Bilde av Benedicte Bjørnland

For direktør Benedicte Bjørnland i Politidirektoratet er Sanitetskvinnene gamle kjenninger.

Tekst: Jeanette Fagerli-Quaino, foto: Per-Åge Eriksen

Bjørnland er født og vokst opp i Sandefjord, og har god kjennskap til det flotte arbeidet til de lokale sanitetsforeningene.

– Jeg kjenner lokalforeningen, Fjorden Sanitetsforening, som holder til i Sandefjord, og det er jo en fantastisk sanitet. Der er det energi og masse stå-på-vilje. De er så flinke og synlige i Sandefjord. Jeg liker særlig godt EL-syklene med passasjersetet foran som brukes til å ta sykehjemsbeboere og andre med på tur. Så når helse og smittevern tillater det igjen kommer det til å bli et kjærkomment bidrag til de lokale beboerne på sykehjemmene i Sandefjord. Da vil det bli godt å komme ut igjen, sier hun.

I likhet med Sanitetskvinnene landet over, er også hun opptatt av hvordan pandemitiltakene påvirker livet til sårbare grupper, men primæroppgaven er å passe på at alle gjør som de får beskjed om i disse koronatider.

En utholdenhetsprøve

Da Benedicte Bjørnland var sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) var hun ansvarlig for å ivareta rikets sikkerhet. Som politidirektør er hun den øverste lederen for politi – og lensmannsetaten under koronakrisen, og passer på at vi overholder myndighetenes retningslinjer under pandemien.

– Det er første dag i koronaperioden at jeg sitter hjemme. Vi i politiets strategisk kriseledelse har vært på jobb hele tiden, og det har vært helt nødvendig. Vi har vært isolert i vår kontoretasje med masse håndsprit, avstand og de retningslinjene vi må følge, så det har gått greit. Og det er jeg takknemlig for. Det å sitte på hjemmekontor kan være krevende når det går over tid, kanskje særlig med barn som trenger både oppmerksomhet og undervisning, sier hun forståelsesfullt på telefonen fra hjemmekontoret i Sandefjord.

Selv er hennes egne barn voksne og har flyttet hjemmefra.

Sjefen over alle

Hun ukependler inn til arbeidsplassen i Oslo hvor hovedkontoret for politi- og lensmannsetaten i Norge holder til.
Det var ingen ting i Bjørnland sin oppvekst som tilsa at hun skulle studere juss, og gjøre karriere i politiet. Riktignok har det vært jurister i familien, men ikke på et par generasjoner.

– Det er jurister i familien, men det er tilbake til tippoldeforeldre, så det er ikke noe veldig nært som gjorde at jeg ble jurist. Men det var en uttalt forventning hjemme om at man måtte ta utdannelse. Det var viktig, selv om det ikke var et press, vil jeg si at jeg skjønte jo at det er lurt å skaffe seg en utdannelse. Juridikum var et åpent studium den gangen, jeg var ingen flittig elev på videregående, og jeg valgte juss litt av tilfeldigheter. Etter 3 avdeling syntes jeg det ble givende, og har aldri angret siden, forteller hun.   

Det har vært hard jobbing for politisjefen den siste tiden, særlig i de første ukene etter, og rett i forkant av at de mest inngripende tiltakene ble iverksatt i landet. Politidirektoratet skulle blant annet iverksette indre Schengen grensekontroll mellom Sverige, Norge og Finland. Det vil si å bemanne opp på hoved innfartsårene med til sammen over 80 grensepasseringssteder, en betydelig jobb for politiet.

Politidirektoratet har ansvar for politiet i de 12 politidistriktene og politiets særorganer, men ikke for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som er direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

– Vi er også i ferd med å tilsette 400 politiutdannede personell som skal bistå gjennom krisen, så dette har vært to store arbeidsoppgaver. Vi har satt stab, det betyr at som politidirektorat utgjør vi landets sentrale kriseledelse innenfor politiet. Det å stå i stab er en ekstraordinær situasjon hvor du trekker ressurser ut av linjen, og inn stabsfunksjoner, og det har også vært mye arbeid. Men koronaen er ikke en politikrise i den forstand at det er ikke vi som er den mest sentrale aktøren. Det er helsemyndighetene som har vær hovedaktør under koronapandemien. Som politietat har vi opplevd mestring – vi skal være varsomme med å konkludere, men slik det ser ut pr nå har vi håndtert nye oppgaver og kriseledelse godt. Så får evalueringer i ettertid vise om min vurdering er riktig, sier hun.

Bilde av Benedicte Bjørnland i politiuniform
Politidirektør Benedicte Bjørnland er sjef over alle politi- og lensmannsetater i landet.
Frivillighet

Norske Kvinners Sanitetsforening har i to år hatt en samarbeidsavtale med politidirektoratet. Politidirektøren har gjort seg mange tanker om de frivilliges rolle i koronakrisen.

– De frivilliges rolle i Norge i stort har en betydelig verdi, og under koronakrisen er det ulike initiativer i de ulike foreningene. Det er en periode som kan være krevende for mange, og kanskje særlig sårbare familier. Man erfarer isolasjon, permitteringer, bekymring for fremtiden med tanke på om jobben er der når man er gjennom krisen, og konsekvenser som det får for økonomien. Det er familier som tidligere kanskje har strevet, det kan være økt rusbruk, og det å se disse, det å kunne strekke ut en hånd på et eller annet vis, det mener jeg er viktig.
 Dugnadsånden blir viktigere enn noensinne. Vi er jo ikke sånn innrettet at alt kan finansieres av statlige midler, fortsetter hun.

Bjørnland har gjennom SOS-barnebyer hatt et fadderbarn i 15 år, men noe frivillig arbeid har hun ikke hatt tid til. Ennå.

– Ikke annet enn at vi samlet inn penger på barneskolen til frivillige organisasjoner, og det var spennende og fint. Selv om jeg ikke har brukt min fritid på frivillig arbeid, så vil jeg si at jeg alltid har verdsatt og støttet det når jeg har kunnet. Vi har fulgt fadderbarnet vårt, selv om det ikke på noen måte har fordret mye av oss, men det har vært viktig å vise egne barn at ikke alle har det like greit, samtidig som vi har bidratt til at et barn får en trygg og god oppvekst og utdannelse.  Jeg har ikke hatt tilstrekkelig tid og overskudd til å bidra som frivillig selv, lang reisevei og krevende jobber har gjort dette vanskelig. Kanskje byr det seg muligheter i fremtiden, avslutter hun.