Torsk som henger til tørk ute i snøen.

I gamledager var melk den viktigste kilden til jod, men i dag velger flere å spise plantebasert, som er svært positivt, men i noen tilfeller kan konsekvensen av å utelate visse matvarer være alvorlig. Jodmangel i svangerskapet kan gi hjerneskade hos barnet.

Tekst: Beate Østengen, master i samfunnsernæring.

Status i dag

Et plantebasert kosthold har en rekke helsemessige fordeler som lavere blodtrykk og lav forekomst av overvekt og livsstilssykdommer. Plantebasert mat er også bedre for klima og miljø. Vi lever i en digital verden hvor helseinformasjon fra sosiale medier og internett er lett tilgjengelig. Kostråd fra bloggere, og andre uten ernæringskompetanse, er kun noen få tastetrykk unna. Å velge bort enkelte matvarer fra et kosthold kan få alvorlige konsekvenser. Et eksempel er hjerneskade hos nyfødte ved for lavt jod inntak, og inntaket av jod går stadig nedover. Det er høyst alarmerende.

Jod i kroppen

På halsen ligger skjoldbruskkjertelen (thyroidea) som produserer hormoner. Den eneste funksjonen til jod er å inngå i disse hormonene som har i oppgave å regulere flere prosesser som utvikler kroppens celler. Den aller viktigste funksjonen er utviklingen av hjerneceller. Hormonene påvirker kroppens stoffskifte, og for lave og for høye nivåer av jod vil derfor gi stoffskifteforstyrrelser. Jodmangel gir en overaktiv skjoldbruskkjertel slik at den forstørres (synlig struma). Ekstrem jodmangel kan i verste fall utvikles til spedbarnsdødelighet, og gi alvorlig veksthemning og psykisk utviklingshemming hos nyfødte. Forskere varsler at ca. 50 % av nyfødte i Europa blir født med ulik grad av hjerneskade som skyldes lav jodstaus i svangerskapet.

Utsatte grupper

Nasjonalt råd for ernæring utga i 2016 rapporten Risiko for jodmangel i Norge – identifisering av et akutt behov for tiltak, der de konkluderte med en økning i forekomst av jodmangel i befolkningen. Særlig utsatte grupper er veganere, unge kvinner i fertil alder, gravide, fullammende, noen innvandrergrupper, eldre og personer med allergi, intoleranse eller sykdom som gjør at de må utelate meieriprodukter. Veganere utelater alt av meieriprodukter og fisk i sitt kosthold og eneste kilde til jod er i noen tilfeller tang og tare (ekstreme mengder jod, spises med forsiktighet). Globalt er jodmangel utbredt og mange innvandrere ankommer Norge med allerede utviklet jodmangel. I tillegg har mange en matkultur med få kilder til jod.

I norsk kosthold er det få matvarer som er rike på jod, og de beste kildene er mager saltvannsfisk, egg og meieriprodukter, men tiden vi lever i, og våre matvaner endres raskt og det er på høy tid at helsemyndighetene legger nye strategier for å sikre adekvat inntak av jod i befolkningen.

Jod historisk og veien videre

Jod finnes i varierende mengde i jordsmonn som påvirkes av klima og geografi. På 30-tallet var det store forskjeller i forekomst av struma (jodmangel) i Norge og det var særlig innlandsområder med lavt inntak av saltvannsfisk som var særlig utsatt. Melk fra kyr inneholdt noe jod, men det var ikke før på 50-tallet da kraftforet ble beriket med jod at forekomsten av struma falt drastisk. Globalt har jodering av salt redusert forekomst av alvorlig jodmangel og Norge er et av få land der dette ikke er lovfestet. Tradisjonelt har befolkningen i Norge drukket mye melk som har vært begrunnelsen for ikke å jodere saltet, men siden 90-tallet har inntaket bare gått nedover.

Nasjonalt råd for ernæring anbefaler tiltak som treffer hele befolkningen og særlig utsatte grupper, men som ikke utelukkende kun treffer de mest helsebevisste, samtidig skal risikoen for å innta for mye jod være lav. Jod-tilskudd anbefales til unge kvinner som planlegger graviditet, gravide og ammende, barn og voksne som ikke har melk og fisk i kostholdet, men Den norske mor og barn-studien rapporterer om for lite kunnskap om tilskudd i svangerskapet er tilstrekkelig ved moderat jodmangel. WHO anbefaler jodering av salt som det mest effektive tiltaket mot jodmangel. I Norge er jodering av salt frivillig for produsenten, et forslag er et påbud om å berike både bordsalt og salt brukt i matproduksjon. For å gjennomføre et slikt påbud kreves en rekke tiltak, lovendringer og overvåking for å sikre at resultatet er helsemessig trygt for befolkningen.

Kilder: Risiko for jodmangel i Norge – identifisering av et akutt behov for tiltak 2016, Nasjonalt råd for ernæring, Tidsskriftet for den norske legeforening, Den norske mor og barn kohortstudien 2019, The Krakow Declaration on Iodine 2018.

Oversikt over jodinnhold i norske matvarer hentet fra rapporten Risiko for jodmangel i Norge – identifisering av et akutt behov for tiltak, 2016. Informasjon hentet fra den norske Matvaretabellen 2015 og NNR 2012.

Matvare

Jodinnhold, ca. μg/100g

En vanlig porsjonsstørrelse

Jodinnhold ca. μg per porsjon

Andel (%) av anbefalt inntak i en porsjon

Jodberiket bordsalt

500

1 gram

5

3

Melk

20

1 glass (2 dl)

40

27

Fruktyoghurt

17

1 beger (150 g)

26

17

Hvitost

40

Til en brødskive (20 g)

8

5

Brunost

140

Til en brødskive (16 g)

22

15

Makrell

60

Til en middag (150 g)

90

60

Torsk*

120

Til en middag (200 g)

240

160

Oppdrettslaks

10

Til en middag (150 g)

18

12

Kaviar

85

Til en brødskive (15 g)

13

9

Makrell i tomat

75

Til en brødskive (40 g)

30

20

Egg

49

1 egg (56 g)

27

18

Springvann

0,2

1 glass (2 dl)

0,4

0,3

*jodinnhold i torsk har stor variasjon og kan variere ut ifra analyse