Johann Olav Koss

Allerede som ung verdensmester, var Johann Olav Koss brennende opptatt av humanitært arbeid. Bonuspengene fra et av OL gullene, gav han til Olympic Aid, det ble starten på et langt og imponerende engasjement for barn og unge. Da henvendelsen kom fra Sanitetskvinnene om å gi kreftsyke Marius (15) en drømmedag, var svaret selvfølgelig ja.

De fleste kjenner Johann Olav Koss (52) fra en strålende skøytekarriere på nittitallet. Etter mange år i utlendighet, vendte han hjem i 2019. -Det lå i kortene at vi skulle flytte til Norge, og det passet nå med tanke på barnas alder, sier han. Sammen med kona Jennifer og fire barn under ti år, pakket han sammen et hektisk liv i Toronto og flyttet til Oslo. Et halvt år etter hjemkomsten slo koronaen til, og det meste ble som kjent snudd på hodet.

Marius sin drømmedag

Midt i en tid preget av strenge smittevernrestriksjoner, stilte Koss opp for å møte Marius gjennom Sanitetskvinnenes Min dag i dag. Dette er en ordning som lager drømmedager for barn som har det vanskelig. Marius er selv en ivrig skøyteløper, og møtte sitt idol etter en krevende kreftbehandling. –Det var veldig hyggelig. Vi møttes i Vikingskipet på Hamar, spiste lunsj med skøytelandslaget og snakket om trening, forteller Koss. For Marius  ble dagen en inspirasjon til å trene igjen etter sykdommen, og samme vinter satte han ny personlig rekord på flere distanser.

Etter et krevende sykdomsløp fikk skøyteløperen Marius (15) en drømmedag med sitt idol Johann Olav Koss gjennom Sanitetskvinnenes Min dag i dag.
Etter et krevende sykdomsløp fikk skøyteløperen Marius (15) en drømmedag med sitt idol Johann Olav Koss gjennom Sanitetskvinnenes Min dag i dag.
Gikk for gull – og barna!

Vi møter Koss på Skøytemuseet i Oslo blant montere med medaljer og pokaler, mange er hans egne. Da han vant olympisk gull på 5000 meter i 1994, dedikerte han gullet til de som hadde støttet ham på veien. I det  neste løpet bestemte han seg for å gå for barna han hadde møtt i Eritrea som Olympic Aid ambassadør. - I Eritrea, var det flere opplevelser som gjorde inntrykk. Det ene var en vegg med bilder av unge mennesker, som viste seg å være martyrer. Jeg tenkte at barna fortjente andre forbilder enn soldater. Det andre var at han observerte en gutt som virket å være den mest populære på lekeplassen. Etter hvert skjønte jeg at det var fordi han hadde en langermet skjorte som kunne gjøres om til en fotball slik at de kunne spille.

Som ung idrettsutøver skjønte Koss hvor mye positivt det ligger i å drive med lek og idrett. Og ikke minst skjønte han at land som Eritrea manglet det mest grunnleggende for å gi barna muligheter til lek og utfoldelse. Hans medaljebonus på 225 000 kroner for OL gullet på 1500 meter gikk til  innsamlingsaksjonen til Olympic Aid. -Min gave etter gullet var ekstremt personlig, jeg ante ikke effekten det ville ha på innsamlingen. For meg var det en ekstra motivasjon å tenke på da jeg gikk løpet, sier han. Etter at gaven ble kjent, tok innsamlingen helt av og endte på 80 millioner kroner!

Et fly med 11 tonn med utstyr

Det var starten på mange år med et stort engasjement for at barn og unge i fattige land skulle få drive med idrett. Olympic Aid var et norsk initiativ som Koss engasjerte seg i å videreføre til OL i Atlanta. For ham var det et viktig bidrag i tråd med de olympiske verdier. Ikke lenge etter Lillehammer satte han også i gang en folkeaksjon for å samle inn idrettsutstyr.  – Pengene som ble samlet inn til Olympic Aid gikk til sykehus og skoler, men ungene jeg møtte ønsket seg jo fotballer, legger Koss til. Igjen tok det helt av. Skolebarn i hele Norge samlet inn utstyr, flyselskapet Braathens Safe stilte med gratis flyfrakt av 11 tonn idrettsutstyr, og for å få til det måtte alle flysetene demonteres for å få plass til alt utstyret! – Det ble en viktig symbolsk handling for eritreerne. Over 100.000 mennesker samlet seg i gatene i hovedstaden Asmara da flyet landet. Dette var midt i en  tid med tørke, og landets president fremhevet hvor viktig det var å få en gave som gikk på mer enn det å overleve. At noen hadde sett  at de også hadde drømmer og interesse for idrett, legger Koss til.

Johann Olav Koss
Koss har helt siden ungdommen hatt et brennende engasjement for barn og unge.

Han var lenge på jakt etter en organisasjon som nettopp ville bruke leken og idretten som ramme for utvikling. Som medisinstudent, brukte han sommerferiene på å organisere studenter fra Idrettshøyskolen til å drive treneropplæring i Eritrea. I 2000  etablerte han sin egen bistandsorganisasjon. Right To Play sørger i dag for at over to millioner barn som lever i fattigdom får lek inkludert i hverdagen for å beskytte, utdanne og styrke barna slik at de blir bedre rustet for fremtiden. Han sitter fortsatt i styret, men har nå overlatt alt av driften til andre.

Fra Toronto til Oslo

Klokken nærmer seg 14.30 og Koss advarer om at barna kommer til å ringe på vei hjem fra skolen. Og så å si på slaget kommer den første telefonen. Det er datteren Anabelle (8) som ønsker å organisere et venninnebesøk. I sitt nye liv i Norge manøvrerer han farsrollen med å jobbe med idretten, ledelsesutvikling, og å utvikle selskaper innen bærekraft. I Toronto ble det lange arbeidsdager og mange timer i bil for å kjøre barna til  og fra aktiviteter. I Norge setter han pris på nærheten til naturen og tryggheten i samfunnet. – Kona og jeg snakket om det senest i dag hvor deilig det er å bare slippe ungene ut i gata.

For Koss var det aldri godt nok å bare være skøyteløper. Han ville bruke idretten til noe mer enn å bare vinne medaljer. Det å gjøre noe for andre, fikk han med seg hjemmefra. – Foreldrene mine jobbet som leger og hadde privat praksis i kjelleren. Dit kom det folk som trengte hjelp til alle døgnets tider. De var genuint opptatt av å hjelpe mennesker, og det har nok påvirket meg, legger Koss til. Nå er det han som skal bringe arven videre, og det er på høy tid å avslutte intervjuet. Barna ringer for fjerde gang og trenger hans fulle oppmerksomhet.

Johann Olav Koss sammen med Cecilia Skavlan som er fagkonsulent for barn og unge i sekretariatet og har ansvaret for Min dag i dag.
Johann Olav Koss sammen med Cecilia Skavlan som er fagkonsulent for barn og unge i sekretariatet og har ansvaret for Min dag i dag.