkesbenkene.
LIKESTILLING I 2021 HANDLER OM KVINNEHELSE