Barnehender som former en sirkel

I dagens koronasituasjon er det mange sårbare grupper som mister viktige tilbud for å kunne håndtere en ellers vanskelig hverdag.

– I likhet med de andre av N.K.S. sine Veiledningssentre, har også vi i Vest-Norge omstilt oss for å ta vare på de mest sårbare – nemlig barna, sier Unni Aase Selstø, daglig leder i Veiledningssenteret for pårørende i Vest-Norge.

N.K.S. Veiledningssenter for pårørende til mennesker med rus og psykiske lidelser er et gratis lavterskeltilbud. Pårørende kan oppleve store belastninger, og målsettingen til alle sentrene er å bidra til økt livskvalitet og mestring. Under andre omstendigheter så vil pårørende bli tilbudt gruppesamtaler og individuell samtale hos sentrene, men i dag vil dette stride mot helsemyndighetenes anbefalinger. Derfor har veiledningssentrene opprettholdt samtalene og veiledningen så godt de kan, men på telefon.

Solveig Fjermestad, Silje Arstein og Jannike Østenstad er tre av de ansatte ved Veiledningssenteret Vest-Norge som Sanitetskvinnene har tatt en prat med for å høre hvordan de har omstilt seg til dagens situasjon. Alle tre jobber mest med barn og ungdom som pårørende, hvor ulike utfordringer kan oppstå i alle aldre.

profilbilde av ansatte ved veiledningssenteret vest
Tre veiledere som jobber for barnas beste. Fra venstre: Solveig Fjermestad, Jannike Østenstad og Silje Arstein.

 

I en normal hverdag

I en tid før, men også etter korona pandemien, så vil veiledningssentrene tilby både gruppe- og individuelle samtaler. Alle veiledningssentrene er et gratis lavterskeltilbud, hvor de pårørende ikke trenger å bli henvist. Her kan de ta kontakt, så vil en veileder bistå så godt de kan.

– Vi tilbyr både individuelle samtaler med barn, men også gruppesamtaler. Som regel vil foreldrene til et nytt barn som pårørende kommer til informasjonssamtale først. I en slik førstegangssamtale får vi vite mer om barnas behov, opplevelser og hva foreldrene ønsker å oppnå med disse samtalene hos oss, sier Jannike Østenstad og fortsetter:

– I enkelte tilfeller så har ikke foreldrene pratet med barna om situasjonen hjemme, hvor søsken eller en annen forelder har psykiske lidelser eller er avhengig av rusmidler. Da kan foreldre få hjelp til hvordan de kan snakke med barnene om dette.

– Sammen med foreldrene blir vi enige om hva vi skal si til barnet. Hvordan vi kan snakke om følelser og hva de kan gjøre for at situasjonen skal bli bedre for familien, sier Solveig Fjermestad.

Veiledningssentrene skal nettopp det, veilede de pårørende i hvordan de kan mestre familiesituasjonen, og hvordan de kan få økt livskvalitet. Flere pårørende blir tryggere på hvordan de skal snakke med barna etter å ha snakket med veileder fra et av Veiledningssentrene. Foreldre lærer også av å være med barnet som er pårørende i slike samtaler. Sammen lærer de å snakke om de utfordringene de møter og hvordan snakke om følelser. Mye av den gode samtalen forsvinner i disse koronatider, når relasjoner blir basert på stemmen og ikke kroppsspråket.

Hvordan påvirker korona-situasjonen veiledningssentrene?

– Vi har sett en liten endring. Noen har avlyst samtaler, da de ikke ønsker å ta det over telefonen og ønsker å vente til vi åpner sentrene igjen. Det er også vanskelig å ha en samtale med barn på telefon, så vi ender ofte opp med å prate med deres foreldre om de utfordringene barna opplever, sier Fjermestad.

– Ettersom at vi er vant til å møte de pårørende i person, så har vi måtte ty til nye alternativer. Nå er det per telefon, men vi jobber med å få på plass videosamtaler. I tillegg bruker vi SMS med noen av ungdommene, da dette er en lettere måte å holde kontakten på, forteller Silje Arstein.

Når barn er pårørende i en ung alder, så er det vanskelig å holde på oppmerksomheten deres lenge. Som regel kan en samtale vare i rundt 15 minutter, men deretter må veilederne snakke med foreldrene til barna for å få mer informasjon om hvordan barna håndterer denne situasjonen. De ansatte ved Veiledningssenteret i Vest-Norge har også en dag hver i uke, som de holder langåpent. Dette er et initiativ for å kunne tilby aleneforeldre å ringe etter barna har lagt seg.

– Det er forferdelig trist å ikke kunne treffe barna fysisk. Slik situasjonen er nå så mangler vi blikkontaktene, og vi kan ikke lese kroppsspråket. Så vi mister en del der, men vi gjør så godt vi kan, sier Østenstad.

bilde av barn som leker på trampoliner
I en normal hverdag: Veiledningssenteret har av og til aktiviteter for barn som er pårørende. Her er de i en trampolinepark.
Har dere opplevd flere samtaler som følge av korona?

– Hittil har det helst vært noen av de vi skulle hatt på senteret, som nå har ønsket å fortsette samtalene på telefon. Jeg har også hatt telefon fra for eksempel en bekymret far som ikke bor med barnet sitt. Han engstet seg veldig for hvordan barnet hans hadde det nå med sin mamma som var psykisk syk, når barnet kun var hjemme med henne hele dagen, forteller Østenstad.

– Det er noen som har tatt kontakt med oss som sier at de kjenner på at det blir en anspent stemning i huset når hele familien har hjemmekontor og -skole. Disse kan ofte føle på et større behov for å prate, og noen pårørende bor alene og blir derav mer isolert i denne tiden. Da er det greit å ha et nummer en kan ringe for å prate med, sier Fjermestad.

Med tiden vil muligens flere familier tilpasse seg den nye situasjonen de står i, og merke mindre behov for samtaler utenom avtalte tidspunkter. Aleneforeldre merker at det er belastende å være alene med barn, hvis andre foreldre har hatt problemer med rus eller har psykiske lidelser. Det finnes likevel lysglimt også i deres hverdag.

– En mor ble oppringt av barnehagen sin, og ble spurt om hun ville at de skulle komme på besøk og passe på barna i to timer slik at hun kunne dra og handle mat og andre ting de trengte til hjemmet. Slike tilbud betyr mye også i en vanlig hverdag, men spesielt nå, sier Fjermestad.

Hvordan blir de pårørende påvirket av dagens situasjon?

– En av de voksne pårørende har tatt kontakt fordi han har vært bekymret for sin sønn som er rusmisbruker og som ikke har bankkort. Hvordan skulle sønnen få tak i gratis mat nå som så mye er stengt? Han var veldig bekymret for situasjonen ovenfor sin sønn, forteller Fjermestad.

– Ofte starter samtalene med korona-prat, sier Arstein og fortsetter:

– Vi bruker litt tid i starten på å snakke om hvordan det går i den nye hverdagen, og hvordan de pårørende håndterer dette. Dette er en situasjon hvor både pårørende og veileder kan fortelle om sine opplevelser, det er veldig spesielt. Det er fint, og vi kan stå sammen til tross for at det er over telefon.

– Det er en krevende tid hjemme for mange med både hjemmeskole og -kontor hvor alle i familien er hjemme på dagtid, i tillegg til å ha barn med ulike behov og utfordringer i familien som ikke tar pause i disse koronatider. Det er godt for foreldre at vi også tilbyr de støtte og veiledning når de trenger det i disse tider, og at terskelen for å ta kontakt med oss er lav. De sårbare barna og familier blir enda mer sårbare i disse tider, sier Østenstad.

Bekymret for barnas livssituasjon

– Det er en del risiko knyttet til koronasituasjonen vi befinner oss i nå. Mange barn er hjemme med foreldre som drikker når de kommer hjem fra jobb, hvor disse foreldrene nå har hjemmekontor eller er permitterte. Terskelen for å ta seg en øl er derfor lavere, og barna vil derfor oppleve karantenen veldig negativt, sier Arstein. 

– Jeg er bekymret for alle de barna som nå hverken har skole, fritidsaktiviteter eller oss på Veiledningssenteret å ty til. Det er vanskeligere å fange opp om de har det dårlig hjemme, og mange vil nok ha det verre nå, enn da de hadde andre aktiviteter på dagtid, sier Fjermestad.

Trenger du noen å snakke med?

Vi vet at mange vil oppleve utfordringer i hjemmet i disse dager, som ellers ikke har vært et problem. Både barn og voksne kan kjenne på det å trenge en å snakke med, hvis en er pårørende til en person med rus og psykiske lidelser. Ta kontakt med ditt nærmeste veiledningssenter som er tilgjengelig på telefon:

  • N.K.S. Veiledningssenter Øst-Norge: 40 03 10 93
  • N.K.S. Veiledningssenter Sør-Norge: 35 52 77 05
  • N.K.S. Veiledningssenter Vest-Norge: (Sandnes) 51 66 42 02, (Haugesund) 52 71 78 80
  • N.K.S. Veiledningssenter Midt-Norge: 45 14 21 44
  • N.K.S. Veiledningssenter Nord-Norge: (Alta) 95 72 32 62, (Bodø) 46 85 52 62