Anne Spurkland

I koronapandemien har hele Norge blitt kjent med Anne Spurkland (61). Hun er kjent for å kunne forklare kompliserte ting på en enkel måte. I tillegg til å være immunolog, professor og forfatter, er hun sanitetskvinne og ivrig kakebaker.

Fotograf toppbilde: Annar Bjørgli.

Du har sikkert sett henne i TV-ruta eller i avisene det siste året der hun saklig forklarer kroppens immunforsvar og svarer på alle mulige spørsmål om koronapandemien. Immunolog Anne Spurkland har lenge vært opptatt av dette fagfeltet, men det siste året har hele Norge fattet samme interesse. Anne har svart på spørsmål fra journalister både tidlig og sent. – Det har nesten vært «nirvana» for oss forskere innen immunologifeltet. Plutselig ville «alle» vite mer om kroppens immunforsvar. Jeg har brukt ekstremt mye tid på å gi informasjon gjennom mediene, men så har det jo ikke vært så mye annet å bruke tiden på når kino, teater og annet har vært stengt, ler Anne. Den enorme interessen har gitt utallige spørsmål, noe som er samlet opp i boken «Frisk nok!» som kom i begynnelsen av mai i år. Boken har fått gode omtaler som en «no nonsense» håndbok om hvordan immunforsvaret virker og hva som påvirker det, som for eksempel søvn, mat og vaksiner.

Fikk finansiert forskning av Sanitetskvinnene

Hun ble kjent med Sanitetskvinnene da hun som ung søkte og fikk finansiering til sin forskning på midten av nittitallet. I dag sitter hun i Ekspertutvalg som gir en anbefaling til styret i Sanitetskvinnene om hvilke forskningsløp som skal få finansiering. – Det som er så bra med Sanitetskvinnenes forskningsarbeid, er at det satses mye på grunnforskning. I boken «Frisk nok!» avslutter hun med å si at vi er nødt til å betale for grunnforskning for å kunne svare på spørsmål vi ennå ikke har stilt. –Jeg er selv et eksempel på at grunnforskning er avgjørende for å kunne løse akutte problemstillinger. Når pandemien rammet Norge, var det takket være tiår med forskning mulig å svare på viktige spørsmål som kom over natten, sier hun.

Hun er opptatt av kjønnsforskjeller i forskning. –Det er understudert hvilke forskjeller det er mellom kvinner og menn også når det gjelder immunforsvaret. Eksempelvis vet vi faktisk ikke nok om hvorfor flere menn enn kvinner, dør av korona. Kanskje jeg skal sette i gang noe ny forskning på dette? smiler hun. Hun har alltid vært opptatt av ny kunnskap. Da hun ville bli lege, syntes faren det var bortkastet å studere medisin. Han var opptatt av matematikk og fysikk og ikke biologi som Anne. Hun vokste opp i et hjem der undersøkelse og læring stod høyt i kurs. Dette resulterte blant annet i eksperimentell kakebaking fra 7-8 års alderen. –Vi kalte det for «finne på kaker». Mens foreldrene våre sov litt lenger i helgene, lagde min søster og jeg alle mulige slags rare kaker. Det gikk ikke alltid bra, men det var mye moro og læring i det. Senere ble hun gift med en som ikke tålte mel og syntes stadig det var gjester som ikke tålte egg eller melk. Da gikk hun i gang med å utvikle oppskrifter uten disse ingrediensene og endte opp med å gi ut boken «Frie kaker» i 2011. - Boken er ikke bare laget med tanke på allergikere. Det kan jo hende en har lyst på noe godt en dag og mangler egg eller mel. Det går likevel an å lage gode kaker.

Sendte iskrem til Afrika

I ungdommen traff hun en som kort tid senere reiste til Afrika med Fredskorpset. Det gikk i brevskriving mellom Zambia og Bodø der Anne var i turnus. Seks uker tok postgangen tur-retur, noe Anne løste med å kopiere og nummerere brevene slik at de kunne holde styr på dialogen. Hun klarte til og med å få sendt to liter med hjemmelaget is til sin kjære. Kort fortalt: ved hjelp av en laboratoriefryser som frøs ned til -80 grader, emballasje som var til overs fra laboratoriet hun jobbet på og gode venner med plass i kofferten, sørget hun for at han fikk servert hjemmelaget is med appelsinlikør og sjokolade i landsbyen der han bodde i Zambia. En helt utrolig historie som sier mye både om Anne som person og starten på et langt forhold. Da de giftet seg noen år senere, stod den samme isen på menyen. I dag har paret to voksne barn og er bosatt i Asker utenfor Oslo.

Anne Spurkland rir på hest i Etiopia
Anne på en av sine mange reiser til Etiopia.
Stolt N.K.S. ambassadør 

Anne er stolt av hva Sanitetskvinnene gjør. Hun stiller opp som N.K.S. ambassadør i sosiale medier og oppfordrer andre også til å bli medlem. –Jeg har ikke så mye tid til å bidra som frivillig, men bidrar med det jeg har kapasitet til. For meg er det viktig at Sanitetskvinnene er en profesjonell helseorganisasjon som samtidig ser enkeltindividet. Dette fikk hun kjennskap til da hun ble kjent med en kvinne som kom til Norge fra Eritrea. Kvinnen praktiserte norsk i «Kvinneprat på tvers» i Oslo sanitetsforening og engasjerte seg etter hvert i en rekke frivillige aktiviteter i foreningen. Anne så hvor viktig Sanitetskvinnenes arbeid var for integreringen.

Etiopia har lenge stått Annes hjerte nær. Utallig reiser på kryss og tvers i det afrikanske landet og to adopterte barn derfra, har ført til et nært forhold til både landet og folket. Hun kan også gjøre seg greit forstått på amharisk som er det offisielle språket. –Det er grusomt det som skjer i Etiopia nå med pandemien og ikke minst de politiske urolighetene. Så snart ting roer seg, reiser jeg tilbake. Kanskje sammen med N.K.S.? Hun er godt kjent med arbeidet som Sanitetskvinnenes fadderforeninger gjør og ikke fremmed for å engasjere seg en dag når hun har bedre tid.

Anne er tvers igjennom et solid fagmenneske som brenner for mer kunnskap. Hennes evne til å kommuniserer tung fagmaterie på en lettfattelig måte, er kanskje hennes aller sterkeste kort. Hun ser sjelden på TV, men innrømmer at hun har vært fan av serien Grey’s Anatomy. –Ja, dette var noe jeg så sammen med barna mine. Vi kunne se episode etter episode på en og samme kveld når en ny sesong ble sluppet.

Neppe årlig koronavaksine

Hun er imponert over Sanitetskvinnenes frivillige arbeid over hele landet i forbindelse med praktisk hjelp til koronavaksineringen. På spørsmålet om foreningene bør være forberedt på at dette blir en årlig innsats fremover, er svaret nei. –Sannsynligvis ikke. Dette viruset forandrer seg ikke så mye som et influensavirus. Når en er vaksinert, har man en god beskyttelse i bunn. En kan fortsatt bli smittet, og kanskje litt syk, men mest sannsynlig ikke alvorlig syk. Men dette vet vi naturlig nok ikke helt svaret på ennå, men jeg tror ikke det blir nødvendig med årlig vaksinering av befolkningen, avslutter hun.