Fire frivillige smiler og lager hjerte med hendene.

Da koronapandemien traff Norge hardt i mars 2020, stod Sanitetskvinnene klare med 3000 frivillige. Lokalforeningene var tett på behovene i lokalmiljøene og hadde samarbeidsavtaler med kommunene på plass. Etter et år er listen over bidrag i koronadugnaden blitt lang. Sanitetskvinnene har tross alt vært en beredskapsorganisasjon i 125 år!

Begrepet dugnad har lange historiske røtter i landet vårt og når krisen rammer, er det mange som vil bidra. Norge er i verdenstoppen over frivillig innsats og dugnadsånden er ekstra stor når det virkelig gjelder. Året 2020 viste hvor viktig det er å legge et godt fundament før krisen inntreffer. Da koronapandemien inntraff, hadde 320 av Sanitetskvinnenes lokalforeninger allerede signerte avtaler med kommunene gjennom omsorgsberedskapsgrupper. Når det formelle er på plass, er veien til handling kort. I tillegg kommer annen innsats som mange flere foreninger jobber med, som ivaretakelse av eldre, barn og unge, voldutsatte kvinner og innvandrerbefolkningen. Det er uendelig mange timer med frivillig innsats som er lagt ned:

Praktisk bistand ved vaksinering

Frivillige sanitetskvinner fra omsorgsberedskapsgruppene bidrar i den massive koronavaksineringen som pågår. Mange har god erfaring med den årlige influensavaksineringen og bidrar med praktisk hjelp slik at helsepersonell kan konsentrere seg om selve vaksineringen. Rundt 100 lokalforeninger er i sving med vakter i mottak, registrering, koordinerer parkering og passer på smittevern. Det aller viktigste er kanskje at de har tid til å prate og være der om en er bekymret eller har andre ting på hjertet. Enkelte steder med store avstander, som i Nord-Norge, har frivillige sågar bidratt med å kjøre folk til vaksineringen. Det er også foreninger som bistår på teststasjoner. Staten kan ikke og skal ikke fikse alt, i kriser må gode krefter spille på lag.

Image
Facebook-post fra Tønsberg omsorgsberedskap og deres innsats i koronadugnaden ifb vaksinering.
Omsorgsberedskapsgruppen i Tønsberg bistår med vaksinering i kommunen. Dette innebærer blant annet vakt, mat til helsepersonell m.m. Bildet er hentet fra deres Facebook-side.
Sydd smittevernutstyr

Da Sanitetskvinnene ble etablert for 125 år siden var det frykt for krig med Sverige og kvinnene satte i gang å produsere sanitetsmateriell. I 2020 kunne gamle kunster igjen hentes frem. Da ansatte ved sykehjem og helseinstitusjoner meldte ifra om mangel på munnbind og smittefrakker, satte frivillige i gang med å sy munnbind samt smittevernfrakker som skulle brukes ved opplæring i en tid med rasjonering på viktig utstyr.

Image
Flere frivillige syr munnbind
Frivillige sanitetskvinner i hele Norge var tidlig ute med å sy smittevernutstyr til både helsepersonell og lokalbefolkningen!
Besøksvakter på sykehjem

Mange sykehjem var stengt for besøk i lange perioder i 2020, noe som naturlig nok var en stor belastning for beboere som savnet sine nære og kjære. Da ansatte meldte at det var vanskelig å få organisert besøkene, stilte frivillige fra omsorgsberedskapsgruppene opp som besøksvakter. De kunne avlaste ansatte med å registrere besøkende, passet på smittevern og overholde besøkstiden. Og innsatsen var trygg for alle parter, også for de frivillige. «Det føles tryggere å være besøksvakt på sykehjemmet enn å handle på matbutikken», ble sagt av en frivillig i Trondheim.

Besøks- og ringevenner

For eldre hjemmeboende har det blitt mange lange dager med dystre nyheter. Og med stadig nye restriksjoner om å unngå besøk og arrangement, ble det også ensomme dager for mange. Der det var mulig, stakk frivillige innom for en prat på avstand, kanskje med en blomster- eller sjokoladehilsen. Mange sanitetsforeninger satte også i gang med ringerunder der frivillige ringte eldre medlemmer, eldre hjemmeboende og de som man tenkte ønsket en prat. Det skal ikke mer til for å lyse opp en tung dag.

Når en ikke kan møtes fysisk, kan digitale kanaler tas i bruk. I april 2020 inngikk Sanitetskvinnene et historisk samarbeid med Orkla for å styrke innsatsen rettet mot sårbare grupper. Som en del av dette kom det i gang to digitale tiltak for å lette hverdagen for isolerte eldre. Ved å dele ut såkalte Komp nettbrett, kunne pårørende og nettverk på en enkel måte snakke eller sende bilder og tekst via nettbrettet. Takket være midlene fra Orkla er det også etablert en side på Facebook kalt «Fellesskap for seniorer» for felles opplevelser som konserter, foredrag, lesestund og trim.

Image
Instruktør Elisabeth og "Besta" viser at trim er moro og bra for publikum på Facebook.
Instruktør Elisabeth Flo og "Besta" viser publikum at trim er gøy, sunt og lett å få til! Trimmen vises direkte på Facebook-siden Fellesskap for seniorer.
Levering av mat og medisiner til isolerte

Mange har måttet være hjemme i karantene uten muligheten til å handle mat eller hente medisiner på apoteket. Da bidro våre frivillige med leveringer til risikogrupper, som eldre og syke. Ofte ble det også en hyggelig prat på trappa, noe som ble satt stor pris på. Mange var bekymret etter å ha fulgt time etter time med dramatiske nyheter i aviser og på TV.

Image
En frivillig handler i butikken for de som ikke kan
Frivillige bistod med levering av mat og medisiner til isolerte eldre og andre som er utsatt for koronasmitte.
Matutdeling til utsatte familier

I 2020 gav Orkla fem millioner kroner til aktiviteter og varer til sårbare familier, isolerte eldre og voldutsatte kvinner. I 2021 ble samarbeidet forlenget med vareutdelinger i forbindelse med påske, sommerferie mm. Målet er å nå de som er ekstra utsatt av nedstengningen og smittevernsrestriksjonene.

Nærmere 6000 sårbare husstander, hovedsakelig barnefamilier, har per april 2021 mottatt mat- og hygieneprodukter fra Orkla. Det er videre delt ut midler til aktiviteter for sårbare barn og ungdom til utflukter som turer til badeland, vitenskapssenter, besøksgårder, kino og dyreparker. Tiltak for voldsutsatte kvinner ble prioritert i flere byer der det ble gitt tilskudd til en-til-en aktiviteter mellom kvinner i voldsutsatte forhold i regi av mentorordningen Ressursvenn. Det er også iverksatt fellesaktiviteter som yoga, matlagingskurs og sykurs i trygge omgivelser.

Image
Flere hundre Orkla-poser med mat og nødvendige artikler til hjemmet for de som trenger det
Et hav av Orkla-poser er blitt delt ut over hele landet. Nesten 6000 sårbare husstander har fått en Orkla-pose som inneholder produkter til både hygge og til det nødvendige i hjemmet.
Utstyr til hjemmeskole for sårbare barn

Takket være et langsiktig samarbeid med Egmont Fonden og ordningen En håndsrekning, har Sanitetskvinnene lang erfaring med å gi økonomiske støtte til barn som trenger det. I forbindelse med koronapandemien har behovet vært større enn noen gang. På grunn av situasjonen, fikk vi over en million kroner ekstra til å dele ut i fjor. En del av pengene gikk til skolerelatert utstyr som PCer, nettbrett, mobiler osv. i tillegg til utstyr som spill, sykler, ski, skøyter og klær. I løpet av 2020 ble det delt ut til sammen 3,8 millioner kroner og gjennomsnittlig beløp per barn var på i underkant av 4000 kroner.

All utdeling til sårbare barn i Sanitetskvinnens regi skjer i tett samarbeid med profesjonelle som jobber med barn som helsesykepleiere, barnevernskonsulenter osv. 

Aktivitetspakker for barn

Mange lokalforeninger har bidratt med aktiviteter rettet mot barn og unge som er spesielt utsatt under pandemien. Vi mottok ekstra midler fra Stiftelsen Dam til barn på krisesentre og barn i lavinntektsfamilier eller med permitterte foreldre. Over 500 barn mottok aktivitetspakker under den første nedstengningen, og mange foreninger gjennomførte alternative ferie- og fritidsaktiviteter for barn og unge som videreføres i 2021.

Image
Aktivitetspakker for barn fra NKS under koronapandemien.
Lokale sanitetskvinner pakket flere hundre poser fylt med aktiviteter og snacks for barn og ungdom.
Tilpasset informasjon til minoritetsbefolkningen

Sanitetskvinnene har bistått myndighetene med å produsere og spre nyttig informasjon om smittevern til innvandrermiljøer. Tidlig i pandemien ble det tildelt midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet til informasjonstiltak. Ved å lage koronarelatert informasjon på 15 ulike språk, bidro vi med tilpasset informasjon. Temaer som hvordan forhindre spredning av smitte, når barn kan og ikke kan være på skolen eller i barnehage og mye mer ble målrettet formidlet gjennom eksempelvis filmer. Igjen var det kontakten med innvandrerbefolkningen som var etablert i forkant av pandemien som satte oss i stand til å nå frem under krisen. Drammen sanitetsforening startet Helseambassadører, der flerspråklige frivillige sprer viktig helserelatert informasjon til sine nettverk. Tiltaket skal utvides til seks nye steder i Norge.

Image
En mor og et barn viser hvordan en skal vaske hendene ifb korona
Ulike videoer som viste nyttig og viktig informasjon ifb korona var blant det Sanitetskvinnene lagde for å spre nyttig informasjon til innvandrerbefolkningen.
Veiledning for pårørende innen rus og psykiatri

På veiledningssentrene for pårørende til rus og psykiatri, melder barn at de har fått tilleggsbelastninger som følge av koronatiltakene. Barn som allerede har det vanskelig med store ansvarsoppgaver i hjemmet, er nå i tillegg bekymret for smitte og at foreldrene skal miste jobben. Og statistikken viser at sentrene har hatt en økning i henvendelser fra barn. 164 flere og totalt 1040 barn under 18 år har benyttet seg av tilbudet i koronaåret 2020. Det er usikkert om dette er som følge av pandemien, men det som er sikkert, er at mange av veilederne har registrert nye utfordringer som følge av pandemien.

Ved begrensinger har kreativiteten vært stor for å finne alternative løsninger for veiledning. Noen steder har foreldregrupper møttes ut i naturen for å prate og barn har blitt samlet i parker og individuelle samtaler er gjennomført på tur. Personvernet er alltid godt ivaretatt, der de pårørende får selv velge om de vi snakke på telefon, videokonferanse eller møtes fysisk enten inne eller ute alt avhengig av hva smittevernreglene har tillatt.

Image
En av rådgiverne fra Veiledningssentrene på Zoom
Rådgiver og regionleder ved Veiledningssenter for pårørende i Midt-Norge, Karin Tuvmarken, på et Zoom-møte. I pandemien har flere samtaler blitt avholdt digitalt, også på telefon.
Frivillighetens koronalinje

Da Helsedirektoratet ba om hjelp til å opprette en koronalinje for spørsmål om pandemien og et sted å dele bekymringer, klarte Sanitetskvinnene sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen og LHL i løpet av 48 timer å få Frivillighetens koronalinje på beina. Etter tre måneders telefonvakt ble dette til 6500 samtaler. Og ikke en sint eller frustrert innringer. Frivilligheten viste tydelig hvor viktig det er å ha et supplement til stat og myndigheter, at naboen, en du kjenner som ikke har ansvar for tiltak svarer i den andre enden, lytter, veileder og forstår. Det er så viktig.

Image
En frivillig dame som snakker i telefon i forbindelse med frivillighetens koronalinje
En av Sanitetskvinnenes frivillige i Frivillighetens koronalinje. Et tilbud for å avlaste myndighetenes koronatelefon.

 

Ønsker du å engasjere deg som frivillig? Ta kontakt med May Britt Buhaug på MayBritt.Buhaug@sanitetskvinnene.no eller en sanitetsforening nær deg.

Du kan også støtte arbeidet økonomisk ved å bli medlem her!

Tekstbilde.
Våre ti viktigste bidrag i koronadugnaden - takk til alle som har bidratt!