Grete Herlofson står inntil et tre.

Da statsbudsjettet for 2020 ble lagt fram ante vi ikke at året skulle bli preget av en pandemi som skulle endre hverdagen vår så dramatisk. Arbeidsledigheten er på det høyeste siden før andre verdenskrig og helsevesenet har blitt satt under et enormt press.

Av Grete Herlofson, generalsekretær N.K.S.

Sanitetskvinnene er blant mange aktører som har måtte tenke nytt og rette innsatsen vår for å bidra i den nasjonale dugnaden. Den første krisepakken som var rettet mot frivilligheten fikk mye kritikk for at kriteriene for å søke gjorde at mange ble holdt utenfor. Derfor er det en god nyhet at i revidert statsbudsjett ble det en endring i kriteriene og 300 millioner ekstra til kompensasjonsordningen for frivilligheten. Det er bra at man nå kan søke for tapte inntekter for billettsalg, basarer og mer. Likevel ser vi at minimumsinntekten som legger til grunn for kompensasjon er på 25 000 kroner og mange av våre lokale sanitetsforeninger har ikke en så høy inntekt i den perioden på tre måneder det gjelder. Sanitetskvinnene mener at alle lokalforeninger må kunne søke om tapt inntekt, selv om det er under 25 000 kroner. Det frivillige organisasjoner taper i inntekt, taper også lokalsamfunnene på.

Glassperler til kvinnehelse

Sanitetskvinnenes arbeid for mer penger til kvinnehelseforskning har ikke stanset under Covid-19 pandemien. I fjor varslet regjeringen sine seks løfter for bedre kvinnehelse og i år ble det varslet om at det skulle settes ned et utvalg for å jobbe med en ny NOU. Dette er en viktig seier for Sanitetskvinnene da vi har påpekt gjennom vår rapport Hva vet vi om kvinners helse at det er store kunnskapshull innen kvinnehelse, nærmere sagt halve befolkningen. Det er derfor skuffende å se at i revidert budsjett er det kun satt av fem millioner ekstra til kvinnehelseforskning. Totalt 15,5 millioner. Dette er smuler sammenlignet med hva andre forskningsprogrammer hos Norges Forskningsråd får som tresifrede beløp.

Regjeringen og helseministeren blir ikke trett av å fortelle om sin satsing på at vår helsetjeneste er pasienten helsetjeneste. Men gang på gang «glemmes» halve befolkningen. Fem millioner er et positivt signal, men noe særlig mer enn glassperler er det dessverre ikke.

De mest sårbare barna er de største taperne

Sanitetskvinner over hele landet jobber for at barn på asylmottak skal ha en bedre hverdag. Regjeringen bevilger 2 millioner kroner til aktivitetstilbud til barn på asylmottak i revidert budsjett. Det er jo selvfølgelig positivt med en økning. Men 2 millioner er ikke mye å skryte av i denne sammenheng. Fordelt på omtrent 700 barn samt kostnader til både transport, koordinering av frivillige og utgifter til mat/utstyr så er dette bare et lite plaster på såret for den ekstra tøffe perioden de nå ha vært igjennom.  I praksis så har barn på mottak ikke hatt et tilbud om aktiviteter i regi av frivillige de siste 5 mnd. Og dette er jo barn som allerede er svært sårbare. Sammen med stengte skoler og barnehager, samt stans i både asylintervjuer som innebærer både lengre ventetid i mottak har disse barna blitt utsatt for en stor tilleggsbelastning. Dårlig økonomi, svake nettverk og å være isolert sammen under dårlige boforhold kan bidra til at både fysiske og psykiske helseproblemer forsterkes.

I revidert budsjett kuttes det i alle poster som omhandler flyktninger med unntak av posten reiseutgifter som økes. Dette er reiseutgifter for de med avslag på søknad som skal sende til hjemlandet. Når det er så få mennesker som kommer og når det kuttes ytterligere i revidert budsjett bør regjeringen rette innsatsen mot å hjelpe barnefamilier i Hellas. Barna i Moria leiren lever under fryktelige forhold og Leger uten grenser har uttalt at Moria er «Helvete på jord» og «Verdens verste flyktningleir». Det haster med å evakuere barna fra Moria.

Retter søkelyset på overgrep mot barn på internett

Koronautbruddet har gitt et mer alvorlig risikobilde for seksuelle overgrep mot barn over internett. Regjeringen foreslår derfor å sette av 10 millioner kroner til politiets forebyggende innsats mot overgrep på internett. Det er positivt at regjeringen anerkjenner at problemet øker i omfang under pandemien. Barn og unge har alltid hatt en spesiell plass i Sanitetskvinnenes hjerte, derfor har også vi rettet oppmerksomheten mot skadelig innhold på internett for å sikre trygg og god oppvekst for barn.