En far holder hendene på sin kjærestes gravide mage.

Tirsdag 26. mai vedtok Stortinget en historisk endring i bioteknologiloven. Sanitetskvinnene som organisasjon støtter endringen med bakgrunn i vårt arbeid for kvinners livsvilkår, likeverdig tilgang til helsetjenester mellom kvinner og menn og for at kvinner skal få bestemme over egen kropp.

Endringer i Bioteknologiloven vil ha både motstandere og forkjempere. Vedtaket åpner for:
  • Assistert befruktning for enslige
  • Eggdonasjon
  • Tidlig ultralyd for gravide
  • NIPT-test

Sentralstyrets arbeidsutvalg i Norske Kvinners Sanitetsforening vedtok å støtte endringene i loven med bakgrunn i at kvinner skal få bestemme over egen kropp (NIPT og tidlig ultralyd), ha likeverdig tilgang til helsetjenester (tidlig ultralyd, NIPT og assistert befruktning), at kjønnene blir likestilt (eggdonasjon), og for kvinnehelsen.

Faglig enighet og styrking av det offentlige fertilitetstilbud

N.K.S. mener det er betryggende at det er en bred faglig støtte om de vedtatte endringene, og det er svært positivt at man gjennom dette forliket legger opp til en styrking av det offentlige fertilitetstilbudet. N.K.S. mener dette er justeringer av loven etter teknologiens muligheter. Justeringene vil bringe det norske lovverket nærmere det som er tillatt i Sverige, Danmark, Finland og Island.

Hva betyr endringene?

De store endringene er å tillate assistert befruktning for enslige, utvidet tilbud om tidlig ultralyd og tillate eggdonasjon. Dette er behandling som har vært tilgjengelig i årevis i mange land.

Assistert befruktning for enslige

Det finnes mange ulike familiekonstellasjoner i dag. Flere og flere kvinner reiser til utlandet for å få assistert befruktning. Med et tilbud til enslige som er likestilt med tilbudet par har i dag vil det være tryggere for kvinnene å få hjelp hjemme i Norge. Kvinner som reiser til utlandet blir selv ansvarlige for kommunikasjonen mellom klinikken og legene som følger dem opp i Norge. Dette blir en vanskelig situasjon for både legen og kvinnen da informasjon og kunnskap kan gå tapt. Dette gjør at behandlingen kan bli mangelfull og utrygg. Det blir også et spørsmål om ressurser, hvem som kan få barn eller ikke. Med denne endringen sikrer vi et likeverdig helsetilbud til alle enslige kvinner som ønsker assistert befruktning.

Tidlig ultralyd  til alle – Ikke lenger lommeboka som skal avgjøre

Kun kvinner over 38 år får tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet. Diskusjonen rundt tidlig ultralyd har fokusert på screening av fosterets kromosomavvik, men N.K.S. mener at diskusjonen også må utvides til å se de positive og helsefremmende sidene ved å kunne tilby tidlig ultralyd til alle gravide.

Tidlig ultralyd gir kvinner mulighet til informasjon om sitt eget svangerskap tidlig i forløpet. På denne bakgrunn kan kvinner ta informerte valg om svangerskapet og egen kropp. Det er et faktum at 90% av alle gravide i Oslo selv betaler for tidlig ultralyd, og over 70% av gravide i andre byer.

NIPT (en ikke-invasiv prenatal test hvor det gjøres en analyse av fosterets arvestoffer i en blodprøve fra mor) Dette har ikke vært tilgjengelig for kvinner under 38 år tidligere. På grunn av manglende tilgang i Norge har gravide med mistanke om misdannelse reist til Sverige for å få utført NIPT test.

En slik praksis utfordrer den grunnleggende rettigheten om likeverdige helsetjenester. Derfor er Sanitetskvinnene glade for at testen nå blir tilgjengelig for alle gravide kvinner, uavhengig av økonomi og ressurser.. Den enkeltes økonomiske situasjon må ikke hindre kvinners mulighet til å få viktig informasjon om sin kropp og helse.

NIPT skal tilbys kvinner som har rett til fosterdiagnostikk. NIPT kan påvise tilstander som likevel kan gi rett til svangerskapsavbrudd utover dagens ramme for fri abort, fordi noen av disse tilstandene er uforenelig med liv. NIPT-metoden er i dag treffsikre for noen sykdommer/tilstander men gir bare risikoberegning for andre.

Tidlig ultralyd vil kunne identifisere mange dødelige og alvorlige tilstander hos fosteret. Dersom en gravid kvinne får vite disse tilstandene i uke 18, så vil hun fortsatt ha mulighet til å ta abort da, som i uke 12. Det vil være bedre for alle parter om de gravide får informasjon og muligheten til å ta et valg med samme utfall tidligere, enn senere.

Debatten rundt tidlig ultralyd og NIPT testing blir ofte forbundet med screening for kromosonavvik og Downs syndrom. Men testen kan avsløre mange andre tilstander som kan være farlige for den gravide eller barnet i magen. Svangerskapsforgiftning er en tilstand som vil kunne bli avdekket tidlig i svangerskapet. Dersom en gravid får informasjon om at hun har svangerskapsforgiftning, som kan forebygges med medisiner, er det stor helsegevinst både for mor mor og barn at dette blir behandlet så tidlig som mulig i svangerskapet.

I de tilfeller det er snakk om flerlingssvangerskap, så er det viktig å oppdage dette så tidlig som mulig. Flerlinger kan dele morkake, eller ha hver sin morkake. Dersom flerlinger deler morkake er det hensiktsmessig og faglig viktig med tidlig og tett oppfølging gjennom kvinnens svangerskap i spesialisthelsetjenesten. Dette avdekkes tidligere i svangerskapet med tidlig ultralyd.

Eggdonasjon

I Norge har sæddonasjon vært tillatt i 90 år. Nå blir også eggdonasjon lovlig. Alle kvinner mellom 25 og 35 år kan donere egg, men ikke mer enn tre ganger. Kvinner må gjennom en psykologisk vurdering av om de er skikket, på lik linje med sæddonorer. Eggdonasjon skal skje uten press fra omgivelsene, og helt og holdent være kvinnens beslutning. Derfor skal donor være ukjent, og det skal kun være en nøktern økonomisk kompensasjon for donasjonen. Man kan med andre ord ikke donere egg til en søster eller venninne, men til en «eggbank» som fordeler eggene etter vurdering og prioritering av aktuelle søkere. Også som ved sæddonasjon har barnet rett til å vite biologisk opphav fra fylte 15 år. Denne grensen ble satt ned fra 18 år etter gårsdagens debatt på Stortinget.  Frem til i dag har norske kvinner reist til utlandet for å benytte seg av tilbud om eggdonasjon. Også her ser vi det går et klasseskille hvor de med økonomi til det har tilgang til eggdonasjon mens andre ikke har den muligheten. Eggdonasjon kan bidra til at kvinner som av ulike medisinske årsaker ikke kan bli gravide får drømmen om å bli forelder oppfylt.

Å ta pulsen på tiden vi lever i – modige og nytenkende

Det har skjedd en stor utvikling på bioteknologifeltet de siste tiårene. Det er 17 år siden det ble gjort store endringer i loven. Endringene som nå er vedtatt av flertallet på Stortinget er gjort ut fra et menneskelig hensyn. Kvinners tilgang til likeverdige helsetjenester og rett til å bestemme over egen kropp er kvinnehelse som Sanitetskvinnene i en årrekke har gått i front for. Dette er viktig for at kvinner og familier skal få ta det valget som er riktig for dem.