Borgertog i Trondheim

I år fyller ikke bare Sanitetskvinnene 125 år, men mange av våre lokalforeninger fyller 125 år de og. I den anledning har leder av Trondhjem sanitetsforening, Hilde Gade, fått mulighet til å være hovedtaler under årets 17. mai-feiring i Trondheim. 

Profilbilde av Hilde Gade
Hovedtaler: Hilde Gade
Kjære Trondheims beboere!

I 1814 fikk vi vår egen Grunnlov. Først 19 år senere, i 1833, holdt Henrik Wergeland landets 1.offisielle 17.mai-tale. Dagen ble innstiftet som nasjonaldag i 1836. Flagget vårt, uten unionsmerket, fikk vi i 1893.

Like før Nord-Norge ble okkupert i 1940, talte Kong Haakon til folket den 17.mai på radio fra Bodø, og på en måte kan det sammenlignes med den digitale feiringen vi har nå, i dette 2. pandemiåret - som vi håper og tror blir det siste. Radio eller digitalt, det er uansett å tale til folket, som i et normalår ville ha feiret med flagg og musikk i gatene, aktiviteter, god mat og masse iskrem.

Kongen oppfordret folket til å stå sammen og ikke miste motet. Og han takket inderlig for den beherskelse og offervilje folk hadde vist, når de måtte se hjemmene og livsverkene sine bli ødelagt. Hans trøst til alle, var at vi sammen skulle klare å bygge landet opp igjen og bevare Norge fritt og selvstendig.

Dette er ord vi også i dag kan ta med oss!

I år fyller Trondhjem Sanitetsforening 125 år, og det er grunnen til at jeg - som leder- har fått æren av å tale i dag.

Hovedorganisasjonen vår Norske Kvinners Sanitetsforening er også 125 år. N.K.S. har mer enn 40.000 medlemmer og er Norges største kvinneorganisasjon.  N.K.S. ble startet den gang man trodde Norge skulle ut i krig. Bakteppet var at det ville bli sårede på begge sider som ville trenge hjelp. Heldigvis ble det ingen krig mellom Norge og Sverige, og andre samfunnsviktige oppgaver ble derfor prioritert.

Fanesakene våre er:

  1. Arbeide for likestilling, likeverdige helsetjenester og dermed for kvinners helse og livsvilkår, herunder kvinnehelseforskning.
  2. Bidra til en trygg og inkluderende oppvekst for barn og unge.
  3. Arbeide lokalt så våre lokalsamfunn er trygge og inkluderende for alle.

For oss er det avgjørende at det forskes mer på kvinners helse, fordi det er mange viktige forskjeller på kvinners og menns helse. Bare i år har vi bevilget 25 mill. kroner til slik forskning! N.K.S. startet i sin tid utdanning av sykepleiere, opprettet helsestasjoner for mor og barn, barne- og ungdomspsykiatriske behandlingstilbud, institusjoner for unge rusavhengige, tilbud for pårørende til rusavhengige, barnehager, spesialsykehus og mye, mye mer.

Vi har alltid forsøkt å arbeide på områder som den enkelte ikke kan ta hånd om alene og hvor samfunnet ikke har hatt tilbud. Når det offentlige har ønsket å overta driften, har vi med stolthet og glede gitt roret videre - og gått løs på nye oppgaver. Hele tiden har vi vært en frivillig part kommunene kan kalle til tjeneste når behovet er der, i krig, ved store sykdomsutbrudd/pandemier og i fredstid når ulykker skjer.

I solidaritet med kvinner utenfor Norge har vi opprettet en søster-organisasjon i Etiopia, hvor vår forening og Orkdal har felles fadderskap.

Sammen med mange andre frivillige lag og foreninger, har vi bidratt på ulike vis både i vanskelige år og i alminnelige tider. På mange måter utgjør alle frivillige noe av limet i det gode samfunnet vi vil at Norge skal være, og som grunnloven danner rammen omkring.

Foreningens slagord er følgende: «Årvåken, modig og likestilt».

Dette er ord som passer godt for oss alle – i fellesskap – og for hver enkelt av oss – nettopp i en tid som dette! Vi befinner oss fortsatt i en verdensomspennende pandemi – men vi øyner en slutt! Mye har forandret seg for nasjonene, og for det enkelte menneske, bare dette siste året.

Når samfunnet igjen åpnes opp, må vi være årvåkne – sammen – for å ta vare på de verdiene vi setter høyest i samfunnet vårt – passe på at de ikke skusles vekk – og vi må være modige og slippe nye ideer og tanker fram, slik at vi kan skape grobunn for gode levekår for alle og alt som lever – vi kan ikke og må ikke stenge oss inne - og tro vi kan løse de store utfordringene alene. Før kunne vi kanskje tenke lokalt eller nasjonalt, men slik virus ikke har grenser, må vi i mange saker arbeide på tvers av grenser, for å finne de riktige løsningene. Vi må anerkjenne både oss selv og andre. Vi må lytte og lære og bidra – og oppføre oss mot andre, slik vi vil at andre skal oppføre seg mot oss. Både i små og store sammenhenger.

Fattigdom skal bekjempes både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Om vi har ulik hudfarge, språk, standpunkter, legning, tro, funksjonshemminger, ja, så er det faktisk akkurat det vi trenger – mangfoldet som utfyller hverandre. La oss respektere oss selv og alle andre. Bli kjent med hverandre og lære av hverandre. Vi må være likestilt og nytenkende!

Vi må faktisk tenke annerledes – og alle kan gjøre noe.

Også i Trondheim øker antallet fattige barn. Det kan være ulike grunner til fattigdom, men felles er ofte arbeidsledighet/sykdom/uførhet/svak utdanning/familier med lite nettverk. Nye landsmenn som strever med traumer, språk, kultur og utenforskap. Dette må vi bry oss mer om. Det er alvorlig!

I løpet av det siste året har vi blitt kjent med det såkalte R-tallet, og vi har lært at det er om å gjøre å få R-en så langt under 1 som mulig.

Jeg vil gjerne introdusere det nye M-tallet!

M står for medmenneskelighet. Hvis vi alle klarer å vise omsorg og medmenneskelighet til flere enn 1 – så vil varmen, evnen og viljen til å bry seg, spre seg raskt – lokalt, regionalt og nasjonalt! Kanskje vi må gjøre en ekstra innsats for å øke M-tallet i bestemte områder med lav inkludering? Ett eksempel: Hvis du ringer en som trenger oppmuntring og går en tur med en annen som trenger å komme seg ut. Så blir disse to antagelig så glade at de bidrar med M til to personer hver.

Vet du hva – om det blir mange nok som har et M-tall på 2 – la oss anta det, så vil vi kunne nå alle de 8 milliardene som lever på jorden etter 33 ledd!  Alle mennesker kan ha fått hjelp /gode opplevelser og de som har hjulpet, gleden av å bidra. Det blir som en kjernefysisk eksplosjon! Som ren magi!

Uansett – det starter med hver enkelt – hva er ditt M-tall? Eller hva vil du M-tall ditt skal bli?

Det er slik sanitetskvinner tenker og arbeider. Hver enkelt kan gjøre noe – og det er smittsomt – og når vi går sammen, når vi langt og resultatet betyr mye for mange! Den som bidrar, sitter igjen med glede.

Å gi hjelp og å motta hjelp, kan være vanskelig, på samme måte som kommunikasjon er vanskelig.

Vil du vite hva alle mennesker trenger i livet sitt, som ikke handler om økonomi? Den amerikanske familieterapeuten Virginia Satir sa det så enkelt: Alle mennesker trenger å bli sett, bli hørt, bli forstått, få delta/bidra og bli tatt på/berørt. Mennesker trenger 8 klemmer daglig. For å utvikle seg – 12!

Vi kan være takknemlige for å bo i Trondheim og Norge. Vi har demokrati, vi har en klok Konge, folkevalgte politikere og gode fagfolk som legger energi i å tilrettelegge best mulig for alle. Vi stoler på myndighetene våre. Vi kan diskutere, vi tåler uenighet og at det blir gjort feil og fattet dårlige vedtak. Jevnt over har vi stor frihet og likhet for loven og vi kan si fra om urett. Vi har rett til å arbeide for forbedringer. Vi er heldige som betrakter dette som en menneskerett. Slik er det ikke for alle.

Trondheim og Norge vil gå videre som en god partner i det store arbeidet som må gjøres i felleskap – ta vare på hverandre, utrydde fattigdom, sikre naturen og benytte ressursene miljøvennlig.

Vi skal ikke glemme hva Arnulf Øverland skrev – «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!»

Jeg ønsker alle en god og annerledes nasjonaldag. Bruk den godt og gled deg over de små alminnelige tingene som hører festdager til. Selv om vi ikke kan gi hverandre den klemmen vi så gjerne skulle gitt – gi et stort smil så lenge. Si noen gode ord! Ikke glem M-tallet ditt!

Gratulerer med dagen!

Hilde Gade