gravid mage

Når du er gravid i et nytt land og skal navigere i et ukjent helsesystem, kan det by på smertefulle utfordringer. I dag eksisterer et tilbud for å bistå de alle mest sårbare kvinnene som skal bidra til å redusere uheldige fødselsutfall. Nå står ordningen i fare for å bli nedlagt.

Dette er et debattinnlegg skrevet av generalsekretær Grete Herlofson og prosjektleder for Flerkulturell doula og jordmor Marit Stene Severinsen i Norske Kvinners Sanitetsforening. En forkortet versjon av innlegget ble publisert i Klassekampen 9. juni 2021.

Selv om Norge er ett av verdens beste land å føde i, er vi ikke på topp når det gjelder å tilby likeverdige helsetjenester. For kvinner i særlig sårbare livssituasjoner, er det store utfordringene knyttet til det å skulle bli mor i Norge. Tenk deg at du føder ditt første barn på flukt og ingen hører dine rop om hjelp. Du og barnet overlever, men redselen og minnene bærer du med deg. Neste gang du er gravid, bor du i trygge Norge, men bærer med deg ubearbeidede traumer. Kvinner som lever i årevis med stor usikkerhet om de kan starte et nytt liv i Norge eller ikke, er ekstra sårbare. Vi hører historier om gravide som blir flyttet fra et asylmottak til et annet tett oppunder termindato. Og at kvinner uten oppholdstillatelse i frykt for store sykehusregninger vurderer å føde sitt barn hjemme uten kvalifisert fødselshjelp. Hvordan kan vi sikre at vi når alle gravide med likeverdige helsetjenester slik loven tilsier?

Overrepresentert med barseldepresjon 

Vi vet generelt at kvinner med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for å oppleve uheldige svangerskapsutfall, prematuritet og dødfødsel sammenlignet med kvinner uten innvandrerbakgrunn. En gravid som er født i et land utenfor Norge, har høyere risiko for at fødselen skal ende i keisersnitt, noe som kan være en større belastning på mor og barn. Tiden etter fødsel er også en spesielt sårbar fase for mange og det er derfor ikke overraskende at kvinner fra krigs- og konfliktområder er overrepresentert blant kvinner med barselsdepresjon.

Som velferdssamfunn bør vi ikke akseptere at noen kvinner, på grunn av ulike sårbarhetsfaktorer, har høyere risiko for fysiske og psykiske komplikasjoner i forbindelse med det å bli mor. Det er avgjørende at kvinnene opplever trygghet og har tilstrekkelig kjennskap til det norske helsesystemet. Heldigvis finnes gode tiltak som kan bidra for de som trenger det aller mest. Kvinner som har kort botid, lite sosialt nettverk og begrensede norsk kunnskaper kan få tilbud om flerkulturell doulastøtte. Dette gjelder selvfølgelig også for papirløse migranter. En doula er en fødselspartner som gir emosjonell og praktisk støtte til en kvinne og hennes partner under hele fødselsprosessen. En Flerkulturell doula har i tillegg samme språk og opprinnelsesregion som kvinnen som skal føde, og har selv erfaring med å føde på norske sykehus. Hun er til stede fra graviditeten til gjennom barseltiden og bidrar til å gi kvinnene mestringsfølelse.

Tilbudet kan forsvinne ved nyttår 

Flerkulturell doula-prosjektet er helsefremmende og forebyggende. Norske Kvinners Sanitetsforening har vært med på å etablere tilbudet som en veiviser inn i det norske helsevesenet. Nå er det kurset 80 kvinner som snakker mer enn 18 språk og som bistår kvinner som har fødeplass ved Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Helse Bergen, Stavanger universitetssykehus, Sørlandet sykehus, St. Olavs og Vestre Viken.

Tiltaket har siden høsten 2017 blitt finansiert av samhandlingsmidler, midler fra Stiftelsen Dam og Helsedirektoratet. Siste del av prosjektmidlene utløper ved årsskiftet 2021 og til nyttår kan det være slutt. Om det ikke kommer en bærekraftig finansiering på plass, legges tilbudet ned. Sanitetskvinnene ber om at dette skjer med en øremerket post i statsbudsjettet for å sikre et forutsigbart og likeverdig tilbud til de mest sårbare. Samtlige politiske partier er enige om at det er et viktig tiltak, nå venter vi på en garanti for videre drift.

For å oppnå en individuell svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, må de mest utsatte sikres tilpasset oppfølging. Først da vil vi kunne si at vi tilbyr en likeverdig omsorg for alle.

Profilbilde Marit Severinsen
Marit S. Severinsen,
Prosjektleder og jordmor
Profilbilde Grete Herlofson
Grete Herlofson
Generalsekretær, N.K.S.