En gravid kvinne og en flerkulturell doula

Når du er gravid i et nytt land og skal navigere i et ukjent helsesystem, kan det by på smertefulle utfordringer. I dag eksisterer et tilbud for å bistå de alle mest sårbare kvinnene og som bidrar til å redusere uheldige fødselsutfall. Nå står ordningen i fare for å bli nedlagt.

Marit Stene Severinsen

 

I anledning den internasjonale jordmordagen 5. mai, skrevet av Marit Stene Severinsen, prosjektleder i Norske Kvinners Sanitetsforening og jordmor.

I dag er den internasjonale jordmordagen, og jeg sender en varm tanke og gratulasjoner til alle mine jordmorkollegaer. En varm tanke sendes også til alle de sterke fødekvinnene som vi må heie frem. Vi jordmødre er så heldig å få lose den gravide og hennes familie trygt igjennom svangerskap, fødsel og barseltiden.

Mange kvinner i lavinntektsland forbinder fødsel med fare for eget og det ufødte barnets liv, og tilgangen til kvalifisert fødselshjelp er essensielt. Selv om Norge er ett av verdens beste land å føde i, er vi imidlertid ikke på topp når det gjelder å tilby likeverdige helsetjenester. De aller fleste innvandrerkvinner trenger ikke spesielle tiltak i fødselsomsorgen, annet enn tolk ved behov. For andre innvandrerkvinner som er i særlig sårbare livssituasjoner, er det store utfordringene knyttet til det å skulle bli mor i Norge. Hvordan kan vi sikre at vi når alle med likeverdige helsetjenester slik loven tilsier?

Tenk deg at du føder ditt første barn på flukt og ingen hører dine rop om hjelp. Du og barnet overlever, men redselen og minnene bærer du med deg. Neste gang du er gravid, bor du i trygge Norge, men du bære med deg et ubearbeidet traume. Det er slik at en gravid som er født i et land utenfor Norge, har høyere risiko for at fødselen skal ende i keisersnitt. Dette kan være en større belastning på mor og barn, og et keisersnitt koster for øvrig dobbelt så mye for samfunnet som en vanlig fødsel.

Vi vet at kvinner med annen språklig og kulturell bakgrunn enn norsk, får mindre smertelindring. Tiden etter fødsel er også en spesielt sårbar fase for mange og det er derfor ikke overraskende at kvinner fra krigs- og konfliktområder er overrepresentert blant kvinner med barselsdepresjon.

Som velferdssamfunn bør vi ikke akseptere at noen kvinner, på grunn av ulike sårbarhetsfaktorer, har høyere risiko for fysiske og psykiske komplikasjoner i forbindelse med det å bli mor. 29 % av kvinner som føder har bakgrunn fra et annet land enn Norge. Vi vet generelt at kvinner med innvandrerbakgrunn også er mer utsatt for å oppleve uheldige svangerskapsutfall, prematuritet og dødfødsel sammenlignet med kvinner uten innvandrerbakgrunn.

Heldigvis finnes gode tiltak som kan bidra for de som trenger det aller mest. Norske Kvinners Sanitetsforening har vært med på å etablere tilbudet om fødselsstøtte gjennom ordningen Flerkulturell doula, som er et tilbud til kvinner i en svært sårbar livssituasjon. En flerkulturell doula har samme språk og opprinnelsesregion som kvinnen som skal føde, og har selv erfaring med å føde på norske sykehus. Hun kan dele sin erfaring, gi trygghet, være tilstede og bidra til å gi kvinnene mestringsfølelse. Videre er det viktig å være en veiviser inn i det norske helsevesenet. Målet med en Flerkulturell doulas tilstedeværelse, er blant annet å bidra til å redusere unødvendige keisersnitt. Det er også en god samfunnsøkonomisk investering.

Flerkulturell doula-prosjektet er integrering i praksis, det er helsefremmende og forebyggende. Nå er det kurset 80 kvinner som snakker mer enn 18 språk og som bistår kvinner som har fødeplass ved Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Helse Bergen, Stavanger universitetssykehus, Sørlandet sykehus, St. Olavs hospital og Vestre Viken.

Tiltaket har siden høsten 2017 blitt finansiert av samhandlingsmidler, midler fra Stiftelsen Dam og Helsedirektoratet. Siste del av prosjektmidlene utløper ved årsskiftet 2021 og til nyttår kan det altså være slutt. Om det ikke kommer en bærekraftig finansiering på plass, legges tilbudet ned. Sanitetskvinnene ber om at dette skjer med en øremerket post i statsbudsjettet for å sikre et forutsigbart og likeverdig tilbud til de mest sårbare. Samtlige politiske partier er enige om at det er et viktig tiltak, nå venter vi på en garanti for videre drift.

For å oppnå en individuell svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, må de mest utsatte sikres tilpasset oppfølging. Først da vil vi kunne si at vi tilbyr en likeverdig omsorg for alle.