Generalsekretær Grete Herlofson.

Forventningene var store til statsbudsjettet 2021 til regjeringens løfter og satsning på kvinnehelse. Skuffelsen er derimot stor når Regjeringen påpeker at det er viktig å ha kontinuerlig oppmerksomhet på kvinnehelse samtidig som budsjettet ikke setter ord til handling. Fortsatt er det sanitetskvinnene som er den største kvinnehelseforskningsaktøren.

Sanitetskvinnene var de første til å juble da regjeringen gjorde det kjent at det skulle komme en ny offentlig utrdning om kvinners helse (NOU). Forventningene var store til statsbudsjettet 2021 til regjeringens løfter og satsning på kvinnehelse. Skuffelsen er derimot stor når Regjeringen påpeker at det er viktig å ha kontinuerlig oppmerksomhet på kvinnehelse samtidig som budsjettet ikke setter ord til handling.


Fortsatt er det sanitetskvinnene som er den største kvinnehelseforskningsaktøren.t skulle komme en ny NOU om kvinnehelse. Den første på over 20 år. Men vi stiller oss undrende til at det ikke er satt av penger til arbeidet med NOUen og at den skal inkludere også menns særlige behov, omsatt i praktisk tjenesteutøvelse. Sanitetskvinnene mener det er viktig at denne NOUen holder fokuset på kvinners helse, kjønnsperspektiv og målet om likeverdige helsetjenester. Inkluderer vi menns helsebehov i utredningen vil den bli utvannet, da vi vet at det har vært en lang tradisjon i medisinen at mannen er normen, kvinnen er avviker.

Vi registrerer at det legges penger i budsjettet til å implementere de nye endringene i bioteknologiloven og til fødsel- og barseltilbudet. Dette støtter vi helhjertet, men budsjettet evner ikke å se at kvinners helse er mer enn «bikinimedisin».

Likeverdige helsetjenester

Likeverdige helsetjenester skal gjelde alle kvinner. I rapporten Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem fra Helsedirektoratet i 2020 kommer det frem at gravide kvinner med kort botid i Norge, lav helsekompetanse og kjennskap til norsk helsevesen, lite sosialt nettverk og begrensede norskkunnskaper som kan gi økt risiko for komplikasjoner under svangerskap, fødsel og barseltid. Flerkulturell doula er et konkret tiltak for mer likeverdige helsetjenester i Norge.

Norske Kvinners Sanitetsforening og Oslo Universitetssykehus supplerer i dag fødselsomsorgen gjennom prosjektet Flerkulturell doula. En flerkulturell doula er en støtteperson for kvinner i en sårbar livssituasjon og fungerer som en emosjonell og praktisk støtte for den gravide. Dette er en viktig brobygger mellom helsepersonell og en gruppe pasienter som tradisjonelt ikke synes og høres så godt i helsevesenet. Sanitetskvinnene har vært i kontakt med flere sentrale politikere som mener dette tilbudet er viktig å bevare. Dessverre har våre bestrebelser ikke nådd pengesekken, nå står vi i fare for at tilbudet med flerkulturell doula blir kraftig redusert.

Vold mot kvinner

Vold mot kvinner er et av våre største folkehelseproblemer. Et viktig ledd å i avdekke vold mot kvinner er under svangerskapskontrollen som utføres av jordmødre med alle gravide kvinne i Norge. De nasjonale retningslinjene forplikter jordmødrene til alltid å stille de vanskelige spørsmålene. Jordmorforeningen varslet om at de mangler 1000 jordmødre for å kunne gi god og viktig helsehjelp til alle gravide. Derfor er det positivt å se at øremerkede midler til jordmødre øker med 20 millioner. Dessverre er ikke dette nok for å sikre at vi får full jordmordekning. Vi må utdanne flere og skape gode arbeidsvilkår som gjør at de vil stå i arbeidet.

Eldre

Mange eldre har vært sosialt isolerte som følge av smittevernsreglene knyttet til pandemien. Derfor er det positivt at regjeringen vil at det skal bevilges et engangsbeløp på 60 millioner kroner til frivillige organisasjoner. Dette vil gi flere aktiviteter som gir eldre muligheter til deltakelse og gode fellesskaps-arenaer.

Bevilgningen er en del av innsatsområdene i tidligere stortingsmelding, Leve hele livet, som handler om at eldre skal muligheten til å leve et godt og aktivt liv, samt få tilbud om gode måltidsopplevelser.

Sanitetskvinnene er en av de organisasjonene som har slike tilbud til eldre, blant annet gjennom basisaktiviteten Kløvertur og prosjektet «Kanskje kommer Kongen» arrangerer vi utendørs aktiviteter og felles måltider, som også forebygger ensomhet og isolasjon.

Barnefattigdom

Andelen barn som lever i lavinntektsfamilier har økt bekymringsfullt de siste årene. Derfor er det gledelig å se et budsjett som tar et steg i riktig retning gjennom å øke barnetrygden. Allikevel mener vi at økningen bør gjelde alle barn og ikke utelukkende barn fra 0 til 6 år. Eldre barn fører til økte utgifter til mat, klær og utstyr. Ungdomstiden oppleves svært krevende hvis man er bekymret for familiens økonomi og opplever det som en barriere for å delta i lokalsamfunnet.
Under koronapandemien er situasjonen for mange familier forverret seg. Flere har måtte søke om sosialhjelp, det er derfor viktig at økningen også skal komme disse familiene til gode. Å leve med svak økonomi har store helsemessige konsekvenser. Det er derfor sentralt at det settes inn målrettede tiltak mot grupper som er spesielt sårbare. Det er svært positivt at det foreslås barnehageplass til alle barn som bor på asylmottak.

Det er bra at regjeringen øker satsningen på barn og unge. Et stort lyspunkt i budsjettet er 170 millioner til opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Det er helt avgjørende at det utvikles lavterskel tilbud i kommunene, dette har lenge vært et forsømt område.

Ideelle virksomheter

Sanitetskvinnene er en stor ideell aktør med over femti virksomheter innenfor helse- og sosialtjenesten. Vi har en lang tradisjon og historie med å se nye behov og tette hull der det offentlige ikke har strukket til. Vi er glade for at budsjettet har et fokus på innovasjon i helse og omsorgstjenestene. Stortinget har selv konkludert med at en viktig merverdi hos ideelle aktører er deres innovasjonsevne.  Men det er kun er de kommersielle som får tilgang til innovasjonsmidler. Dette er en konkurransevridning som motarbeider Stortingets vedtak om at de ønsker en økning av ideelle aktører fra fem til ti prosent. For at N.K.S. skal kunne hevde seg i konkurransen med kommersielle aktører er det en forutsetning at også våre ideelle virksomheter kan få tilgang til innovasjonsmidler hos Innovasjon Norge.

Nå begynner arbeidet med å sende inn våre innspill til de ulike komiteene på Stortinget. Sanitetskvinnene skal jobbe for å få et statsbudsjett med sterkere kvinneprofil.