Barnehagebarn spiser mat.

Matvaner etableres gjerne allerede i to til treårsalderen. - Dette er en viktig alder hvor noe av grunnlaget for helsen vår senere i livet blir lagt, sier førsteamanuensis Sissel H. Helland som har forsket på hvordan man kan få barn til å smake på ny og ukjent mat i barnehagen.

TEKST: SINDRE NORDENGEN FOTO: HOKUS POKUS BARNEHAGE I GRIMSTAD

Temaet for Sanitetens uke i år er «Spis med oss» og skal ha fokus på det å samles rundt et måltid for å fremme fellesskap, inkludering og sunt kosthold.

Portrett Sissel Helland
- Forskning indikerer at velsmakende mat og samhandling under måltidene er viktig i det gode liv, sier Sissel Helland.

Med støtte fra Norske Kvinners Sanitetsforening har førsteamanuensis ved Institutt for ernæring og folkehelse ved Universitetet i Agder, Sissel H. Helland, forsket på matneofobi og hvordan man kan få barn til å smake på ny og ukjent mat i barnehagen. – Matneofobi er en beskyttelsesmekanisme som er på topp mellom to og seks år, akkurat i den perioden da nesten alle barn er i barnehagen og det er i den perioden av livet de er mest skeptiske til å smake på ny mat.

Hovedsakelig beskytter matneofobi oss mot å spise ukjente matvarer som kan være farlig for oss eller gjøre oss syke. – Det er imidlertid individuelle forskjeller hvor mye frykt vi har for det ukjente, og de fleste av oss er både skeptiske og nysgjerrige på samme tid. Hovedutfordringen med høy skepsis til å smake på ukjent mat i dagens samfunn, der vi kan regne med at maten vi kjøper er trygg å spise, er at den kan gå utover barns matkvalitet ved å hindre dem i å spise en rekke sunne matvarer og at det er lite variasjon i maten de spiser, sier Helland og forklarer at en annen utfordring med mangel på matmot kan være avvisning av mat og konflikter, lek med maten eller manglende interesse for mat. – For omsorgspersoner som har et oppriktig ønske om å gi barn de beste forutsetninger for helse med sunne matvarer, kan måltidet være en maktkamp for å få barna til å smake eller spise.

Matvaner etableres gjerne allerede i to til treårsalderen, så dette er en viktig alder hvor noe av grunnlaget for helsen vår senere i livet blir lagt. – Vi ønsket derfor å studere sammenhenger mellom matneofobi og matinntak blant toåringer, noe som ikke har blitt gjort i Norden før. Vi fant at toåringer med høyere matneofobi, spiser sjeldnere fisk, grønnsaker, frukt og bær. Dette er viktige matvaregrupper som er en del av et sunt og variert kosthold, sier Helland og forklarer at de i tillegg utviklet et forskningsbasert barnehagetiltak, Barns matmot, for å utvikle barns smak og erfaring med forskjellige typer mat. – Flere barnehager testet dette over en tremånedersperiode.

Sanitetens barnehage i Mandal er blant dem som har tatt i bruk resultatene av forskningen til Helland, og har hittil fått gode tilbakemeldinger. – Dette er det vi håper på, at forskningsbasert mat- og måltidstiltak brukes av barnehager og videre at foreldre kan legge merke til at barna blir mer nysgjerrige på å smake forskjellige typer mat.

Image
Barnehagebarn prøver ny mat.
Sissel råder folk til å lage måltider med god atmosfære både hjemme og i barnehagen.

En dag ble det servert fiskegrateng og revne gulerøtter i sanitetens barnehage i Mandal. En av guttene i barnehagen setter seg ved bordet, ser på fiskegratengen og sier til den voksne ved siden av: «Jeg liker ikke sånt». «Åh, ikke tenk mer på det, det går fint», sier den voksne og sender maten til et annet barn. Den voksne og det andre barnet smaker på fiskegratengen og snakker sammen om det de spiser og synes det smaker godt. Andre voksne rundt bordet følger opp med å si positive ting om maten og det smitter over på barna. Gutten som signaliserte at han ikke likte fiskegrateng sitter stille og følger med. Så ser han på den voksne og sier: «Jeg liker gulerøtter». «Så fint», svarer den voksne og forteller at de har masse gulerøtter så det er bare å forsyne seg. Gutten spiser gulerøtter med stor fornøyelse mens han ser på fiskegratengen lenge. Den voksne legger merke til det, spør om han vil ha litt på tallerkenen og sier at han bare kan la være å spise det han ikke liker. Gutten forsyner seg forsiktig, smaker langsomt og utbryter strålende fornøyd at han likte det. – Dette eksempelet viser at barn som ikke blir presset til å smake på maten ofte velger å smake når ukjente matretter blir introdusert. Ellers har barnehagen med støtte i teori fra Hellands forskning valgt å servere samme meny i åtte uker av gangen for å skape forutsigbarhet og la barna bli kjent med de ulike smakene før nye introduseres, sier pedagogisk leder Marianne Mjanger.

Sanitetskvinnene nye forskningsstrategi, Kvinnehelse fra vugge til grav, legger blant annet vekt på at det er et mål å sikre synergier mellom relevant forskning og lokalforeningene. – Å gjøre N.K.S. kjent som forskningsaktør innebærer også en økt satsning på formidling av resultater som har betydning for egne frivillige aktiviteter, sier NKS forskningsansvarlig Elisabeth T. Swärd.

Helland ønsker derfor å videreutvikle de intervensjonene de har sammen med NKS og inkludere de sosiale aspektene rundt barnehagemåltidene. – Fordi vår forskning indikerer at velsmakende mat og samhandling under måltidene er viktig i det gode liv, sier Helland som råder folk til å lage måltider med god atmosfære både hjemme og i barnehagen. – God atmosfære er helt essensielt for å redusere frykten for ukjent mat. Det øker sjansen for at barn kobler maten til noe hyggelig og reduserer frykten for å smake. Unngå tvang og stress. Når voksne prøver å tvinge barn til å spise opp eller å spise visse matvarer, risikerer vi å forstyrre den naturlige læringsprosessen som er viktig for å utvide barns smakspreferanser.  

To barnehagebarn spiser.
- Under normale omstendigheter server den samme mat til alle og spis sammen. Barn lærer gjennom å observere andre, sier Sissel.

Regelmessige måltider er viktig. Under normale omstendigheter server den samme mat til alle og spis sammen. - Barn lærer gjennom å observere andre. Server barna både noe nytt og ukjent, og smak også på mye forskjellig mat selv. Ha realistiske forventninger til de første små smaksprøver og tålmodighet.

Server den samme retten en gang i uken i flere uker, barn trenger tid til å bli kjent med ny mat. – Ha respekt for at barn er forskjellige og at de har behov for å være selvstendige. De kan ganske tidlig spise mye selv, forsyne seg selv og vite om de er mette eller sultne. Hvis de ikke spiser så mye til ett måltid, vil de ta det igjen på et av de neste. Skap trygge, positive miljø for å bli kjent med en verden av spennende mat.

Med prosjektet Barns matmot er det utviklet og testet ideer for hva barnehageansatte og foreldre kan gjøre for å støtte barn i å utvikle sin egen smak og matmot. – Kvalitetssikret informasjon for omsorgspersoner er viktig, og midler fra NKS forskningsfond for barn og unge har bidratt til at dette er mulig.

Gratis etterutdanningskurs

Universitetet i Agder tilbyr gratis etterutdanningskurs for barnehagelærere starter i januar 2021. Denne videreutdanningen gir deg kompetanseheving slik at du kan legge til rette for varierte måltider i barnehagen i samsvar med nasjonale føringer.

For mer informasjon, se UiAs nettsider her.