Lars Berrum, sykepleier og komiker, poserer i et speil med sykepleieruniformen på.

Det var Norske Kvinners Sanitetsforening som først begynte å utdanne sykepleiere i Norge. For ett år siden ble jeg medlem, da jobbet jeg som komiker. I dag jobber jeg som sykepleier.

Gjestespaltist i Fredrikke nr. 2: Lars Berrum (33), sykepleier og komiker.

Da jeg var ferdig med videregående skole hadde jeg lyst på et friår. Jeg følte meg fri, «friår» var noe jeg hadde hørt om. Det var et naturlig valg. Jeg var et levende eksempel på min generasjon, vi som fikk alt vi ville og hvor selvet var det som skulle dyrkes. Hadde det ikke vært for press fra mamma og pappa, hadde jeg dratt til Brasil for lære spansk. Der snakker de portugisisk svarte pappa og før jeg rakk å tenke meg om hadde mamma bedt meg om å ta en utdannelse. En utdannelse som gir jobb, fordi du vet aldri hva fremtiden bringer. Jeg gjorde det. Jeg ble sykepleier, og etter dette etablerte jeg meg som komiker. Jeg har aldri angret, i hvert fall ikke da koronaen kom til Norge.

Akkurat nå jobber jeg som sykepleier på en Covid-19 avdeling på Diakonhjemmet Sykehus. Det er 9 år siden sist. I 9 år har jeg fortalt mennesker jeg har møtt at jeg er utdannet sykepleier, men at jeg nå jobber som komiker. Nå jobber jeg som sykepleier, men jeg pleide å være komiker. Jeg elsker det. På mange måter så er jeg hjemme igjen, og dette er ene og alene på grunn av mine nye kollegaer. Jeg snakker da om sykepleiere som har disse unntakstilstandene, Norge i dag føler på, som hverdag. Det er disse som nå omstiller seg, står oppreist i situasjonen, mister sommerferien, sparer på smitteutstyr og i tillegg må bruke tid på opplæring av meg. Jeg er ikke dem, men jeg elsker å få lov til å være en del av dem. Jeg har oppnådd mye som komiker, men ingenting har gitt meg mer verdighet enn det å kalle meg selv sykepleier. Ikke visste jeg at da jeg var 18 år og jaktet på å forfylle selvet, så var det den «påtvungende» sykepleierutdannelsen som skulle være utslagsgivende 10 år senere.

Jeg tror min generasjon har lært mye av koronaen, dagens studenter har tilsynelatende allerede lært. Sykepleierstudiet har aldri hatt flere søkere. Jeg sier ikke at vi skal slutte å følge drømmen, eller ha foreldre som legger til rette for at barna skal få selvtillit til at de faktisk kan nå drømmen. Det jeg sier er at du kan følge drømmen, men ta deg en utdannelse først. En utdannelse som gir jobb, for du vet ikke hva fremtiden bringer. Jeg anbefaler sykepleierstudiet, og visste du at det faktisk var Norske Kvinners Sanitetsforening som startet den utdannelsen? Det visste ikke jeg.

Takk mamma, pappa og Norske Kvinners Sanitetsforening!