Generalsekretær Grete Herlofson.

Annerledesåret 2020 er bak oss, et år da ord som nedstenging, karantene og kohort og ble en del av vår hverdag. Sanitetskvinnene viste at beredskap, dugnad og omsorg ligger i vår ryggmarg, noe som kan spores helt tilbake til stiftelsen av organisasjonen i 1896. I 2021 fyller vi 125 år med feiring gjennom hele året. Forhåpentligvis kan vi samles igjen og gratulere hverandre med en klem. 

Av generalsekretær Grete Herlofson 

Det nye året blir også et annerledes år, men forhåpentlig annerledes enn 2020. I disse dager har massevaksineringen startet over hele landet, og frivillige Sanitetskvinner bidrar til gjennomføringen. I Østfold deltar lokale sanitetskvinner i vaksineringen sammen med kommunen. En dugnad der gode krefter spiller på lag for fellesskapet. 

 

Året for dugnadsånd og samarbeid

Året 2020 har vært et sanitetsår preget av samarbeid for å løse akutte oppgaver. I kriser trenger vi mennesker. 12. mars ble den historiske datoen da samfunnet ble nedstengt for å håndtere pandemien. Lokalt meldte våre omsorgsberedskapsgrupper seg til tjeneste til kommunene allerede før nedstengingen. Da helsedirektoratet ba om hjelp til å opprette en koronalinje for spørsmål om pandemien, smittevernstiltak og en sted å dele bekymringer, klarte Sanitetskvinnene sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen og LHL i løpet av 48 timer å mobilisere til Frivillighetens koronalinje. Etter tre måneders telefonvakt og 6500 samtaler ble innsatsen nok et bevis på hvordan frivillige organisasjoner er et viktig supplement og støtte for de nasjonale helsemyndighetene. Frivilligheten dekker en annen funksjon enn staten. Mens myndighetene måtte tåle kritikk og samtaler fra folk som var frustrerte og uenige, erfarte Frivillighetens koronalinje kun positive samtaler. Vi er der for hverandre når det trengs.

 

Det gjelder å være budd…

Det gjelder å være budd, sa vår grunnlegger Fredrikke Marie Qvam da hun etablerte organisasjonen i 1896. 2020 viste hvor viktig det er å legge et godt fundament før krisen inntreffer. Sanitetskvinnenes omsorgsberedskapsgrupper hadde før pandemien samarbeidsavtale med kommunen på 130 steder. I tillegg hadde vi overordnede samarbeidsavtaler med Politidirektoratet, Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap samt medlemskap i Landsrådet for Heimevernet. Da alarmen gikk i mars, tok det ikke mange timene før de første frivillige meldte seg. Bidraget i de mange lokalsamfunn har vært imponerende. Fra å arrangere utedørsdans for eldre og være besøksverter på sykehjem til å bistå med influensvaksinering og matutdeling. Når fysiske menneskemøter plutselig blir ulovlig, da må det tenkes nytt. Raskt kom erstatninger på plass som møter i digitale kanaler, en blomst eller oppmerksomhet på døra eller en prat på telefonen. 

Image
Dans på sykehjem april 2020

 

Åpnet opp for næringslivssamarbeid – sammen er vi sterkere

I mai inngikk Sanitetskvinnene et historisk samarbeid med Orkla til en verdi på fem millioner kroner for å nå ut til berørte grupper med utdeling av mat og hygieneartikler samt økonomiske støtte til aktiviteter. Målet var å gjøre hverdagen enklere for sårbare familier, isolerte eldre og voldsutsatte kvinner. Samarbeidet åpnet også opp for å skape digitale møter mellom isolerte eldre og deres kjære og eventuelt en frivillig. Ved å låne ut såkalte KOMP’er, en superenkel datamaskin, blir digitale møter mulig å få til når ingenting annet er mulig. Samarbeidet med Orkla har satt Sanitetskvinnene i stand til å nå ut til mange. Over 6500 barnefamilier som er særlig berørt av koronapandemien, har fått en ekstra oppmerksomhet i 2020. Vi er så takknemlige for at samarbeidet videreføres i 2021. Flere andre bedrifter, som KLP og Equinor, har bidratt med pengegaver til Sanitetskvinnenes arbeid. 

Image
Orkla poser September

 

Viktig informasjon til minoritetsmiljøer

Opplysning må først til, sa Fredrikke Marie Qvam da Sanitetskvinnene i 1896 gikk til kamp mot tuberkulosen. Sanitetskvinnenes utstrakte arbeid for minoritetskvinner ble i 2020 utvidet til å bistå myndighetene med å spre nyttig informasjon om smittevern i minoritetsmiljøer. Ved å lage koronarelatert informasjon på 15 ulike språk i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), bidro vi med tilpasset informasjon. Temaer som hvordan forhindre spredning av smitte, når barn kan og ikke kan være på skolen eller i barnehage, hvordan få tatt en koronatest og mye mer ble målrettet formidlet gjennom eksempelvis filmer. Igjen var det kontakten med minoritetsbefolkningen som var etablert i forkant av pandemien som satte oss i stand til å nå frem under krisen. 

 

Videreføring av ordinære aktiviteter 

Gjennom annerledesåret har lokalforeningene vært opptatt av å opprettholde sitt ordinære tilbud så langt det har latt seg gjøre innenfor til enhver tids gjeldende smittevernsregime. Igjen kreative mange løsninger. Kløverturer i skog og mark med god avstand og egen matpakke har blitt gjennomført gjennom hele pandemien. Mer enn noen gang var det viktig å samles, røre på seg og få frisk luft. Lesevenn for barn ble flyttet utendørs, Sisterhood gruppene møttes på zoom og aktivitetspakker ble delt ut til familier til påskeferien. Og mange har bidratt med betydelige økonomiske midler, som Stiftelsen Dam, Gjensidigestiftelsen, Royalstiftelsen, Bergesenstiftelsen, Egmontfonden og Sparebankstiftelsen. I tillegg har vi mottatt betydelige offentlige midler fra blant andre IMDI, BUFDIR, UDI og Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging (underlagt Justisdepartementet). 

 

Navnet Sanitetsforening nok en gang til sin rett
Da Norske Kvinners Sanitetsforening ble etablert i 1896 var det fare for krig med Sverige. Fredrikke Marie Qvam ønsket at også kvinner skulle få bidra til å forsvare landet sitt, selv om de ikke hadde tilgang til forsvaret. Det mange ikke vet, var at tanken opprinnelig var å etablere et kvinnelig Røde Kors som skulle bistå med sanitetsmateriell i tilfelle krig med Sverige. Men da  Fredrikke Marie Qvam, Randi Blehr og Gina Krog kom ut av møtet med den mannlige Røde Kors-ledelsen, valgte de heller å starte opp en egen kvinneorganisasjon. De fremoverlente kvinnene tok affære og satte i gang å produsere sanitetsmateriell. I 2020 kunne gamle kunster igjen hentes frem i foreningene. Da kommunene varslet om mangel på smittevernsutstyr i mars i fjor, satte foreninger i gang med å sy både munnbind og frakker. Ringen ble på en måte sluttet, men langt i fra avsluttet.

Image
Fredrikke Marie Qvam
Fredrikke Marie Qvam

Likestilling i 2021 handler om kvinnehelse

Koronadugnaden har bidratt til at Sanitetskvinnene har blitt enda mer synlige. Flere har fått øynene opp for det fantastiske arbeidet frivillige sanitetskvinner utfører hver eneste dag for trygge lokalsamfunn, for kvinners liv og helse og for en inkluderende og god oppvekst. Nå står organisasjonens 125-års jubileum for døren. På stiftelsesdagen 26. februar 2021 går avsparket for jubileumsmarkeringen og vi har valgt å benytte anledningen til å sette viktigheten av kvinnehelse på kartet. Fortsatt er det slik at vi i likestilte Norge ikke har likestilte helsetjenester. Sanitetskvinnene skal gjennom jubileumsåret sikre informasjon om manglende kunnskap om kvinnehelse og bidra med å skaffe finansiering til forskning på kvinnekroppen. I tillegg skal vi videreføre vår viktige rolle i å påvirke myndighetene til å utjevne forskjellene. Og vi kunne ikke fått en bedre opptakt. Høsten 2020 fikk Sanitetskvinnen YS’ likestillingspris som en annerkjennelse for vårt arbeid for kvinnehelse gjennom mer enn 50 år. Og en annen god start på jubileumsåret ble det med sentralstyrets tildeling av midler i desember på rekordhøye 25 millioner kroner til forskning på kvinnehelse. 
I 2021 starter også arbeidet med en ny NOU (offentlig utreding) om fremtidens kvinnehelse, et viktig arbeid der sanitetskvinnene har mye å spille inn.

 

Fra 1896 til 2021 – 125 år i tjeneste

Det blir et spennende jubileumsår! Med en nasjonal kampanje om kvinnehelse er målet igjen å sette kvinnehelse på dagsorden. Det skal etableres samarbeid med alle landets helsestasjoner og ambisjonen er å kunne gi en gave i form av kunnskap om egen og barns helse til alle kvinner som føder barn i jubileumsåret. 

Lokalforeninger vil markere jubileet på ulike vis gjennom året bla. med en kløverstafett som inviterer til gåtur og felleskap utover det ganske land. Det blir generasjonsfestivaler, jubileumsbok og helt sikkert mange bursdagskaker før det hele avsluttes på vårt landsmøte i Tromsø i september. 

Image
Kløvertur

 

En trist avslutning på annerledesåret

Helt på tampen av annerledesåret 2020 fikk vi nok en gang kjenne på hvor sårbare vi mennesker er. Leirskredkatastrofen i Gjerdrum viste i all sin grusomhet hva naturkreftene kan gjøre med hjem og menneskeliv. Våre tanker går til alle berørte av hendelsen. Sanitetskvinner fra den lokale beredskapsgruppen bidrar i skrivende stund med uvurderlig hjelp til hjelpemannskap og de berørte. Midt i grusomheten er det godt å tenke på at viljen er stor til å bidra når det virkelig gjelder. Vi trenger hverandre i sorg, sykdom og ulykke, men også hver eneste dag gjennom livets hverdager. Vi er hverandres nødvendighet. Mitt største ønske for 2021 er at vi igjen kan samles og gratulere hverandre med jubileet gjennom et håndtrykk eller en klem. At vi kan være samlet for å støtte hverandre i både stort og smått. I mellomtiden sender jeg en «digital klem» til alle dere som bidrar med stor hjerte og flittige hender. Enten som aktivt medlem, som heiagjeng eller som viktig økonomisk støttespiller. Sanitetskvinnene må være verdens mest handlekraftige og nytenkende 125-årig som jeg er utrolig stolt over å få være generalsekretær for!

God nytt sanitetsår alle sammen! 

Missing medieelement.
Image
doula
Flerkulturelle doulaer